Slekt & Røtter

Min mors historie
.

Min mor ble født den 18. august 1919 i 1 Fountain Street i Banff. Hun ble døpt Jessie, men var hele sitt liv kjent som Janet blant venner og familie. Hennes far - George Gault (Dodie) - var fisker og arbeidet om bord i dampskøyta Inverboyndie. Han var 44 år gammel da mor ble født. Hans hustru Margaret (Maggie) Goodbrand var 38.

De giftet seg den 18 desember 1906 i Whitehills i Boyndie sokn - etter lysning utferdiget i henhold til sedvane for den etablerte skotske kirke. George var en ungkar på 31 år, Maggie var 25. Vitner var John Goodbrand (bror) og Janet Gault (søster).

Sammen oppdro de fire barn, 3 gutter og 1 jente. George var den eldste, født den 3. oktober 1908 i St. Catherine Street. Frank ble født den 29. desember 1909, også ham i St. Catherine Street, og Alick ble født den 9. september 1913 i 1. Fountain Street.

Høsten 1923 ble familien rammet av en tragedie. Min bestemor Maggie ble plutselig syk og døde den 10. oktober på Chalmers sykehus i en alder av bare 42 år. Dødsårsaken var blodstyrtning (haematemesis). Familien bodde da i sitt nykjøpte hus - "Primrose Hill" - på hjørnet av St. Catherine Street (nr. 45) og Campbell Street.

Min mor hadde nettopp fylt 4 år, og hennes eldre brødre var 15, 14 og 10 år gamle. Da min bestefar ikke var i stand til å ta seg av min mor, ble hun oppdratt av sin tante
Ann(ie), som var hennes mors søster. Tante Annie var da 53 år gammel og gift med James Bruce, som også var fisker. De hadde oppdratt 3 egne barn : James ("Cackie") Bruce (født 1901), John Goodbrand Bruce (født 1902) og Jessie Mair Bruce (født 1905). Familiene bodde tett på denne tiden i fiskerkvartalet Seatown i Banff, så i virkeligheten bodde mor bare noen meter unna sin far og brødre.

I 1927 slo tragedien til på nytt. Min mors to eldste brødre ble begge syke, og døde på kort tid. Først døde Frank den 10. mai 1927 på Chalmers sykehus. Dødsårsaken var nyrebekkenbetennelse (nephritis uraemia). Frank var bare 17 år og hadde nettopp fått jobb i postvesenet i Banff. Ett år senere, den 28 juli 1928, døde mors eldste bror George av den samme sykdommen. Han var da ennå ikke fylt 20 år.

Mor i Banff 1 Konfirmasjon Mor i Banff 2

Min mor begynte på skolen - Banff Academy - da hun var 6 år gammel, og gikk der til hun var ca. 14 år. Hun var flink på skolen, spesielt i fagene regning (arithmetics) og fysikk (science). Det siste året på skolen (1932) kan vi av karakterkortet hennes se at fraværet økte, og at hun nesten ikke var på skolen den tredje og siste terminen. Sannsynligvis var det mer behov for hennes arbeidskraft hjemme. Mor fortalte at hun alltid måtte hjelpe andre med leksene etter at hun var ferdig med sine egne, og at hun syntes det var trist å måtte slutte på skolen.

20. desember 1934
The Education Committee of Banff County Council.
David MacKenzie, MA, Rector of Banff Academy.

Janet Gault har fått undervisning på denne skolen, og sluttet i juni 1933, etter å ha fullført 2 år i videregående avdeling. Hun var en elev med gode evner, og med førsteklasses karakteregenskaper og vandel, og utmerket seg særlig ved stor flid og pålitelighet.

David MacKenzie, MA
Rector

Min mor startet nå sin yrkeskarriére. Hun hadde tatt vare på alle gamle vitnemål og attester fra denne tiden, så jeg vil forsøke å rekonstruere hennes karriære så nøyaktig som mulig på grunnlag av disse. Som man kan se av fotografiet under, må en av hennes første jobber ha vært som butikkassistent hos Baker og Conditor Wilson Ross (mor til høyre i bildet).

Senere fikk hun jobb i frø- og blomsterhandelen Cook's Seed Stores in 63. High Street. Her er attesten hun fikk da hun sluttet i april 1937 :

Banff, 10.april 1937

Frøken Gault har vært ansatt hos meg i over to år. Frøken Gault er svært effektiv, dyktig i sitt arbeid, ærlig, intelligent, tjenestevillig og har et godt humør. Hun slutter etter eget ønske, og jeg har ingen betenkeligheter med å gi frøken Gault mine beste anbefalinger.

Robert Cook

Mor begynte nå å arbeide som tjenestepike på Queen's Hotel i Aberdeen. Her er hennes slutt-attest :

3. august 1938
Queen's Hotell
53 Queen's Road
Aberdeen.

Dette er en bekreftelse på at Jessie Gault har vært ansatt her i 18 måneder. Hun har vist seg å være en svært dyktig tjenestepike, og har alltid vist stor interesse for arbeidet. Ærlig, ryddig og tjenestevillig. Jeg kan anbefale henne som en god tjenestepike. For flere detaljer kan undertegnende kontaktes.

Vennlig hilsen
James McWilliam

Hennes siste ansettelse før krigen brøt ut var i et privathus i Aberdeen. Her er hennes anbefalingsbrev :


9. april 1940

Frøken Janet Gault har vært ansatt hos meg som tjenestepike i 1 1\2 år. Hun har en behagelig framferd, er ærlig og tjenestevillig, og er dyktig i sitt arbeid. Under oppholdet hos meg fikk hun betydelig erfaring med vanlig matlagning.

62 Carden Place
Aberdeen
Mrs. M. B. Brebner

Under krigen var min mor ansatt i NAAFI (Navy, Army and Air Force Institutions = Marine, Hær og Luft Forsvars Stiftelsen), og arbeidet som kantinebestyrer på Luftforsvars-basen i Lossimouth. Hun leide rom hos Mrs. McKenzie, Heather Cottage, Miltonduff, Elgin.

Jeg vet ikke når, hvor eller hvordan mor og far møttes for første gang. Far var stasjonert flere steder under krigen. Først var han stasjonert i Dumfries i sørvest Skottland. Deretter flyttet han til Callandar nord for Stirling, men høsten 1942 oppholdt han seg i Dingwall i nordvest en periode før han dro tilbake til Callandar. Dingwall (Tingvoll på norrønt) lå ikke langt fra Elgin, så kanskje har de truffet hverandre på en privatfest eller en pub i Elgin ? Min mor hadde tatt vare på to av kjærlighetsbrevene hun mottok fra far under krigen. Det første er datert den 14. februar 1943. Det er skrevet og postlagt på Brahan Castle, Dingwall. Det fremgår av brevet at de allerede hadde brevvekslet med hverandre en stund - kanskje fra julen 1942 ? Her er et utdrag fra fars brev :

"Jeg skal være så glad når krigen er over, Janet. Jeg er så fryktelig trøtt av å være i hæren og gjøre de samme tingene dag ut og dag inn. Jeg kjeder meg. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til, og jeg lengter tilbake til sjømannslivet. Men jeg vet at ting vil forandre seg når jeg treffer deg og kan være sammen med deg igjen, for jeg savner deg så mye kjæreste .."

Det andre brevet fra far til mor er ikke datert, men det må ha vært skrevet i begynnelsen av februar 1944. Det er et frierbrev. Min far spør om hvordan det gikk etter besøket hos legen, så jeg regner med at mor var gravid med deres første barn Nancy Asora. Jeg regner med at mor ga far et positivt svar. Min far fikk permisjon fra hæren fra 12 - 29 februar 1944. De giftet seg den 15. februar 1944 i High Church i Elgin. Far var da 28 år gammel og mor 24. De giftet seg i sine uniformer, og forlovere var Annie Shand og Walter Pickering.

Mor tok også vare på alle gratulasjons-telegrammene de fikk til bryllupet fra familie og venner. Her er noen av dem :

"Wishing you all the best in your future happiness".
Love Kitty.

"A Gault less, an Andersen more, may there be Andersen
galore !"
NAAFI Staff. St. James Canteen, Lossimouth.

"May all your spuds be golden wonders".
Love Old NAAFI Staff.

"To Jenny. Wishing you all the happiness in the world".
Syd & Adam

Den 24 juli 1944 ble deres lille datter Nancy Asora født. Hun ble oppkalt etter min fars søster Nancy. Hun kom til verden kl. 9 på kvelden i 63 Castle Street i Banff, og ble døpt den 9. oktober. Min far var ennå stasjonert i Callander, men jeg regner med at han besøkte min mor og den lille datteren sin så ofte han kunne. Dessverre ble deres felles lykke kortvarig. Nancy Asora pådro seg en alvorlig lunge-infeksjon ut på vinteren, og døde av akutt lungebetennelse den 22. desember samme år. Den julen må ha vært grusom for mine foreldre, fylt av sjokk, sorg og usikkerhet.

Krigen nærmet seg slutten. Min far dro tilbake til Norge på sensommeren 1945, og senere utpå høsten fulgte mor etter. Den 11. oktober 1945 sender hun følgende telegram til min fars søster Nancy :

"Drar fra Skottland på mandag den 15. oktober med SS Kong Dag. Vær snill å informere Hilding. Vennlig hilsen Janet Andersen."

Det må ha vært et stille første møte, da min mor verken snakket eller forsto ett ord norsk, og min tante ikke forsto eller snakket engelsk. Jeg vet ikke hvorfor ikke far var der for å møte henne, men antakelig ble han forhindret av et militært oppdrag, da han jo ennå ikke var permittert fra hæren.

Jeg antar at min mor må ha følt seg svært ensom i perioder i det lille huset på Greåker-fjellet. Litt etter litt plukket hun imidlertid opp noen norske ord og fraser. Hun fortalte meg at hennes svigerfar var svært snill og tålmodig, og at de etter hvert fikk kjempegod kontakt med hverandre. Forholdet til svigermor var imidlertid mer anstrengt. Snart meldte mor seg inn i den Engelske klubben i Fredrikstad, og bygget snart opp varige vennskapsforhold med andre kvinner i samme situasjon. En av disse vennene var "tante Tilly" fra Canada. Hun bodde i nærheten av mor på Greåker, og var med på å gi mor håp og styrke i den første vanskelige tiden.