Mynter under soldatkeiserne og militærdespotiet,
AD 235 - AD 284.

Soldatkeisernes tid begynte i realiteten ved Commodus' tronbestigelse i AD 180. Etter dette ble Senatets stilling gradvis svekket, og keiserutnevnelsene lå i praksis i hendene på legionene som voktet rikets grenser. Septimius Severus måtte nedkjempe tre rivaler, som alle var utnevnt av sine respektive legioner, før han kom til makten. Etter ham fulgte sønnen Caracalla og hans to fettere Elagabalus og Severus Alexander. Under store deler av det Severiske dynasti var det i realiteten de sterke syriske kvinnene som regjerte - Julia Domna, Julia Soaemias, Julia Maesa og Julia Mamaea. Etter at sistnevnte ble myrdet sammen med sin sønn Severus Alexander i AD 235, innledes et av de mørkeste kapitler i Romerrikets historie. I løpet av de neste 50 årene utnevnes det over 40 keisere, og av disse blir flere drept av egne tropper enn av fiender eller motkeisere. I dette halve århundret raser det en uavbrutt kamp for forsvaret av grensene i nord og øst. Imperiet blir ikke lengre styrt fra Roma, men fra hærens hovedkvarter. For å være enda mer presis lå makten hos massen av menige soldater. Soldatene tok ikke imot ordre fra noen lengre enn det passet dem.

Den som sto bak opprøret mot Alexander Severus og moren Julia Mamaea var offiseren Maximinus Thrax, en bondesønn fra Thrakia. Han vant soldatenes gunst, var en skikkelig rå og brutal krigertype, og ble raskt svært populær. Maximinus regjerte i tre år og ble den første romerske keiser som aldri satte sin fot i Roma. Regimet hans ble etter hvert preget av en ubarmhjertig råhet, og det ulmet ute i provinsene over det høye skattetrykket han la på sine undersåtter. En gammel adelsmann ved navn Gordian ble mot sin vilje utropt til keiser i provinsen Afrika, og sammen med ham sønnen Gordian II. Han var en lærd og elskverdig mann. Begge ble imidlertid drept etter kort tid. I Italia var det brutt ut nye uroligheter, og Senatet utnevnte to av sine egne medlemmer - Balbinus og Pupienus - til motkeisere mot Maximinus. Disse allierte seg med barnekeiseren Gordian III, sønn av Gordian II. Dermed var det en periode ikke mindre enn fire keisere i Romerriket - akkurat som etter mordene på Nero (AD 69) og Commodus (AD 193). Maximinus ble til slutt myrdet av sine egne soldater som gjorde mytteri mot hans brutale regime. Sønnen hans led samme skjebne.

Den unge Gordian III ble også til slutt myrdet etter seks år på keisertronen (AD 244). Han ble etterfulgt av nok en afrikaner - Philippus Arabs (Filip Araberen). Hans far var høvding for en beduinstamme. Filip var en dyktig soldat og avanserte raskt til gardeprefekt. Under Filips regjeringstid feiret Roma sitt 1000-års jubileum - det var den 21. april 248. Denne begivenheten er behørig markert med myntutgivelser. Filip regjerte i fem år. Listen over de militærkeiserne som gjorde seg mest bemerket etter dette ser slik ut:

Decius
Trebonianus Gallus
Valerian
Gallienus
Claudius Gothicus
Aurelian
Tacitus
Probus
Carus og Carinus
AD 249 - 251
AD 251 - 253
AD 253 - 260
AD 253 - 268
AD 268 - 270
AD 270 - 275
AD 275 - 276
AD 276 - 282
AD 282 - 284

Carl Grimberg skriver om denne tiden i sitt berømte historieverk Menneskenes liv og historie (Bind 6, s. 252):

Tidens økonomiske elendighet avspeiler seg i en nesten uavbrutt kvalitetsforringelse av keiserens mynt - et regulært keiserlig falskmyntneri. Pengeverdien sank katastrofalt. På to-tre generasjoner gikk den ned til knapt to prosent av den opprinnelige. Valutakatastrofen førte naturlig nok til nedgangstider for handel og industri. Den dårlige mynten hadde folk ingen tillit til - og snart gikk folk for det meste over til å bytte varer mot varer. Ja, selv staten lønnet arbeidere og soldater med naturalia. Det som fant sted, var en tilbakegang fra pengehusholdning til primitiv naturalhusholdning - med alle de ulemper som følger med et slikt tungvint økonomisk system.

Den nye myntvaløren - antoninianus - som ble innført under Caracalla som erstatning for AR denarius ble stadig mer svekket utover på 200-tallet. Sølvinnholdet i myntene - og størrelsen - ble gradvis redusert. Mot slutten av Gallienus' keisertid var det kun et tynt sølvlag igjen, utenpå en kjerne av kobberlegering. Omkring AD 273 gjorde keiser Aurelian et tappert forsøk på å reformere myntproduksjonen. Antoninianusen fikk tilbake sin opprinnelige størrelse, og sølvinnholdet ble stabilisert til 5 %. Denne reformen ble anmerket på myntenes exergue med symbolet XX I (20 deler kobber til 1 del sølv). Aurelian gjeninnførte også sølvdenaren (preget i samme metall som antoninianusen), og gjorde også et forsøk på å gjeninnføre asen. Under keiser Claudius Gothicus' og den galliske usurpaten Tetricus (AD 268 - 273) ble det opprettet en rekke uoffisielle myntverksteder i Gallia og Britannia. Her ble det produsert mengder av relativt brukbare kopier av de originale myntene. Disse myntene var en god del mindre enn originalene, og har senere fått betegnelsen "barbariske radiater". Etter at Aurelian gjenerobret Gallia, opphørte denne illegale myntproduksjonen.

AE Sestertius. Maximinus I Thrax, AD 235-238.
Roma, AD 235-36. Vekt: 21.84 gram. Diameter: 30 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: MAXIMINVS PIVS AVG GERM.
Revers:
Salus sittende mot venstre. Hun mater en slange som reiser seg fra et alter. Omskrift: SALVS AVGVSTI. In exergue: SC.
RIC 64; Cohen 88
AR Denarius. Maximinus I. Roma (?), AD 235 - 238.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP MAXIMINUS PIVS AVG. Et glassklart portrett av denne svære og kraftige keiseren (noen kilder oppgir at han var 240 cm høy!). Man kan se detaljer i hår og skjegg, ja til og med rynker i pannen! Han var soldatenes yndling, men ble raskt upopulær blant folket ellers, på grunn av det høye skattetrykket.
Revers:
Gudinne for helse, trygghet og velferd - Salus - sittende mot venstre. Med høyre hånd mater hun en slange, som kveiler seg rundt et alter, fra ofringsskålen - patera. Salus var romernes "utgave" av den greske gudinnen Hygieia. Sear (gammel) nr. 2345var.
AR Antoninianus. Gordian III. AD 238-244.

Advers:
Drapert portrettbyste av Gordian med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP CAES M ANT GORDIANVS AVG. Gordian var barnebarn av Gordian I Afrikaneren, og nevø av Gordian II. Han ble utropt til keiser etter at pretonianergarden hadde myrdet Balbinus og Pupienus. Han tilbrakte størstedelen av sin regjeringstid ved østfronten i kamp med partherne. Han giftet seg med datteren til pretonianerprefekten Timesitheus i AD 241 - Sabina Tranquillina. Etter svigerfarens død i AD 243 ble Philip Araberen ny prefekt. Gordians skjebne var nå beseglet. Han ble drept av Philip i februar AD 244.
Revers:
Personifisering av rettferdigheten Aequitas stående vendt mot venstre. Hun holder en skålvekt i høyre hånd og cornucopiae (overflødighetshorn) i venstre. Omskrift: AEQVITAS AVG. Det ble preget uhorvelige mengder mynter under Gordians regjeringstid. Trolig for å bekoste byggingen av forsvarsverk og veier i provinsen Moesia. RIC 34. Cohen 17.
AR Denarius. Gordian III. Roma, AD 238-244.

Advers:
Drapert og armert portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP GORDIANVS PIVS FEL AVG.
Revers:
Securitas sittende på tronstol mot venstre. Holder septer i høyre hånd, venstre arm hviler på tronstol. Omskrift: SACVRITAS PUBLICA (= folkets sikkerhet). RIC 130, RSC 340.
AR Antoninianus. Philippus Arabs. AD 244-249.

Advers:
Drapert portrettbyste av Philip med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP PHILIPPVS AVG. Som sønn av en beduinerhøvding i den romerske provinsen Arabia, steg han raskt i gradene, og ble til slutt prefekt for pretonianergarden under Gordian III. Han var imidlertid svært ambisiøs og illojal mot sin keiser, som han lot myrde i Dura i Mesopotamia i AD 244. Han ble hyllet som den nye Augustus av en krenket senatsforsamling. Etter å ha fullført en vellykket fredsslutning i øst, dro han til grenseområdene mot Donau for å stagge de opprørske "barbariske" stammene. Her utnevnte han sin sønn - Philip II - til medregent.
Revers:
Løve gående mot høyre. Omskrift: SAECVLARES AVG G. In exergue: I. I anledning Romas 1000-års jubileum, lot Philip prege en hel serie mynter med omskriften SAECVLARES. Mange av disse myntene hadde avbildninger av dyr som ble benyttet i de grandiose gladiatorkampene som ble arrangert dette året. RIC 13.
AR Antoninianus. Philippus Arabs. Roma, AD 246.
Officina 1, 5.emission.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med rustning mot høyre. Omskrift: IMP M IVL PHILIPPVS AVG. Denne mynten er veldig nær usirkulert, og er svært godt preget med nyskårne stempler en mandags morgen! Det er svært uvanlig å finne en så glassklar mynt fra denne perioden.
Revers:
Lykkens gudinne Felicitas stående mot venstre. Holder caduceus (Merkur-staven) i høyre hånd, cornucopiae (overflødighetshorn) i venstre. Omskrift: FELICITAS TEMP. RIC: 31.
AR Antoninianus. Philippus I Arabs. Roma, AD 248-249.

Advers:
Drapert og armert portrettbyste av keiseren med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP PHILIPPVS AVG.
Revers:
Cippus med innskriften COS III. En cippus var en kvadratisk steinpillar med inskripsjon, som enten kunne reises som et memorandum eller som en grensemarkør. Omskrift: SAECVLARES AVG G. RIC 24c, C 193.
AR Antoninianus, 3.52 gram, 22 mm. Otacilia Severa.
Roma, AD 246-248.

Advers:
Drapert portrettbyste av Otacilia Severa med diadem mot høyre. Portrettbysten hviler på en halvmåne, som kjennetegner myntvaløren antoninianus. Omskrift: MARCIA OTACIL SEVERA AVG. Motivet omsluttet av perlebord. Otacilia Severa var gift med keiser Philip I.
Revers:
Gudinnen for kyskhet og måtehold - Pudicitia - sittende mot venstre. Med høyre hånd trekker hun sløret for ansiktet. I venstre arm hviler et omvendt septer. Omskrift: PVDICITIA AVG. Motivet omsluttet av perlebord.
RIC IV, del III, 123c
AR Antoninianus. Philippus II, AD 247-249.
Preget i Roma. Vekt: 4.25 gram. Diameter: 22 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Philippus II med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP PHILIPPVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord. Philippus II ble utnevnt til medkeiser sammen med sin far i AD 247. Faren ble drept i et slag i Verona mot Trajan Decius i AD 249, mens sønnen ble myrdet i Roma i november samme år.
Revers:
Far og sønn - Philippus I og II - sittende mot venstre på curules. Omskrift: LIBERALITAS AVGG III. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC, Vol. IV, del 3, 230.
AR Antoninianus, 4.07 gram, 21 mm. Herennia Etruscilla,
AD 249-253. Preget i Roma.

Advers:
Drapert portrettbyste av Herennia Etruscilla med diadem - hvilende på måneskalk. Håret er dandert i bølger. Omskrift: HER ETRUSCILLA AVG. Herennia, som kom fra en aristokratisk familie, var gift med keiser Trajan Decius, og var mor til Herennius Etruscus og Hostilian.
Revers:
Personifikasjon av fruktbarheten - Fecunditas - står mot venstre. Hun bærer cornucopiae i venstre arm, mens hun strekker sin høyre hånd ut mot et barn som står foran henne med løftede armer. Omskrift: FECVNDITAS AVG.
RIC IV, del III, 55b. Ex. Tony Hardy Collection
AR Antoninianus, 4.43 gram, 21 mm. Herennius Etruscus,
AD 250-251. Preget i Roma.

Advers:
Drapert portrettbyste av Herennius Etruscus med strålekrone mot høyre. Omskrift: Q HER ETR MES DECIVS NOB C (Quintus Herennius Etruscus Messius Decius Nobilissimus Cæsar). Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Offerredskaper (vievannskost, simpulum, mugge, patera og lituus). Omskrift: PIETAS AVGVSTORVM. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC IV, 143; RSC 14
Herennius ble utnevnt til Cæsar i AD 250. Sammen med faren - Trajan Decius - dro han i et felttog mot de fremstormende goterne ved Donau. I begynnelsen vant de noen seire, og Herennius ble forfremmet til Augustus i mai AD 251, men bare én måned senere, ble både Herennius og faren drept i et slag mot goterkongen Kniva ved Abrittus.
AR Antoninianus. Trebonianus Gallus. AD 251-253.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP C C VIB TREB GALLVS AVG. Gallus tjente som senator og konsul før han ble utnevnt til guvernør over provinsen Nedre Moesia i AD 250. Han ledet en legion i felttoget mot goterne, og da Decius og hans sønn Etruscus begge ble drept under dette felttoget, ble han utropt til ny keiser. Gallus inngikk en tvilsom fredsslutning med goterne og marsjerte mot Roma. Senatet godtok utnevnelsen til keiser dersom han gikk med på å adoptere Decius' sønn Hostilian, og gjøre ham til medkeiser. Gallus forfremmet også sin egen sønn Volusian til cæsar. Han ble myrdet sammen med sin sønn av donau-legionene under ledelse av Aemilian i AD 253.
Revers:
Gudinnen Juno sittende på trone mot venstre. Holder kornaks og septer. Omskrift: IVNO MARTIALIS. Juno var søster av hovedguden Jupiter. Hun var blant annet grødens gudinne, og beskytter av det spirende liv. Populær blant gravide kvinner. Hennes faste ledsagerdyr var påfuglen, som ørnen var det hos Jupiter. Når en keiserinne døde ble sjelen hennes fløyet til himmelen av en påfugl, mens det var ørnen som brakte avdøde keiseres sjel til det hinsidige. RIC 69. RSC 46.
AR Antoninianus. Volusian, AD 252-253.
Preget i Roma AD 253. Vekt: 2.88 gram. Diameter: 23 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Volusian med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP CAE C VIB VOLVSIANO AVG. Motivet er omsluttet av perlebord. Volusians far - Trebonianus Gallus - ble tvunget av legionene til å adoptere den avdøde keiseren Trajan Decius' yngste sønn - Hostilian - og gjøre ham til sin medkeiser. Samtidig fikk hans egen sønn - Volusian - tittelen Cæsar. Da Hostilian døde av pest senere samme år, ble Volusian forfremmet til Augustus og medkeiser.
Revers:
Volusian står mot venstre med patera i sin utstrakte høyre hånd. Han ofrer over en brennende tripod. I venstre hånd holder han et kort septer. Omskrift: PM TR P IIII COS II. Motivet er omsluttet av perlebord. Både Trebonianus Gallus og Volusian ble drept i et slag i Umbria av Aemilian, som lot seg utrope til ny keiser.
RIC IV, del III, 141; Ex. Tony Hardy Collection.
AE Sestertius. Valerian I, AD 253-260. Vekt: 14.86 gram.
Diameter: 27 mm. Roma AD 254.

Advers:
Portrettbyste av Valerian med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C P LIC VALERIANVS PF AVG.
Revers:
Romernes personifisering av "pålitelighet" Fides stående mot venstre. Holder en standard i hver hånd. Omskrift: FIDES MILITVM. SC (= Senatus Consulto) i midtfeltet.
RIC V pt. 1, 160; Cohen 70.
Sølvbelagt bronse Antoninianus. Gallienus. Roma,
AD 253 – 268.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrans mot høyre. Omskrift: GALLIENVS AVG. Godt og detaljert portrett av keiseren.
Revers:
Fredsgudinnen Pax stående mot venstre, holder gren og septer. Omskrift: PAX AVG (= fredens keiser). Det er interessant å merke seg at på denne tiden - en av historiens mest voldelige epoker - var ikke denne reversen særlig beskrivende. Svakt preg. RIC: 256, Normanby: 104.
Dyremyntene til Gallienus, AD 253-268.

Gazelle
A: GALLIENVS AVG
R: DIANAE CONS AVG
In exergue: XII
RIC 181
Panter
A: GALLIENVS AVG
R: LIBERO P CONS AVG
In exergue: B
RIC 230
Pegasus
A: GALLIENVS AVG
R: SOLI CONS AVG
In exergue: A
RIC 283
Geit
A: GALLIENVS AVG
R: IOVI CONS AVG
In exergue: S(tigma)
RIC 207
Mot slutten av sin regjeringstid, da Romerriket var truet fra alle kanter, bestemte Gallienus seg for å be gudene om hjelp. Han lot prege en myntserie, der reversmotivet var ulike dyrearter, som skulle symbolisere de ulike gudene. Gazellen skulle hedre jaktgudinnen Diana, panteren Liber Pater, den mytologiske vingehesten Pegasus Sol, og geita Jupiter. Det er sannsynlig at disse myntene også kan knyttes til gladiatorkamper, som Gallienus lot arrangere for å dempe gemyttene i de opprørte folkemassene sirkus til folket). Det var 9 guder som skulle hedres, og altså 9 ulike dyrearter. De dyremyntene som det er vanskeligst å oppdrive er: flodhesten (Merkur) og løven (Herkules). Under Gallienus begynte romerne for første gang å merke sine mynter med myntverkstedenes (officinae) nummer. Så godt som alle ble preget i Roma (noen få i Siscia). Romerne brukte både greske bokstaver og romertall for å angi nummeret på verkstedet. I 1978 ble det i England gjort et stort myntfunn (hoard) fra denne tiden. I alt ble det funnet 54.951 mynter, der ca. 30% av dem stammet fra Gallienus, og av disse igjen var det 2737 dyremynter.
AE Antoninianus, 3.6 gram, 22 mm.
Saloninus, AD 258-260. Antiochia.

Advers:
Drapert portrettbyste av Saloninus med strålekrans mot høyre. Omskrift: P COR SAL VALERIANVS CAES. Motivet omkranset av perlebord. Saloninus var yngste sønn av Gallienus, og ble forfremmet til Cæsar da hans eldre bror Valerian II døde ved Rhingrensen i 258. Valerian var bare unggutten da han ble forfremmet til Cæsar av faren. Saloninus måtte altså ha vært enda yngre.
Revers:
Saloninus til venstre, mottar en miniatyr av seiersgudinnen Victoria fra Jupiter med septer til høyre. Omskrift: DI INVTRITORES. Motivet omkranset av perlebord. Saloninus fikk ansvaret for å vokte grensen mot Rhinen, og hadde sitt hovedkvarter i Cologne (Köln). Hærkommandanten Postumus grep imidlertid makten etter at Valerian I ble tatt til fange av perserkongen Shapur. De soldatene som fortsatt var lojale mot Saloninus, utnevnte ham til Augustus, men Saloninus ble snart tatt til fange og drept av Postumus' tilhengere.
Sear (88) nr. 3081. RIC 35.
Bronse Antoninianus, 2.9 gram. Salonina.
Roma, AD 253 - 268.

Advers:
Portrettbyste av keiserinne Salonina med diadem på halvmåne. Omskrift: SALONINA AVG. På myntvaløren Antoninianus, som var verdt to Denarii, var keiserne utstyrt med strålekrans på hodet, mens keiserinnenes Antoninianii ble markert med en halvmåne under bysten. Salonina var gift med keiser Gallienus. Mynten ble preget mens Gallienus regjerte sammen med Valerian I.
Revers:
Gudinnen for fromhet og gudfryktighet - Pietas - var også barnas fremste beskytter og talskvinne. Her er hun fremstilt sittende mot venstre. I venstre hånd holder hun et septer, mens høyre hånd strekkes ut mot to små barn som står foran henne. Omskrift: PIETAS AVGG. Normanby nr. 37, RIC: 35.
AR Antoninianus, 4.35 gram, 22 mm.
Postumus, AD 260-269. Preget i Lugdunum.

Advers:
Drapert portrettbyste av Postumus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP C POSTVMVS P F AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Gudinnen Moneta mot venstre, holder skålvekt i høyre hånd, cornucopiae i venstre. Omskrift: MONETA AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC V, del II, 75
Bronse Antoninianus. Claudius Gothicus.
Siscia, issue IIIb, AD 268 - 270.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrone og rustning mot høyre. Omskrift: IMP CLAVDIVS AVG.
Revers:
Pax stående vendt mot venstre, holder gren og septer. Omskrift: PAX AVG. Flott portrett. Litt porøs revers. Normanby: 1094, Cunetio: 2306.
Bronse Antoninianus, 3.7 gram. Claudius Gothicus.
Mediolanum, officina 3, issue II. AD 268 - 270.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med strålekrone og rustning mot høyre. Omskrift: IMP CLAVDIVS PF AVG.
Revers:
Pax løpende mot venstre, holder gren og septer. Omskrift: PAX AVG. Exergue: T. Denne mynten er usirkulert, med et flott portrett og en revers langt over gjennomsnittet. Normanby: 1031, RIC: 157
AR Antoninianus, 3.8 gram, 22 mm.
Aurelianus, AD 270-275.

Advers:
Portrettbyste av keiser Aurelianus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP AVRELIANVS AVG. Motivet omsluttet av perlebord. Denne mynten har bevart sitt originale sølvbelegg. Adversen er i EF kvalitet!
Revers:
Aurelianus fremstiller solguden Sol. I venstre hånd holder han en globus, og ved hans føtter sitter to bakbundne krigsfanger. Omskrift: ORIENS AVG. In exergue: S (Roma?). Motivet omsluttet av perlebord.
RIC 274
AR Antoninianus, 3.9 gram, 22 mm.
Aurelianus, AD 270-275. Preget i Siscia.

Advers:
Portrettbyste av keiser Aurelianus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP AVRELIANVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord. Felter med originalt sølvbelegg.
Revers:
Naken Jupiter med septer til høyre, overrekker Aurelianus (med sverd) en globus. Omskrift: IOVI CONSER. In exergue: * P. Motivet er omsluttet av perlebord.
Van Meter, 12; RSC 105; RIC Siscia, 225 f
Bronse Antoninianus, 2.9 gram. Aurelian.
Cyzicus, officina 3. AD 270 - 275.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrans og rustning mot høyre. Omskrift: IMP AVRELIANVS AVG. Aurelian er kanskje mest kjent for at han lot oppføre en ny mur rundt hovedstaden Roma, som stadig var utsatt for angrep. I en reisehåndbok fra ca. 1150 kan man lese at muren hadde 361 tårn, 49 kasteller og 6900 bastioner. Den aurelianske bymur har holdt seg praktisk talt uskadd fram til i dag.
Revers:
Kvinneskikkelse stående mot høyre, overleverer krans til den spydbærende keiseren til venstre. Omskrift: RESTITVT ORBIS (= verdensfreden gjenopprettet). Exergue: (gamma). Flott mynt med mye av det originale sølvbelegget intakt! RIC: 347.
AE Antoninianus. Severina, AD 270-275. Preget i Antiochia,
officina 4. Vekt: 4.19 gram. Diameter: 22 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Severina med diadem - hvilende på halmåne - mot høyre. Omskrift: SEVERINA AVG. Motivet er omsluttet av perlebord. Severina var gift med keiser Aurelianus, og ble adlet med tittelen Augusta i AD 274.
Revers:
Concordia militum mot venstre. Holder to standarder. Omskrift: CONCORDIAE MILITUM. Bokstaven Q i nedre venstre midtfelt. In exergue: XXI (= 20 deler kobber til 1 del sølv). Rester av sølvbelegget bevart.
RIC V, del II, 475; Ex. Tony Hardy Collection.
AE Antoninianus, 3.55 gram. 20 mm. Aurelian/Vabalathus.
Antiochia, Officina 8. AD 271-272.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrans og rustning mot høyre. Omskrift: IMP C AVRELIANVS AVG. In exergue bokstaven H, som betegner at mynten er preget i officina 8 i Antiochia. Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Drapert portrettbyste av Vabalathus med diadem mot høyre. Omskrift: VABALATHVS VCRIMDR. Motivet omkranset av perlebord.
RIC 381,H
I Palmyra i Syria hadde kongen der - Odenathus - i det stille annektert områder i de romerske provinsene Asia, Afrika og Arabia. Dette lot romerne i første omgang passere, da de hadde hendene fulle med å forsvare nordgrensen mot de fremstormende germanerne. Da Odenathus ble myrdet i AD 267, overtok dronningen hans - Zenobia - styringen av riket. Hun utnevnte sin sønn - Vabalathus - til medregent. På diplomatisk vis, anerkjente først Aurelian Vabalathus, beæret ham med titler, og lot portrettet hans bli preget på reverssiden av denne mynten. Da soldatene i Palmyra ga ham tittelen Augustus, hadde imidlertid Aurelian fått nok. Han beseiret Zenobia og Vabalathus i et slag, og brakte dem begge som fanger til Roma. Zenobia ble utstyrt med gullenker i Aurelians triumftog, for deretter å bli skjenket en luksoriøs villa i Italia. Her nøt hun sitt otium til hun døde.
AE Antoninianus. Tacitus. AD 275-276.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrone mot høyre. Omskrift: IMP C M CL TACITVS AVG. Tacitus hadde innehatt konsulembetet i AD 273. Han var medlem av senatet, og ble av dette utropt til ny keiser i september AD 275 (høyst uvanlig på denne tiden). Sammen med halvbroren Florianus, som han hadde utnevnt til prefekt for pretonianergarden, dro de på et felttog til Lilleasia. Han utnevnte også en annen slektning til guvernør i Syria. Vi vet ellers lite om Tacitus, annet enn at han døde en naturlig død (høyst uvanlig dette også) under et opphold i Kappadokia i april AD 276. Denne mynten har bevart noe av det opprinnelige sølvbelegget.
Revers:
Nådens "gudinne" Clementia mot venstre. Holder septer i høyre hånd, lener seg mot søyle. Omskrift: CLEMENTIA TEMP. In exergue: XXIZ (ukjent myntverksted).
Sear nr. 3301 (88), RIC 84, Cohen 16.
AE Antoninianus. Florianus, AD 276. Preget i Cyzicus.
Vekt: 3.92 gram. Diameter: 22 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Florianus med strålekrone mot høyre. Omskrift: IMP FLORIANVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord. Florianus var pretonianerprefekt under halvbroren Tacitus. Etter en seier over goterne, døde plutselig Tacitus i Cappadocia i april 276. Florianus ble da utropt til ny keiser, men ble myrdet av sine egne bare to måneder senere.
Revers:
Florianus til høyre med spyd, mottar seierskrans fra Victoria til venstre. Omskrift: CONCORDIA MILITVM. In exergue: V.
RIC V, 116; Venéra 2958; BN 1987
AE Antoninianus. Probus. Siscia, AD 276-282.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med strålekrone mot høyre. Omskrift: IMP C M AVR PROBVS AVG. Probus ble født på Balkan, som sønn av en menig soldat. Han gjorde en strålende militær karriére, og avanserte til leder for en legion. Da forgjengeren Tacitus døde, ble han av soldatene utropt til ny keiser. Mesteparten av sin tid som keiser tilbrakte han ved fronten, og besøkte Roma bare når han var nødt til det. Han var opptatt av å forbedre disiplinen blant soldatene, noe som ikke alle var like begeistret for. Som så mange andre av sine forgjengere, ble også Probus til slutt drept i en oppstand i Sirmium i september AD 282. Det var hans egen gardeprefekt Carus som sto bak oppstanden.
Revers:
Guden Sol i firspann mot venstre. Omskrift: SOL INVICTO (= den ubeseirede). In exergue: XXIZ. Det ble produsert utrolige mengder mynter under Probus, og er derfor blant de mest vanlige fra denne tiden. RIC 862 (var.)
AE Antoninianus. Probus. Siscia. AD 276-282.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med strålekrans mot venstre, utstyrt med skjold og spyd. Omskrift: IMP C M AVR PROBVS PF AVG.
Revers:
Pax stående mot venstre med spyd og kvist. Omskrift: PAX AVGVSTI. In exergue: XXI.
AE Antoninianus, 3.74 gram, 25 mm. Probus, AD 276-282.
Preget i Roma.

Advers:
Portrettbyste av Probus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP PROBVS P F AVG. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Probus til hest mot venstre. Tramper ned en krigsfange som sitter på marken. Keiseren holder septer i venstre hånd, høyre hånd hevet. Omskrift: ADVENTVS AVG. In exergue: R (halvmåne?) Z. Motivet omsluttet av perlebord.
RIC 155
AE Antoninianus. Probus, AD 276-282. Preget i Lugdunum.
Vekt: 3.60 gram. Diameter: 24 mm.

Advers:
Portrettbyste av keiser Probus med strålekrone, i full keiserlig klesdrakt mot venstre. I høyre hånd holder han et septer kronet med en ørn. Omskrift: IMP C M AVR PROBVS P F AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Solguden Sol i quadriga (sett forfra). Han holder pisk. Omskrift: SOLI INVICTO. In exergue: EA(?).
RIC 101
AR Antoninianus, 3.27 gram, 21 mm. Carus, AD 282-283.
Preget i Roma (?), officina 3.

Advers:
Portrettbyste av keiser Carus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP C M AVR CARVS P F AVG. Det originale sølvbelegget er delvis intakt.
Revers:
Tapperhetens personifikasjon Virtus vendt mot venstre. Holder spyd i venstre hånd, hviler høyre hånd på skjold. Omskrift: VIRTVS AVGG. In exergue: GKA.
RIC V, del II, 45
Carus var pretonianerprefekt under keiser Probus, og var sannsynligvis ansvarlig for opprøret mot ham. Han ble etter mordet på Probus utropt til ny keiser uten særlig motstand. Han utnevnte sine to sønner - Carinus og Numerian - til Cæsarii. Eldstesønnen Carinus fikk ansvaret for de østlige provinser, mens yngstesønnen Numerian styrte de vestlige provinsene sammen med faren. Etter å ha slått tilbake et opprør fra Sarmatierne, satte Carus' arméer kursen mot Perserriket, der de inntok hovedstaden Ctesiphon. På veien ble Carinus og Numerian forfremmet til Augustii. Carus selv ble drept av et lynnedslag utenfor Ctesiphon i juli AD 283.
AE Antoninianus. Numerian. AD 283-284.

Advers:
Drapert og armert portrettbyste av Numerian som Augustus med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP C NVMERIANVS AVG. Numerian fulgte sin far Carus på et felttog mot partherne. Underveis - i Antiocia - ble Numerian (og broren Carinus) forfremmet til Augustus. Felttoget var vellykket, og de romerske styrkene erobret hovedstaden Ctesiphon. Ulykkeligvis ble faren Carus rammet av et lynnedslag utenfor Ctesiphon i juli 283. Han ble etter sin død beæret med tittelen parthicus. Numerian ble værende i Persia en stund etter farens død. Under tilbakereisen til Cyzicus i november 284 ble han funnet død i bærestolen. Pretonianer-prefekten Aper ble dømt og henrettet for mordet på sin keiser.
Revers:
Lykkens gudinne Felicitas stående mot venstre. Holder caduceus i høyre hånd, lener seg mot søyle. Omskrift: FELICITAS AVG G. Symbolet B i feltet under høyre arm.
AE Antoninianus. Carinus. AD 282 - 283.

Advers:
Drapert og armert portrettbyste av Carinus som Cæsar under sin far Carus. Bærer strålekrans på hodet. Omskrift: M AVR CARINVS NOB C (Marcus Aurelius Carinus Nobilis Cæsare). Pretonianerprefekten Carus, som sto bak mordet på Probus, utnevnte straks sine to sønner - Numerian og Carinus - til cæsarer og medkeisere. Carinus fikk ansvar for de vestlige provinsene.
Revers:
Carinus stående mot venstre med batong og spyd. To standarder til høyre. Omskrift: PRINCIPI IVVENTIITI (Prinsen kommer?) In exergue: IIXII. Carinus maktet under sin regjeringstid (AD 283-285) å pasifisere de opprørske galliske stammene langs Donau-grensen. Han vant over Diokletians' styrker ved Moesia, men ble senere myrdet av en av sine egne offiserer. RIC 178.
AE Antoninianus, 3.52 gram, 22 mm. Carinus, AD 283-285.
Preget i Ticinum.

Advers:
Drapert portrettbyste av Carinus med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP CARINVS P F AVG.
Revers:
Personifiseringen av lykke og velstand - Felicitas - stående mot venstre. Hun holder caduceus (Merkur-stav) i sin høyre hånd, og lener seg mot søyle. Omskrift: FELICIT PVBLICA (Velstand til folket). In exergue: TXXI (= Ticinum, 20 deler kobber til 1 del sølv).
RIC 295; Cohen 24