Mynter under det Severiske Dynasti
AD 193 - AD 235.

En av konspiratørene mot Commodus var P. Helvius Pertinax. Han var både konsul og by- prefekt i Roma på denne tiden, og var et naturlig valg når man nå skulle se seg om etter en ny keiser. Sitt første konsul-embete innehadde han i AD 175, og etter dette hadde han blant annet væ,rt guvernør i provinsen Syria. Han overtok styre og stell dagen etter mordet på Commodus - den 1. januar AD 193. Han var imidlertid en gammel mann på 67 år da han kom til makten. Etter Commodus' vanstyre gjennom flere år var nok likevel Pertinax rett mann på rett plass, men hans strenge økonomiske reformer falt ikke i god jord blant soldatene. Den 28. mars AD 193, etter snaue 3 måneder på keisertronen, ble Pertinax myrdet i sitt palass av noen soldater fra pretonianergarden. Dette var starten på en nesten fire år lang borgerkrig, der tre andre tronpretendenter - Didius Julianus, Percennius Niger og Clodius Albinus - fikk prøve seg, inntil Lucius Septimius Severus grep makten.

Septimius Severus ble født i AD 145 i den viktige Nord-Afrikanske byen Lepcis Magna. Septimii-familien nedstammet fra en prominent punisk senator-slekt, og Septimius selv fikk plass i Senatet under Marcus Aurelius. I AD 187 giftet han seg med den syriske skjønnheten Julia Domna, som skjenket ham to sønner - Antoninus og Geta - i løpet av de følgende to årene. Septimius steg raskt i gradene, først som guvernør i den viktige provinsen Gallia Lugdunensis, deretter som konsul i AD 190. Da Pertinax ble myrdet var han guvernør i provinsen Pannonia Superior. Bare 12 dager senere protesterte legionene han kommanderte mot utnevnelsen av den skamløse Didius Juilanus til keiser, og utnevnte i stedet Septimius til keiser. Det samme gjorde legionene i Britannia, som i stedet utnevnte sin guvernør Clodius Albinus til keiser. Som om ikke det var nok, tok også legionene i Syria saken i egne hender. Deres keiser-emne het Perscennius Niger. Midt oppe i all denne forvirringen tok Septimius initiativet, marsjerte mot Roma, og avsatte den upopulære Julianus. Han tilbød så Cæsar-tittel til sin rival Albinus, og marsjerte mot rivalen Niger i øst. Det avgjørende slaget sto ved Issus i Cilicia. Septimius seiret og hadde dermed kontroll over hele imperiet. Han sendte en straffeekspedisjoner mot Partherne, som hadde støttet Niger i hans kamp om keiser-embetet. Etter dette fikk Septimius ærestitlene Parthicus Arabicus og Parthicus Adiabenicus. Septimius junior-regent - Clodius Albinus - fikk etter hvert litt for store ambisjoner i de vestlige provinser. Septimius utfordret ham i et slag nær Lugdunum i AD 196. Slik ble den siste trusselen ryddet av veien - og et nytt dynasti så dagens lys - det Severiske.

Septimius' eldste sønn Antoninus - bedre kjent under økenavnet Caracalla - ble forfremmet til Augustus og medregent bare 10 år gammel i AD 198, mens broren Geta arvet hans tittel Cæsar. Caracalla giftet seg 14 år gammel med Plautilla - datteren til pretonianer-prefekten C. Fulvius Plautianus. Etter et lengre opphold i provinsene i Afrika, vendte Septimius tilbake til Roma i AD 203. Han innledet nå omfattende byggearbeider i hovedstaden. Det var i denne perioden hans triumfbue, til minne om hans seire mot Partherne, ble reist i det nordlige hjørnet av Forum Romanum, en triumfbue som ennå i dag kan beskues av turister. Dette var en gyllen tid i Romerriket. I året AD 208 dro hele den keiserlige familie til Britannia, der det var brutt ut nye uroligheter langs nordgrensen. Septimius hadde håpet at denne turen ville føre til forsoning mellom sønnene Caracalla og Geta, som lenge hadde vært anstrengt og fiendtlig. Yngstesønnen Geta fikk nå også tittelen Augustus, og for første gang i romersk historie var det nå 3 samtidige regenter. Septimius, som nå var en gammel mann, tilbrakte sine siste år i Britannia. Sammen med Caracalla trengte han langt inn i Skottland. Rester etter grenselinjen og militærleirene fra denne tiden kan ennå sees fra luften (The Antoninian Wall). Septimius gjorde store utbedringer av Hadrians mur. Han ble syk når han lå i militærforlegningen i Eboracum (York), og døde tidlig på året i AD 211. Han var sjenerøs mot soldatene, og økte lønnen fra 375 til 500 Denarer i året.
Septimius hadde hatt full kontroll over utmyntningen i Roma siden han kom til makten i AD 193, men behovet for flere myntverksteder rundt i provinsene var stadig økende. Blant de mest kjente myntverkstedene utenfor Roma var Alexandria i Egypt og Emesa i Syria. I årene AD 201 - 202 utga Septimius en spesiell serie med dynastiske mynter i gull og sølv der han hedret seg selv og hele sin familie.

Lucius Septimius Bassianus (Antoninus eller Caracalla) var den eldste av Septimius' sønner. Navnet Bassianus var etter bestefaren på morssiden, som var yppersteprest i solguden Elah-Gabals tempel i Emesa. Økenavnet Caracalla fikk han på sine eldre dager, fordi han foretrakk å gå rundt i en spesiell Gallisk kutte - caracallus. I AD 195 endret faren navnet hans til Marcus Aurelius Antoninus for å markere at de nå var adoptert inn i det Antoniniske dynasti. Ekteskapet med Plautilla, som han giftet seg med som 14-åring, varte bare i tre år, og ble antakelig aldri fullbyrdet. Caracalla fikk mye militær trening under den siste tiden med faren i Britannia. Etter farens død fortsatte Caracalla felttogene mot de uregjerlige Pikterne i det skotske høylandet, mens broren Geta fikk sin militære erfaring lengre sør i Eburacum og Londinium. Da brødrene vendte tilbake til Roma delte de palasset fysisk mellom seg, og satte ut vaktposter i alle kryss. Denne brødrefeiden kunne ikke vare evig, og den 26. desember AD 211 ble Geta lurt i en felle av broren og myrdet. Etter å ha massakrert tusener av Getas tilhengere forlot Caracalla Roma. Det meste av sin regjeringstid oppholdt han seg i grenseområdene mot Germania i nord og Parthia i øst. Han var besatt av tanken om å bli den nye Alexander den Store, men helsen sviktet. Han besøkte til og med det kjente Asklepios-templet i Pergamon i håp om å få helsen tilbake. I AD 215 etablerte han sitt nye hovedkvarter i Antiokia i Syria, og regjerte herfra sammen med moren Julia Domna. Caracalla ble myrdet mens han var på reise mellom byene Edessa og Carrhae i Mesopotamia den 8. april AD 217. Han var ennå ikke fylt 30 år, og hadde vært regent siden han var 10. Noe av det mest interessante ved Caracallas mynter er at man i portrettene kan følge hans fysiske utvikling fra gutt - via yngling - til voksen moden mann. Det samme gjelder myntutgivelsene til broren Geta, men han rakk ikke å bli mer enn 23 år.

En numismatisk nyvinning under Caracalla var en ny sølvmynt - Antoninianus. Den veide bare 1 ½ gang så mye som en Denarius, men ble tariffert til det dobbelte i verdi. Kjennetegnet var strålekronen på keiserens portrettbyste i stedet for laurbærkransen. Den ble første gang preget i AD 215. Etter hvert skulle Antoninianusen utkonkurrere Denariusen, som opphørte helt i midten av århundret.

Marcus Opellius Macrinus ble født i Cæsarea i Mauretania i AD 164. Han ble utnevnt til prefekt for pretonianergarden i AD 212, og var en av de ledende krefter bak komplottet og mordet på Caracalla i AD 217. Tre dager etter Caracallas død ble Macrinus utropt til ny keiser av arméen. Hans unge sønn Diadumenian ble utnevnt til Cæsar av Senatet. De forsøkte å forsone seg med enkekeiserinnen Julia Domna i Antiokia, men hun valgte å ta sitt eget liv. Som en følge av de mange felttogene mot Partherriket under Septimius og Caracalla begynte fienden i øst nå for alvor å gå til motaksjoner. Macrinus var tvunget til å gjøre innrømmelser, noe som ikke var særlig populært blant soldatene. Samtidig begynte Julia Domnas søster Julia Maesa å sette ut rykter om at hennes eldste barnebarn - Varius Avitus Bassianus (senere kjent som Elagabalus) var ektefødt sønn av Caracalla. Tanken om å få den populære Caracallas' sønn på tronen var lokkende for soldatene. Det kom til store oppstander i Emesa og Antiokia. Macrinus prøvde å flykte, men ble innhentet av soldatene og henrettet. Sønnen Diadumenian prøvde å flykte til Parthia, men led samme skjebne som faren. Macrinus hadde tilbrakt hele sin 14 måneder lange regjeringstid i Østen. Myntene hans ble likevel alle produsert i Roma.

Elagabalus var født i AD 203/4, og var sønn av Sextus Varius Marcellus og Julia Soaemias, eldste datter av Julia Domnas søster Julia Maesa. Hans egentlige navn var Varius Avitus Bassianus, men tok som keiser navnet Marcus Aurelius Antoninus. Den 14-årige Elagabalus hadde arvet vervet som yppersteprest for sekten rundt den Emesiske solguden Elah-Gabal, derav navnet Elagabalus, som han er mest kjent under. Han ble utropt til keiser den 16. mai AD 218. Elagabalus arrangerte straks en overdådig reise fra Syria til Roma, dit han også fikk transportert den hellige svarte koniske steinen til solguden Elah-Gabal (trolig en meteoritt). Steinen ble plassert i et tempel på Palatinhøyden, og var i en periode den viktigste helligdommen i Roma. Etter sin storslåtte entré i hovedstaden, giftet den nå 15-årige Elagabalus seg med den aristokratiske Julia Paula, et ekteskap som bare skulle vare i snaue halvannet år. Elagabalus begynte snart å vise perverse tendenser, oppildnet av sin promiskuøse mor Julia Soaemias. Hans seksuelle og umoralske atferd sjokkerte innbyggerne i Roma. Begeret var i ferd med å flyte over da han i AD 220 giftet seg med en jomfruelig Vestalinne - Aquilia Severa. Bestemoren Julia Maesa begynte nå å angre på sitt renkespill, og overtalte sin dattersønn til å utnevne fetteren Alexianus til Cæsar. Under navnet Alexander ble den nye Cæsar raskt populær blant Romas borgere og blant soldatene. Elagabalus ble sjalu og forsøkte å avsette den unge Alexander, men da hadde soldatene fått nok. Elagabalus, og hans like forhatte mor, ble myrdet og slept gjennom Romas gater, før de til slutt ble kastet i Tiberen. Den 14 år gamle Alexander, som tok tilnavnet Severus, ble nå hyllet som den nye keiseren.

Severus Alexander var keiser i hele 13 år - fra AD 222 til AD 235. Han var stille og tilbakeholden av natur, og manglet den autoritet som folket forventet av en keiser. Ei heller var han interessert i militæ,re affærer, noe som etter hvert førte til at soldatene mistet respekten for ham. Trolig lot han seg dominere av sin mor og bestemor. Denne passive holdningen var uheldig for Romerriket i en tid der Germanerne i nord stadig ble mer aggressive, og Partherne i øst, under ledelse av det nye Sassanide-dynastiet, også begynte å skape problemer langs grenseområdene. I AD 231 var situasjonen i øst blitt såpass alvorlig at Alexander var tvunget til selv å dra til fronten. Resultatet av dette felttoget var at romerne fikk befestet sin posisjon i Mesopotamia. I AD 233 måtte Alexander og moren dra til fronten i Øvre Germania og Raetia, der Alemannerne hadde trengt over grenseelven og ødelagt romerske forsvarsverker. Soldatene forlangte hevnaksjoner, men Alexander vegret seg og ville heller forhandle med Alemannerne. Dette godtok ikke soldatene og de gjorde opprør mot keiseren. Både keiseren og moren ble drept i en militærleir nær Mogontiacum (Mainz). Hæren utnevnte så kommandanten for kavaleriet - C. Julius Verus Maximinus - til ny keiser. Dette ble slutten på det Severiske dynasti, etter 42 år på keisertronen. Soldatkeisernes tid var innledet.

AR Denarius. Clodius Albinus. Roma, AD 195.

Advers:
Barhodet Clodius mot høyre. Omskrift: D CLOD SEPT ALBIN CAES. Denne mynten ble preget mens Clodius ennå var Cæsar under Septimius Severus. Etter opprøret mot Severus på slutten av dette året, utropte Clodius seg selv til keiser og tok tittelen Augustus. Hans mynter ble etter dette produsert i Lugdunum i Gallia. Clodius var fra Nord-Afrika. Han ble født inn i en velstående familie i Hadrumetum (dagens Sousse) i Tunisia. Han gjorder militær karriere under Marcus Aurelius og Commodus, og ble utnevnt til guvernør i provinsen Bithynia i AD 175. Sitt første konsulat fikk han i AD 187 under Commodus, og ble utnevnt til guvernør i Nedre Germania. Senere ble han guvernør i provinsen Britannia.
Revers:
Legekunstens gud Aesculapius stående mot venstre. Han mater en slange som snor seg oppover staven hans (Dette symbolet benyttes ennå i dag innenfor medisinen, for eksempel i Norsk Legeforening). Omskrift: COS II. Etter mordet på Pertinax i mars AD 193, var Clodius én av tre guvernører som ble utnevnt av soldatene i provinsene, for å lede opprøret mot Didius Julianus, som hadde bestukket pretonianergarden og kjøpt keisertittelen. De andre to var Septimius Severus, som raskt inntok Roma, og Pescennius Niger ved østfronten. Konflikten mellom Severus og Clodius startet når Severus utnevnte sin sønn Caracalla til æsar. Det ble utkjempet et stort slag ved Lugdunum den 19. februar AD 196, som Severus vant. Clodius' avhugde hode ble utstilt i Roma til skrekk og advarsel.
Sear nr. 6140.
AR Denarius. Septimius Severus. Roma, AD 197.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: L SEPT SEV PERT AVG IMP VIII.
Revers:
Securitas sittende på trone mot venstre, holder globus. Omskrift: SECURITAS PVBLICA (= folkets trygghet). Sear nr. 6364.
AR Denarius. Septimius Severus. Roma, AD 202.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: SEVERVS PIVS AVG.
Revers:
To fanger sitter rygg mot rygg ved foten av et trofé. Omskrift: PART MAX P M TR P X COS III PP VIII. Keiseren smykker seg her med sin nyvunne tittel Parthicus Maximus etter det vellykkede felttoget mot Partherriket. Han hadde tilbrakt flere år ved østfronten, og dette året vendte han tilbake til Roma. Fangene er derfor trolig Parthiske krigsfanger. Sear nr. 6323.
AR Denarius. Septimius Severus. Roma, AD 204.
Vekt: 3.15 gram. 20 mm.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: SEVERVS PIVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Dea Caelestis - himmelgudinnen - ridende på løve mot høyre. Hun bærer tårnkrone (?) på hodet, og holder septer og tordenkile i hendene. Under den fremstormende løven renner det vann fra en fjellkilde til venstre. Dea Caelestis tilsvarer karthagernes Tanit, men er også blitt identifisert med gudinnene Astarte og Kybele i Midtøsten. Omskrift: INDVLGENTIA AVGG In exergue: IN CARTH. Motivet er omsluttet av perlebord. Denne mynten skal trolig markere byggingen av en ny akvedukt i Karthago - keiserens egen hjemme-provins.
RSC 222; Sear 6285; RIC 266
AR Denarius, 2,9 gram. Septimius Severus. Roma, AD 207.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: SEVERVS PIVS AVG. Denne mynten er utgitt for å markere seieren over lokale beduinstammer i Nord-Afrika i AD 207.
Revers:
Seiersgudinnen Viktoria stående mot høyre med foten på hjelm (eller klode), lager inskripsjon på skjold festet på palme. Omskrift: P M TR P XV COS III P P (Pontifex Maximus Tribunicia Potestas 15 Konsul 3 Pater Patriae). Sear nr. 6340.
AR Denarius. Julia Domna. Roma, AD 206.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Domna mot høyre. Omskrift: IVLIA AVGVSTA. Hun giftet seg 17 år gammel med den 42-årige Septimius Severus i AD 187, og fødte ham sønnene Caracalla og Geta.
Revers:
Gudinnen Vesta med slør sittende på trone mot venstre, holder palladium og septer. Omskrift: VESTA MATER. Sear nr. 6612.
AR Deanarius. Julia Domna. Roma, AD 209.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Domna mot høyre. Omskrift: IVLIA AVGVSTA. Dette året oppholdt hele keiserfamilien seg i Britannia. Mens Septimius og Caracalla oppholdt seg ved fronten i nord, holdt Julia Domna hoff i Londinium (London) og Eburacum (York) sammen med yngstesønnen Geta. Hun returnerte til Roma som enke i AD 211, bare 40 år gammel.
Revers:
Gudinnen Juno med patera og septer. Ved føttene hennes står en påfugl, hennes faste ledsagerdyr. Omskrift: IVNO. Juno var søster av hovedguden Jupiter - romernes Zevs. Sear nr. 6616.
AR Denarius. Caracalla. Roma, AD 199.

Advers:
Drapert og pansret portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS AVGVSTVS. Utgitt året etter at Caracalla (som 11-åring) ble opphøyd til Augustus og medregent sammen med faren.
Revers:
Caracalla i full militæruniform stående til venstre med spyd og Victoria. Parthisk krigsfange ved føttene. Omskrift: SEVERI PII AVG FIL. Året før hadde han og faren erobret hovedstaden i Partherriket - Ctesiphon. Sear nr. 6888.
AR Denarius. Caracalla. Roma, AD 204.

Advers:
Drapert og pansret portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS PIVS AVG. Caracalla var nå 16 år og hadde allerede vært gift med Plautilla i to år! Året etter var de skilt. Plautilla ble landsforvist og senere myrdet av sin ex-mann.
Revers:
Victoria går mot høyre. Holder palmegren og seierskrans i hendene. Omskrift: VICT PART MAX. Sear nr. 6895.
AR Denarius. Caracalla. Roma, AD 210-213.

Advers:
Portrettbyste av Caracalla med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS PIVS AVG BRIT. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Krigsguden Mars med attisk hjelm løper mot venstre. Han holdet et spyd i høyre hånd og et trofé i venstre. Omskrift: MARTI PROPVGNATORI. Motivet er omsluttet av perlebord.
RSC 150; RIC 223; Sear 6819.
AAR Denarius. Caracalla. Roma, AD 209.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS PIVS AVG. Utgitt mens Caracalla og resten av den keiserlige familie var på felttog i Britannia - to år før faren døde.
Revers:
Liberalitas stående mot venstre. Holder abacus og cornucopiae. Abacus (kuleramme) var en av Liberalitas mest kjente attributter. Omskrift: LIBERALITAS AVG VI. Sear nr. 6815.
AR Denarius. Plautilla. Roma, AD 202.

Advers:
Drapert portrettbyste av Plautilla mot høyre. Omskrift: PLAVTILLA AVGVSTA. Plautilla var datter av den mektige pretonianerprefekten Plautianus. Da denne falt i unåde hos Caracalla i AD 205, ble Plautilla forvist til øya Lipari. Etter ordre fra ex-mannen ble hun myrdet der i AD 212.
Revers:
Venus - naken til livet - stående mot venstre, holder eple og palmegren. På hennes venstre side står et skjold, foran henne Cupid som holder en hjelm. Omskrift: VENVS VICTRIX (= kjærligheten vil seire). For den ulykkelige Plautillla var dette en skjebnens ironi. Sear nr. 7074.
AR Denarius. Geta som Cæsar, AD 198-209.
Vekt: 3.25 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av ung barhodet Geta mot høyre. Omskrift: P SEPT GETA CAES PONT. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Geta står mot venstre ved siden av trofé. Han holder batong og spyd. Omskrift: PRINC IVVENTVTIS (= ungdommens prins). Motivet er omsluttet av perlebord.
RSC 157b; RIC 18; Sear 7196 Ex. Clayton Collection.
AR Denarius. Geta. Roma, AD 207.

Advers:
Drapert portrettbyste av barhodet Geta mot høyre. Omskrift: P SEPTIMVS GETA CAES. Geta var knapt året yngre enn sin bror Caracalla, men ble stilt helt i skyggen av den eldre ambisiøse broren. Han ble til slutt myrdet av sin egen bror, kort etter at faren døde i AD 211.
Revers:
Krigsgudinnen og visdommens gudinne Minerva stående, lener seg på skjold, holder spyd. Omskrift: PONTIF COS. Sear nr. 7186.
AR Denarius. Geta. Roma, AD 208.

Advers:
Drapert portrettbyste av barhodet Geta mot høyre. Omskrift: P SEPTIMVS GETA CAES. Geta oppholdt seg på denne tiden sammen med moren Julia Domna i Eburacum og Londinium i Britannia, mens faren og broren slåss mot de ville pikterne i Caledonia.
Revers:
Genius eller Bonus Eventus stående mot venstre, ofrer fra patera over alter, holder kornaks. Omskrift: PONTIF COS II. Bonus Eventus var romernes personifisering av suksess i forretningslivet. Sear nr. 7187.
AR Denarius. Caracalla. Roma, AD 215.

Advers:
Drapert portrettbyste av Caracalla med brystharnisk og laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS PIVS AVG GERM. Motivet omkranset av perlebord..
Revers:
Jupiter stående mot høyre med hodet dreid mot venstre. Holder tordenkile i venstre hånd, septer i venstre. Omskrift: P M TR P XVIII COS IIII PP.
RIC 258c; RSC 279b; BMC 114.
AR Denarius. Macrinus, AD 217-218. Preget i Roma AD 217.
Vekt: 3.08 gram. Diameter: 20 mm.

Advers:
Portrettbyste av Macrinus med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP C M OPEL SEV MACRINVS AVG (Imperator Caesar Marcus Opellius Macrinus Augustus). Motivet er omsluttet av perlebord. Macrinus tjente som pretonianerprefekt under Caracalla. Han kom sin mistenksomme og uberegnelige keiser i forkjøpet ved å la ham myrde. Han ble etter mordet på Caracalla utropt til ny keiser av legionene. Hans 9-årige sønn Diadumenian ble utnevnt til Cæsar.
Revers:
Securitas med septer mot venstre - lener seg mot søyle. Omskrift: PONTIF MAX TRP COS PP (Pontifex Maximus Tribunicia Potestas Consul Pater Patriae). Motivet er omsluttet av perlebord. Macrinus ble styrtet av komplottet i Syria, anført av Julia Domnas søster Julia Maesa. Han forsøkte å flykte vestover, men ble innhentet og henrettet. Hans unge sønn Diadumenian led samme skjebne.
RIC IV 24; BMCRE 40; RSC 62; Sear 7347
AR Denarius. Elagabalus. Antiokia, AD 218 - 19.

Advers:
Drapert portrettbyste av Elagabalus med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS PIVS FEL AVG. Utgitt i anledning Elagabalus triumftog fra Antiokia til Roma i AD 218, etter at han nylig var blitt utropt til ny keiser. Elagabalus var da bare 14 år gammel.
Revers:
Vogn trukket av fire hester (quadriga), lastet med den sorte koniskformede hellige steinen til Elah-Gabal. Vognen er dekorert med en ørn og flankert av fire parasoller. Omskrift: SANCT DEO SOLI ELAGABAL (= den hellige solguden Elah-Gabal). Sear nr. 7545.
AR Denarius. Elagabalus. Roma, AD 219.
Vekt: 3.0 gram. Diameter: 20 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Elagabalus med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP CAES M AVR ANTONINVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria går mot høyre, holder palmegren og seierskrans. Omskrift: VICTOR ANTONINI AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Sear 7553; RIC 153
AR Denarius. Elagabalus. Roma, AD 221 - 22.

Advers:
Drapert portrettbyste av Elagabalus mot høyre med laurbærkrans og horn i pannen! Mot slutten av sin regjeringstid lot keiseren seg avbilde med et horn i pannen, som skulle symbolisere hans guddommelige makt. Omskrift: IMP ANTONIVS PIVS AVG.
Revers:
Elagabalus kledt som yppersteprest, stående vendt mot venstre, mens han ofrer over et alter. Bak alteret ligger en okse som skal ofres. Keiseren holder en sypress-gren i venstre hånd. Over høyre hånd er det innfelt en stjerne. Omskrift: INVICTVS SACERDOS AVG. Sear nr. 7518.
AR Denarius. Julia Paula, AD 219-220. Roma, AD 220.
Vekt: 3.0 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Paula mot høyre. Omskrift: IVLIA PAVLA AVG. Julia Paula var datter av pretonianerprefekten Julius Paulus, hvis slekt var blant de mest fornemme i Roma. Den driftige syriske bestemoren til den 15-årige keiser Elagabalus - Julia Maesa - arrangerte giftermål. Da Julia Paula nektet å være med på Elagabalus' seksuelle orgier, ble de skilt allerede året etter.
Revers:
Concordia på trone mot venstre. Hun hviler venstre arm på tronstolen, og holder patera i sin utstrakte høyre hånd. Omskrift: CONCORDIA. Stjerne i øvre venstre felt.
RIC 211; Sear 7655
AR Denarius. Julia Maesa. Roma, AD 218-220.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Maesa mot høyre. Omskrift: IVLIA MAESA AVG. Julia Maesa var eldre enn sin søster keiserinnen Julia Domna. Hun levde lenge i skyggen av sin mer berømte søster. Hun hadde tre barn med konsulen Julius Avitus, blant dem de to senere så beryktede døtrene Julia Soaemias og Julia Mamaea. Da det severiske dynasti ble styrtet i AD 217 og Macrinus overtok roret, dro Julia Maesa tilbake til hjembyen Emesa i Syria. Her la hun planer for å omstyrte Macrinus. Hun lykkes i å få sitt barnebarn Bassianus (Elagabalus) utropt som ny keiser.
Revers:
Kyskhetens og måteholdets personifisering Pudicitia sitter på tronstol mot venstre. Holder septer i venstre hånd, mens hun retter på sløret med den høyre. Omskrift: PVDICITIA. Myntutgivelsene under Julia Maesa var svært omfattende. Selv trakk hun seg etter hvert tilbake fra det offentlige liv, og døde antakelig ca. AD 225.
Sear nr. 7756. RIC 268.
AR Denarius. Julia Soaemias. Roma, AD 220.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Soaemias mot høyre. Omskrift: IVLIA SOAEMIAS AVGVSTA. Elagabalus' ambisiøse og promiskuøse mor. Hun ble myrdet sammen med sønnen i AD 222. Likene ble slept gjennom Romas gater til spott og spe, for deretter å bli kastet i Tiberen.
Revers:
Kjærlighetens gudinne Venus sitter på trone mot venstre. Hun holder eple og septer i hendene. Foran henne står det et lite barn. Omskrift: VENVS CAELESTIS. Sear nr. 7720.
AR Denarius. Severus Alexander. Roma, AD 232.
Vekt: 2.9 gram. Diameter: 20 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Severus Alexander med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP ALEXANDER PIVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Grødens gudinne Annona står mot venstre foran spannmålet modius fylt med kornaks. Hun holder kornaks i høyre hånd, cornucopiae i venstre. Omskrift: PROVIDENTIA AVG. Motivet henspiller på keiserens ansvar for årets kornhøst (proviant). Motivet er omsluttet av perlebord.
Sear 7922; RIC 250
AR Denarius. Severus Alexander. Roma, AD 230.

Advers:
Portrettbyste av Severus Alexander med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP SEV ALEXAND AVG. Alexander var nå 29 år, og helt siden han som 21-åring overtok keiserembetet, hadde han vært fullstendig dominert av sin sterke mor Julia Mamaea. Da han giftet seg med Sallustia Barbia Orbiana, ble dette et kortvarig ekteskap, da moren følte sin maktposisjon truet av svigerdatteren, og fikk henne fjernet.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria stående mot høyre, holder skjold med inskripsjonen VOT X. Omskrift: VICTORIA AVGVSTI. Sear nr. 7932.
AR Denarius. Julia Mamaea. Roma, AD 222.

Advers:
Drapert portrettbyste av Julia Mamaea mot høyre. Omskrift: IULIA MAMAEA AVG. Julia Mamaea var datter av Julia Maesa. Hun var gift to ganger. Sønnen Severus Alexander - som senere skulle bli keiser - hadde hun sammen med Gessius Marcianus fra Syria. Han opplevde aldri å se sønnen som keiser, da han ble myrdet i AD 218. Med dyktig politisk renkespill greide hun å få den labile Elagabalus avsatt, og sin sønn utropt til keiser. Deretter tok hun den fulle og hele kontroll over styre og stell.
Revers:
Gudinnen Juno stående mot venstre. Hun holder patera (offerskål) i høyre hånd og septer i venstre. Ved føttene hennes står det en påfugl. Omskrift: IVNO CONSERVATRIX. Alle vanlige myntvalører av Julia Mamaea ser ut til å ha vært preget i Roma, mens det i Alexandria ble preget en omfattende serie med tetradrakmer i hennes navn. Sear nr. 8212.