Republikkens mynter, 280 - 49 BC.

Den romerske sølvdenaren ble innført i år 211 BC, og skulle holde seg som grunnvalør i det romerske myntsystem i nesten 500   r. Før den tid hadde det vært produsert romerske didrachmer og drachmer i sølv - fra ca, 280 BC, sammen med de tunge støpte bronsebarrene og bronsemyntene (aes rude, aes signatum og aes grave), som veide mellom 324 og 265 gram! Produksjonen av sølvdrachmer fortsatte imidlertid i flere tiår under betegnelsen victoriatus ( etter reversmotivet : Gudinnen Viktoria kroner et trofé). Adversmotivet på de første didrachmer, denarer og victoratus’ var hentet fra gresk og romersk gudeverden (Mars, Herkules, Apollo, Janus og Roma). Etter hvert ble skytsgudinnen Roma enerådende som adversmotiv - utstyrt med sin bevingede hjelm. Det dominerende reversmotivet var hesten, først bare hodet, så i helfigur, dernest bærende de fremstormende dioskurene, for til sist å opptre i to-spann (biga) eller fire-spann (quadriga) anført av gudinnen Luna eller Victoria. Ved siden av gudinnen Roma på adversen finner man alltid romertallet X (= 10 as), og under reversmotivet (in exergue) navnet ROMA. I 136 BC ble imidlertid denaren re-tariffert til en verdi av 16 as. Fra ca. 154 BC begynte navnet på myntmesteren å bli stadig tydeligere på myntene, først ble initialene og deretter store deler av navnet preget på adverssiden. Myntmesterembetet var således et svært viktig embete, og det var ikke uvanlig at myntmesteren også innehadde ett av konsulembetene. Ikke før i 50-årene BC begynte myntmesterne å avbilde tidligere helter av republikken Roma (L. Junius Brutus, L. Cornelius Sulla, osv). Den første regent som lot prege sin egen portrettbyste på en mynt var diktatoren Julius Cæsar i år 44 BC. Senere samme år ble han utsatt for en sammensvergelse og myrdet. Ett av ankepunktene mot Cæsar var nettopp at han hadde vært så frimodig å avbilde seg selv på myntene.

AR Victoriatus. 211 - 210 BC. Vekt: 4.0 gram.
Diameter: 18mm.

Advers:
Portrett av Jupiter med laurbærkrans mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria mot høyre, bekranser et trofé, bygget opp av hjelm, skjold og spyd. Uidentifisert symbol eller monogram i feltet. In exergue: ROMA. Motivet er omsluttet av hel strek.

Sear nr. 51 var.

AR Denarius. Spurius Afranius. Roma, 145-138 BC.
Vekt: 3.7 gram.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Bak hjelmen verdiangivelsen X (= 10 as).
Revers:
Seiersgudinne Victoria med pisk i biga (tospann) mot høyre. In exergue: SAFRA ROMA (myntmagistratens navn).
Sydenham 388
AR Denarius. C. Renius. Roma, 138 BC.
Vekt: 3.80 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med bevinget hjelm mot høyre. Verdiangivelse X i nedre venstre felt.
Revers:
Juno Caprotina i biga trukket av galopperende geiter mot høyre. Hun holder septer og pisk. Tekst: C. RENI. In exergue: ROMA.
Crawford 231/1; Sydenham 432
AR Denarius. 137 BC - Sextus Pompeius Fostlus.
Vekt: 3.7 gram. Diameter: 20 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med hjelm mot høyre. Bak hodet sees en capis (melkemugge). Under haken myntvaløren X (= 10 as).
Revers:
Ulvetispe som dier tvillingene Romulus og Remus. Bak ulven sees et fikentre med tre hakkespetter i. Gjeteren Faustulus med hyrdestav står bak til venstre. Omskrift til venstre: SEX POM. Omskrift til høyre: FOSTLVS. In exergue: ROMA. Myntmesteren hentyder her til sitt opphav - gjeteren Faustulus som fant tvillingene under et fikentre ved Tiberens bredd.
RSC Pompeia 1; Sydenham 461; Sear 112.
AR Denarius, 136 BC - L. Antestius Gragulus.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Til venstre omskriften GRAG - etternavnet på myntmesteren. Til venstre et stjerneformet kryss som for første gang betegner at denaren er retariffert fra 10 as (X) til 16 as (XVI). Stjernesymbolet representerer altså verdien 16.
Revers:
Jupiter steilende i quadriga mot høyre svinger sin tordenkile. Under hestene monogrammet ANTE, som betegner fornavnet på myntmesteren. Under streken (in exergue) ROMA, som betyr at mynten er preget i Roma. Sear nr. 115.
AR Denarius. Ti. Minucius C.f. Augurinus. Roma, 134 BC.
Vekt: 3.90 gram. Diameter: 17 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Verdiangivelsen * (1 denarius = 16 as) i nedre venstre felt. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
To togakledde menn (M.Minucius Faesus til høyre, holder lituus, L.Minucius Augurinus til venstre, holder simpulum) står på hver sin side av en jonisk søyle, som krones av en statue. * To kornaks ved foten av søylen. Tekst til venstre: TI. MINVCI CF. Tekst til høyre (ikke synlig her): C.F.AVGVRINI. RO / MA i øvre felt. Motivet omsluttet av perlebord.

* Bronsesøylen Columna Minucia utenfor Porta Trigemina i den Serviske mur.
Crawford 243/1; Sydenham 494

AR Denarius, 130 BC - M. Vargunteius.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Omskriften MVARG bak Romas hode er myntmesterens monogram. Stjernetegnet nederst til høyre betegner verdien 16 as.
Revers:
Jupiter i quadriga i sakte trav med palmegren og tordenkile. In exergue: ROMA. Denne mynten er preget av å ha væ ært i flittig bruk (Kvalitet 1). Sear nr. 133.
AR Denarius. Cnaeus Domitius Ahenobarbus.
Roma, 128 BC. Vekt: 3.83 gram. Diameter: 19 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med bevinget hjelm mot høyre. Kornaks i venstre felt. Verdiangivelsen X i nedre høyre felt. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria i biga mot høyre. Hun holder en ridepisk i høyre hånd. Under de steilende hestene sees en mann som spidder en angripende løve. Tekst over: ROMA. In exergue: CN. DOM. Motivet er omsluttet av heltrukket sirkel.
Crawford 261/1; Sydenham 514; Domitia 14; Sear 137. Ex. Tony Hardy Collection.
AR Denarius. L. Caecilius Metellus Diadematus.
Roma, 128 BC. Vekt: 3.89 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med bevinget hjelm mot høyre. I nedre venstre felt verdiangivelsen * (= 16 as). Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Pax i biga mot venstre. Pax holder olivenkvist og septer. Under hestene et elefanthode med bjelle i snabelen. In exergue: ROMA.
Crawford 262/1; Sydenham 496: Caecilia 38
AR Denarius. M. Furius L. f. Philus. Provinsen, 119 BC.
3.88 gram.

Advers:
Guden Janus med skjegg og laurbærkrans. Janus representerte starten på noe nytt, og skuet både bakover mot fortiden, og framover mot framtiden. Måneden Januar har fått sitt navn etter ham. Omskrift: M FOVRI M F. Motivet er omsluttet av perlerad.
Revers:
Skytsgudinnen Roma med septer står til høyre. Hun bekranser et trofé, som er bygget opp av rustning og skjold, samt den galliske krigstrompeten carnyx. Tekst til venstre: ROMA. In exergue: PHILI i monogramform. Denne mynten ble preget for å hylle romernes seire over de galliske stammene Allobroges og Arveni i 121 BC.
Sear nr. 156; Sydenham nr. 529; Crawford 281/1.
AR Denarius. C. Fonteius. Roma, 114 BC.
Vekt: 3.90 gram.

Advers:
Janus-formet hode av dioskurene med laurbærkrans. Kontrollbokstav G (pi) i nedre venstre felt. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Romersk galei med rormann og tre roere. Tekst over: C. FONT.
In exergue: ROMA. Motivet er omsluttet av perlebord.
Sydenham 555; Sear 167 var; Crawford 290.1
AR Denarius. M. Marcius M.f. Roma, 119-110 BC.
Vekt: 3.9 gram.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Bak hjelmen et modius (kornmål). Nederst i høyre felt verdiangivelsen * (= 16 as).
Revers:
Seiersgudinnen Victoria med pisk i biga mot høyre. Under hestene to kornaks. Mellom kornaksene myntmagistratens navn: M/AR/C og ROMA.
Sydenham 500
AR Denarius. Lucius Caesius, 112-111 BC. Vekt: 3.38 gram.
Diameter: 20 mm. Preget i Rhegium i Sør-Italia.

Advers:
Ungdommelig portrettbyste av Apollo Vejovis med diadem sett bakfra - hodet vendt mot venstre. Kappe over venstre skulder, tordenkile i høyre hånd. Monogram i høyre felt.
Revers:
De to larer (husguder) sitter på steiner mot høyre (Lares Rhegienses). De holder spyd i venstre hånd og klapper en hund som står mellom dem. I øvre felt sees hodet av smedens gud Vulcan med tang. Monogram i høyre felt. In exergue: L. CÆSI (utvisket her).
Crawford 298/1; Sydenham 564; Sear 175
AR Denarius. Ti. Quinctius, 112-111 BC. Vekt: 3.81 gram.
Diameter: 18 mm. Preget i Rhegium i Sør-Italia.

Advers:
Sagnhelten Herkules med laurbærkrans sett bakfra - hodet vendt mot venstre. Løvefell over venstre skulder. Klubbe hviler på høyre skulder.
Revers:
Naken desultor (en som hopper fra hest til hest) galopperende mot venstre med "ledig" hest utenfor seg. Under hestene en rotte med myntmagistratens initialer på hver side: TI/Q. I øvre høyre felt kontrollbokstaven O. In exergue: D.S.S (De Senatus Sententia = godkjent av Senatet). Motivet er omsluttet av perlebord.
Craweord 297/1; Sydenham 563; Sear 174
AR Denarius. Cn. Cornelius Blasio. Roma, 112 - 111 BC.

Advers:
Krigsguden Mars mot høyre. Bærer korintisk hjelm med fjæ,rbusk. Stjernesymbolet over representerer verdien XVI (As). Omskrift: CN BLASIO CN F. Bak hodet myntmesterens symbol. En tidligere teori om at dette muligens kunne være et portrett av Scipio Africanus er nå tilbakevist av Crawford.
Revers:
Den kapitolinske triade. Jupiter med septer og tordenkile står mellom Juno med septer (til venstre) og Minerva (til høyre). Minerva kroner Jupiter. Palmegren mellom Minerva og Jupiter. In exergue: ROMA. Punktformet symbol i feltet. Sear nr. 173.
AR Denarius serratus. L. Licinius Crassus, m.fl. Narbo,
ca. 112 - 109 BC.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede frygiske hjelm mot høyre. Omskrift: L.CO~CO M. F X. Denne mynten tilhører en serie med denarii serratus som ble preget i Narbo i Gallia. Narbo ble den første romerske kolonien i Gallia i 118 BC, etter at Cnaeus Domitius hadde beseiret den galliske kongen Bituitus. Man tror at årsaken til produksjonen av disse hakkete myntene var at gallerne var vant med sine hakkete hjul- og ringmynter, og foretrakk at de nye myntene også skulle være hakkete.
Revers:
Gallerkongen Bituitus i sin biga mot høyre. Han er naken, og holder skjold og spyd. Bak skjoldet ser man en carnyx (keltisk krigstrompet med dragehode). In exergue: L.LIC.CN.DOM. De ansvarlige myntmestrene var L.Licinius Crassus og Domitius Ahenobarbus, men de samarbeidet med fem yngre kollegaer, bl.a. L.Cosconius, hvis navn er preget på adversen. Sear nr.158. Sydenham 521.
AR Denarius serratus. L. Pomponius CN.f. Narbo,
112-109 BC. 20 mm.

Advers:
Skytsgudinnen Roma i bevinget hjelm mot høyre. Omskrift: L. POMPONI. CNF X (NF i monogramform). Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Gallerhøvdingen Bituitus i biga mot høyre. Holder skjold og spyd. I bakgrunnen krigstrompeten carnyx. In exergue: L.LIC.CN.DOM. Motivet omkranset av perlebord.
Sydenham 522.
AR Denarius. M. Sergius Silus. Roma, 109-108 BC.
Vekt: 3.9 gram.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Bak hjelmen ROMA og verdiangivelsen * (= 16 as). I høyre felt: EX / S / C , som henspeiler på at dette var en spesialutgivelse godkjent av senatet. Det er første gang at en questor samtidig innehar myntmagistrat-embetet.
Revers:
Myntmagistratens berømte navnebror og slektning M. Sergius Silus galopperende på sin hest mot venstre. Han deltok i den 2. puniske krig i Gallia Cisalpina, der han mistet høyre arm. På denne mynten holder han sitt sverd og det avhogde hodet av en galler i sin venstre hånd. I venstre felt bokstaven Q (= Questor). In exergue: M / SERGI / SILVS.
Sydenham 544
AR Denarius. M. Herennius. Sicilia (?), 108-107 BC.
18mm, 3.87 gram.

Advers:
Portrettbyste av Pietas med diadem mot høyre. Omskrift venstre felt: PIETAS (TA i monogram). I høyre felt kontrollbokstaven R. Motivet omkranset.
Revers:
En av de catanianske brødre (Amphinomus eller Anapias) bærer sin gamle far i sikkerhet fra vulkanen Etna's utbrudd (Sicilia). Faren ser seg tilbake og hever høyre hånd. Tekst til venstre: M. HERENNI.
Sear nr. 185. Sydenham 567.
AR Denarius. Q. Lutatius Cerco. Rhegium (?), 106 BC.

Advers:
Ungdommelig portrettbyste av krigsguden Mars med korintisk hjelm mot høyre. Hjelmen er pyntet med fjær og stjerner. Nederst til venstre: verdisymbolet *. Tekst til høyre: CERCO. På grunn av noe skjev sentrering og slitasje er teksten ROMA over falt ut. Myntmesteren Cerco innehar også questor-embetet dette året.
Revers:
Romersk gallei med 10 årepar stevner mot høyre. Man kan se flere detaljer, bl.a. det 3-delte roret og de utbroderte for- og akterstavnene. I bakgrunnen skimtes en aqueduct (?) og et lite tempel (?). Over galeien innskriften: Q. LVATI Q. Hele motivet er omkranset av ekeløv.
Sear nr. 182. Sydenham 559.
AR Denarius serratus. L. Cornelius Scipio Asiagenus.
Roma, 106 BC. 3.92 gram.

Advers:
Jupiter med laurbærkrans mot venstre. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers:
Jupiter i sin quadriga mot høyre. Slynger sin tordenkile med høyre hånd, holder septer i venstre. Over hestene kontrollbokstaven I med prikk under. In exergue: L.SCIP. Denne mynten har regelmessige hakk rundt kanten - derav betegnelsen serratus (hakkete). Denne mynttypen dukket opp for første gang 20 år tidligere, og ble da produsert i et nystartet myntverksted i kolonien Narbo i Gallia. Grunnen til at denne mynttypen plutselig dukker opp i Roma igjen er ukjent.
AR Denarius. C. Claudius Pulcher. Roma, 106 BC.
Vekt: 3.7 gram.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med sin bevingede hjelm mot høyre. Kontrollmerke på Romas kinn.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria i sin biga mot høyre. In exergue: C. PVLCHER. Claudius Pulcher er en av de få myntmagistrater vi vet en del om. Han innehadde senere de viktige embetene curule aedile (99 BC), praetor (95 BC), og consul (92 BC).
Sydenham 569
AR Denarius. L. Marcius Philippus. Roma, 105-104 BC.
Vekt: 3.8 gram.

Advers:
Hodet til kong Philip V av Makedonia mot høyre. På hodet bærer han en kongelig makedonisk skinnhjelm med geitehorn. Monogram i venstre felt: MAR (O). Under monogrammet Philips' initial F (ikke synlig på denne mynten).
Revers:
Rytterstatue på podium med inskripsjonen: L. PHILIPPVS (ikke synlig her). Rytteren holder en gren i høyre hånd. Under hesten en blomst. In exergue: verdiangivelsen *. Denne mynten markerer en vennskapstraktat inngått mellom den makedoniske kongen og L. Marcius Philippus.
Sydenham 551.
AR Denarius. Manius Fonteius. 104 BC.
Vekt: 3.5 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Hoder av Dioskurene med laurbærkranser mot høyre. Stjerner over. Verdiangivelse i nedre høyre felt: * = XVI.
Revers:
Galei stevner mot høyre, med årene ute, og et langt rostrum. Tekst over: MN FONT. Kontroll bokstav R i nedre høyre felt, samt tre pellets.
Sydenham 566; Sear 184
AR Denarius. L. Valerius Flaccus. Rhegium (?), 103 BC.

Advers:
Drapert portrettbyste av seiersgudinnen Victoria mot høyre. Håret er vakkert oppsatt med knute i nakken. Stjernetegn (*) i feltet betegner myntvaløren XVI (as). Sydenham mener denarene som er preget i perioden (109 - 100 BC) ikke kan være preget i Roma. De utmerker seg med svært vakre og detaljerte adversportretter og reverser, som bringer tanken hen på de gamle greske myntmestrene. Rhegium i Sør-Italia er et tenkelig sted.
Revers:
Naken, men hjelmprydet, Mars gående mot venstre. Han holder spyd i høyre hånd, og b%aelig;rer et trofé (kronet av figur med vinger og skjold) under venstre arm. Foran Mars en apex (seremonielt hodeplagg), og bak et kornaks. Tekst til venstre: L. VALERI FLACCI - myntmesterens navn. Sear nr.183. Sydenham 565.
AR Denarius. Q. Minucius Thermus M.f. Roma,
103 BC. 20mm, 3.94 gram.

Advers:
Krigsguden Mars med fjærprydet og ornamentert hjelm mot venstre. Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Romersk soldat til venstre sloss med gallisk kriger (med hornhjelm). Romeren forsøker å beskytte en såret kampfelle med skjoldet sitt. In exergue: Q.THERM. MF. (THE i monogramform). Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 197. Sydenham 592.
AR Denarius serratus. C. Sulpicius C.f.. Roma, 103-102 BC.

Advers:
Dobbeltportrett av Dei Penates Publici med laurbærkrans mot venstre. Penatene var betegnelsen på de lokale romerske husguder som beskyttet hjem og familie. Tekst under til venstre D. P. P. (Dei Penates Publici). Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
To penater el soldater står vendt mot hverandre. De bærer spyd, og mellom dem ligger et felt villsvin. In exergue: C SVLPICI C F. Monogram (V) i feltet over. Crawfords tolkning av reversmotivet har mye for seg. Det refererer seg til sagnhelten Aeneas' landstigning i Lavinium, hjemstedet til Sulpicius' egen familie, der ifølge sagnet en stor hvit purke skulle vise seg på stedet der Alba Longa skulle grunnlegges.

Sear nr. 189. Sydenham 572.
AR Denarius. L. Appuleius Saturninus. Roma, 100-97 BC.
Vekt: 3.7 gram.

Advers:
Skytsgudinnen Roma med bevinget hjelm mot venstre. Motivet innesluttet i ubrutt sirkel.
Revers:
Guden Saturn i quadriga mot høyre. Holder en falx (sigd) i sin høyre hånd. I øvre felt en bokstav (?) med en pellet under. In exergue: L.SATVRN (myntmagistratens navn). Motivet omsluttet av perlerad.
Sydenham 578
AR Denarius. P. Servilius M.f. Rullus. Nord-Italia, 100-95 BC.

Advers:
Portrettbyste av gudinnen Minerva mot venstre. Hun bærer fjærprydet korintisk hjelm og aegis. Tekst i venstre felt: RVLLI. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Gudinnen Victoria i biga med steilende hester mot venstre. Hun bærer palmegren. I venstre felt bokstaven P (= EX ARGENTO PVBLICO), som innebærer at mynten er preget av sølv fra "folkekassen" (public treasury). In exergue: P. SERVILI. M. F.
Sydenham 601; Sear 207
AR Denarius. C. Allius Bala. Roma, 93 BC.

Advers:
Jaktgudinnen Diana mot høyre. Håret er sirlig oppsatt med diadem og fletter nedover nakken. Myntmesterens navn BALA til venstre. Symbol (H) under haken. Hele motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Diana i biga mot høyre, forspent med hjorter. Holder spyd og fakkel i hendene, pilkogger på ryggen. Under hjortene et symbol (delfin?). In exergue: C.ALLI (myntmesterens fornavn). Motivet omkranset med laurbær.
Sear nr. 221. Sydenham 595.
AR Denarius. C. Vibius C.f. Pansa. Aux.mint, 90 BC.

Advers:
Apollo med laurbærkrans mot høyre. Tekst til venstre: PANSA. Under haken til Apollo et symbol som kanskje kan være en mynthammer. Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Minerva i quadriga med steilende hester mot høyre. Hun holder trofé og spyd. In exergue: C.VIBIVS.C.F.
Sear nr. 242. Sydenham 684.
AR Denarius. 90 BC - Q.Titius. Vekt: 3.9 gram.
Diameter: 18 mm.

Advers:
Hode av den unge vinguden Bacchus med eføykrans mot høyre.
Revers:
Den mytologiske vingehesten Pegasus mot høyre. Den står på en sokkel med inskripsjonen Q.TITI.
Sydenham 692; Sear nr.239.
AR Denarius. L. Calpurnius Piso Frugi. Borgerkrigsvaluta.
Myntverksted utenfor Roma. 90-89 BC. Vekt: 3.9 gram.

Advers:
Musikkens og kunstens gud Apollo med laurbærkrans mot høyre. I venstre felt en stridsøks. I høyre felt X. Denne mynten er preget for å hedre myntmagistratens avdøde slektning og navnebror - L. Calpurnius Piso - som innstiftet lekene ludi Apollinaris i 212 BC.
Revers:
Naken rytter i full galopp mot høyre. Han holder en palmegren. Symbolet over er en caduceus (Merkurstav). Under rytteren: L.PISOFRVGI. In exergue: bokstaven T. Det finnes mange varianter av denne mynten.
Sydenham 653
AR Denarius. L. Titurius L. f. Sabinus. Roma,
89 BC. 3.93 gram.

Advers:
Portrett av Sabinenes konge Titus Tatius mot høyre. Tekst i venstre felt: SABIN. I nederste høyre felt bokstavene TA i monogram. Motivet omkranset av perlebord. Myntmesteren Titurius Sabinus var trolig en etterkommer etter denne berømte Sabinske kongen.
Revers:
Sabinenes rov er et av de mest kjente sagn fra romernes tidlige kongetid. Det var kong Romulus som hadde gitt soldatene ordre om å røve kvinner fra nabostaten Sabina i nord, da det var kvinneunderskudd i byen Roma. For å hevne dette dro kong Tatius mot Roma. Ved byporten traff han på en ung kvinne - Tarpeia - som lovet å åpne byporten for dem, dersom hun ble belønnet med deres gullarmbånd. Tarpeia åpnet portene, men ble i stedet drept og kastet utfor en klippe. Denne såkalte tarpeiske klippe på Capitolhøyden ble et rettersted for alle senere forrædere av Roma. På denne mynten er voldtektsscenen illustrert ved to romerske soldater som bortfører to sabinske kvinner. In exergue: L. TITVRI.
Sear nr. 249; Sydenham nr. 698.
AR Denarius. M. Porcius Cato. Roma, 89 BC.
Vekt: 3.94 gram. Diameter: 19 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av skytsgudinnen Roma (el. Libertas) med diadem mot høyre. Håret er oppsatt og samlet i en knute i nakken. I nedre venstre felt: ROMA (MA i monogram). In exergue: M. CATO (AT i monogram). Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria sitter på stol mot høyre. Hun holder en patera i sin utstrakte høyre hånd. I venstre hånd holder hun en palmegren. ST under stolen. In exergue: VICTRIX (TR i monogram). Motivet er omsluttet av perlebord.
Sydenham 596a; Crawford 343/1a; Sear 247
AR Denarius. Anonym utgivelse, 89 BC. 4.1 gram, 20 mm.

Advers:
Portrett av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Tordenkile under.
Revers:
Jupiter med sin tordenkile i quadriga mot høyre. Uvanlig skarp og detaljert revers. Motivet omsluttet av perlerad.
AR Denarius. L. Titurius L. f. Sabinus. Roma, 88 BC.
Vekt: 3.7 gram.

Advers:
Sabinerkongen Tatius (Tarpeia's far) mot høyre. I venstre felt: SABIN. I høyre felt: A.TV (Tatius' initialer/monogram). Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Tarpeia druknes av romerske skjold. Hun hever armene for å beskytte seg. På hver side av Tarpeia står en soldat klar til å kaste skjoldet over henne. I midtfeltet over sees en stjerne over en månesigd. Dette refererer seg trolig til Tatius' innføring av Luna-kulten til Roma. In exergue: L.TITVRI.
Sydenham 698b
AR Denarius. C. Marcius Censorinus.
Preget utenfor Roma. 86 BC. Vekt: 3.9 gram.

Advers:
Hodene til Numa Pompilius (med skjegg) og Ancus Marcius med diadem mot høyre. C. Marcius Censorius inntok Roma i 87 BC, og sammen med Marius og Cinna innledet han et terrorregime i hovedstaden. De anklaget Sulla for vanstyre, stjal statskassen, og preget mynt av sølvet. Marcia-slekten hevdet at de nedstammet direkte fra Numa og Ancus Marcius, som var konger på 600-tallet BC.
Revers:
To galopperende hester mot høyre. På den nærmeste hesten sitter en naken rytter med konisk hatt og pisk. Under hestene en spydspiss.
Sydenham 713a
AR Denarius. Mn. Fonteius C.f. Aux. mint, 85 BC.
19mm, 3.83 gram.

Advers:
Apollo Vejovis med spiralkrøller og laurbærkrans mot høyre. Omskrift venstre: MN.FONTEI.C.F. (MN og NT i monogramform). Under Apollo en tordenkile. Nederst i høyre felt sees byen Romas monogram. Motivet er omkranset av perlebord. I Roma fantes det et tempel som var viet til Apollo Vejovis. Utenfor dette templet var det en statue av Genius ridende på en geit.
Revers:
Genius ridende på geit mot høyre. Genius var "barneutgaven" av Jupiter, og geita symboliserer at Jupiter ble oppfostret av en geit på Kreta. Over geita to pileii - dioskurenes koniskformede hodeplagg. In exergue: Bacchus-stav med kongle i toppen. Motivet er omkranset av en laurbærkrans, og utenfor denne en perlebord.
Sear nr. 271. Sydenham 724
AR Denarius. L. Julius Bursio. Rhegium (?), 83 BC.

Advers:
Portrettbyste av ung mann mot høyre. Han bærer attributter som er knyttet til Apollo (laurbærkrans), Merkur (vinger) og Neptun (trident bak skulderen). Ved siden av tridenten sees en Herkules-klubbe. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria kjører i sin quadriga mot høyre. En av hestene steiler. Hun holder en seierskrans i høyre hånd over hestene, tømmene med venstre. Over hestene romertallet XXII (kan variere). In exergue: L. IVLI. BVRSIO.
Sear nr. 268. Sydenham 728b.
AR Denarius. L. Marcius Censorius. Roma, 82 BC.

Advers:
Portrettbyste av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Ingen tekst eller symboler.
Revers:
Satyren Marsyas bærende på vinsekk mot venstre. Han hever høyre arm truende (?) mot himmelen, som om han spotter Gud. Til høyre for Marsyas en søyle med en drapert figur på toppen. Tekst til venstre: L. CENSOR. Marsyas kan være et ordspill på myntmesterens fornavn Marcius. Dette er ikke noe uvanlig fenomen på antikke mynter.
Sear nr. 281. Sydenham 737.
AR Denarius. P. Crepusius. Roma, 82-81 BC.

Advers:
Portrettbyste av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Til venstre et septer og symbolet O. Til høyre cornucopiae. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers:
Rytter galopperer mot høyre, klar til å kaste spydet. Numerisk kontrollnummer til venstre (I - DXXIII). In exergue: P CREPVS. Motivet omkranset av perlebord.
Sear nr. 283. Sydenham 738a.
AR Denarius Serratus. Q.Antonius Balbus.
Provinsen. 81-82 BC.

Advers:
Jupiter med laurbærkrans mot høyre. Bak hodet bokstavene SC (Senatus Consulto). Denne mynttypen ble produsert under borgerkrigen som raste mellom tilhengerne av Marius og Sulla. Q. Antonius Balbus ble utnevnt til praetor på Sardinia av marianerne i 82 BC. Allerede samme år ble han myrdet av en av Sullas legater etter at denne hadde invadert Roma.
Revers:
Seiersguden Victor triumferer i sin quadriga mot høyre. Holder seierskrans i venstre og palmegren i høyre hånd. In exergue: Q.ANTO.BALB (ANT og AL skrevet som monogram). Under navnet bokstavene PR (Praetor). Serrati-denarii hadde ikke vært produsert siden 105 BC, men skulle nå bli alminnelig igjen fram til 60-tallet BC.
Sear nr. 279. Sydenham 742.
AR Denarius serratus. A.Postumius A. f. S. n. Albinus.
Roma(?), 81-79 BC.

Advers:
Portrettbyste av Hispania med slør mot høyre. Tekst til venstre: HISPAN. Foran pannen et blomsterliknende symbol. Hele motivet omkranset av perlebord. På denne tiden var det mye uro i provinsen Hispania, og betydelige romerske styrker var stasjonert der, under ledelse av Quintus Sertorius. Det var behov for betydelige mengder mynt til soldatenes lønninger.
Revers:
Togakledt person står mot venstre. Han hever sin høyre hånd for å mate en ørn. Ørnen var legionærenes symbol. Til hØyre en fasces (risknippe med øks, som 2000 år senere skulle bli Fascistenes symbol). In Exergue: POST. A.F. Tekst til høyre: N.S. Tekst i feltet: ALBIN A.
Sear nr. 297. Sydenham 746.
AR Denarius. Q. Caecilius Metellus Pius, 81 BC.
Preget i Spania. Vekt: 3.78 gram. Diameter: 17 mm.

Advers:
Personifiseringen av fromhet og gudfryktighet Pietas med diadem mot høyre. Stork - Pietas' ledsagerdyr/symbol - i høyre felt. Motivvalget henspiller på tittelen Pius. Q. Caecilius Metellus Pius innehadde konsulembetet i 80 BC, og ble utnevnt til guvernør i provinsen Spania. Her vant han noen seire over Sertorius, og ble hyllet av sine tropper som imperator.
Revers:
Elefant går mot venstre. Bærer bjelle rundt halsen. In exergue: Q. C. M. PI. Elefanten var familien Caecilius' tradisjonelle symbol.
Crawford 374/1; Sydenham 750; Caecilia 43
AR Denarius serratus. C. Naevius Balbus.
Preget utenfor Roma, 79 BC. Vekt: 3.89 gram.

Advers:
Kjærlighetsgudinnen Venus med diadem mot høyre. Bokstavene SC (= Senatus Consulto) i nedre venstre felt. Mynter i denne serien ble preget med spesiell tillatelse fra Senatet, for å finansiere militæroperasjonene til diktatoren Sulla. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria i triga mot høyre. I feltet over hestene tallsymbolet: CIXXXVIII. In exergue: C. NÆ. BALB. Motivet omsluttet av perlebord. Det er sjelden man ser hestespann med 3 hester (triga) på mynter fra Republikken.
Sydenham 769b; Crawford 382/1b
AR Denarius. M. Volteius M.f. Roma, 78 BC.
Vekt: 3.82 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Den lilleasiatiske selvkastrerte halvguden Attis med laurbærprydet phrygisk hjelm mot høyre. Bak hodet et krepsdyr eller skorpion. Motivet er omsluttet av perlebord. Attis var i det gamle Roma knyttet til Cybele-kulten. Han var morgudinnen Cybeles elsker og vokter av templet. Mannlige tilhengere av kulten kastrerte seg selv og kastet genitaliene i brønner under ville opptog i Romas gater. Romerne kalte dem galli, fordi de oppførte seg som gale haner.
Revers:
Cybele i biga, trukket av to løver, mot høyre. Hun holder i tømmene med venstre hånd, og holder patera i sin venstre. I øvre høyre felt bokstavene NH. In exergue: M. VOLTEI. M.F.
Crawford 385/4; Sydenham 777; Volteia 4; Sear 315
AR Denarius serratus. L. Papius.
Provinsiell utgivelse, 78-77 BC.

Advers:
Portrettbyste av Juno Sospita mot høyre. Hun er iført hodeskinnet til en geit. Bak hodet augurenes symbol lituus. Motivet omkranset av en rør- og perlebord. Denne mynten henspiller på tilbedelsen av Juno Caprotina i Lanuvium - hjemstedet til denne myntmesterens familie. Symbolene på adversen og reversen varierer, og det har vært spekulert i om de kan være en form for propaganda i kjølvannet av Sullas død. Andre mener at symbolene representerer forskjellige laug - collegia opificum.
Revers:
Fabeldyret Gryphon i sprang mot høyre. Symbolet under kan minne om et Medusa-hode (?). In exergue: L. PAPI. Motivet omkranset av rør- og perlebord.
Sear nr. 311. Sydenham 773.
AR Denarius. P. Satrienus. Roma, 77 BC.
Vekt: 3.96 gram.

Advers:
Krigsguden Mars med hjelm mot høyre. Kontrollbokstav i venstre felt.
Revers:
Truende ulvetispe med hevet høyre framben mot venstre. Tekst over: ROMA. In exergue: P. SATRIENVS. Motivet er omsluttet av perlebord.
Sydenham 781; Sear319; Crawford 388/1b
AR Denarius. L. Lucretius Trio. Roma, 76 BC.
3.5 gram. 19 mm..

Advers:
Portrett av havguden Neptun med laurbærkrans mot høyre. Tridenten hviler på hans venstre skulder. Kontrollnummer i venstre felt: VIIII. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers:
Bevinget Genius (el. Palaemon?) ridende på delfin mot høyre. Myntmagistratens navn på to linjer under: L. LVCRETI / TRIO. Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 322; RRC 3902; CRR 784.
AR Denarius. L. Farsuleius Mensor. Roma, 73 BC.

Advers:
Drapert portrettbyste av Libertas mot høyre. Håret er sirlig oppsatt med diadem og knute i nakken. Hun er pyntet med perlehalsbånd og øreringer. Til venstre bokstavene SC (Senatus Consulto) og pileus (?). Til høyre: myntmesterens etternavn MENSOR. Motivet omkranset.
Revers:
Gudinnen Roma (?) har stanset sin biga for å ta med en togakledt passasjer. Under hestenes framben bokstaven C (100). [numerialene under kan variere mellom I-CXVII]. In exergue: myntmesterens fornavn: L.FARSULEI.
Sear nr. 329. Sydenham 789.
AR Denarius. L. Cossutius C. f. Sabula. Roma, 72 BC.
Vekt: 3.7 gram.

Advers:
Medusahode med vinger og slanger. Tekst i høyre felt: SABVLA. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Bellerophon sitter på en steilende Pegasus mot høyre. Han er i ferd å kaste et spyd. I venstre felt tallet XXXVI (= 36). In exergue: L. COSSVTI. Motivet omsluttet av perlebord.
Sydenham 790
AR Denarius serratus. Manius Aquillius Mn. f. Mn. n. Provinsen, 71- 68 BC. 3.9 gram. 19 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Virtus (tapperhet) med krenelert hjelm med sidefjær mot høyre. Tekst i venstre felt: III VIR.Tekst i høyre felt: VIRTVS. Motivet er omkranset av perlebord. Dette er første gang en myntmagistrats tittel (tresvir) er preget på en mynt.
Revers:
Konsulen Mn. Aquillius (en ane av myntmagistraten) stående til høyre med skjold, mens han hjelper en fallen sicilianer på bena. Denne scenen refererer til den sicilianske slavekrigen i 101 BC. Tekst i venstre felt: MN AQVIL. Tekst i høyre felt: MN F MN N. In exergue: SICIL.
Sear nr. 336; RRC 401/1; CRR 798.
AR Denarius serratus. Q. Fufius Calenus & P. Mucius Scaevola. Provinsen, 70 BC. 3.61 gram.

Advers:
Dobbeltportrett av Honos og Virtus (personifiseringene av ære og mot) mot høyre. Honos bærer hjelm og Virtus laurbærkrans. Tekst i venstre felt: HO (NOS). Tekst i høyre felt: VIRT (US). Tekst under: KALENI.
Revers:
Skytsguden Italia til venstre holder cornucopiae, mens han håndhilser på skytsgudinnen Roma til høyre, som holder et spyd, og har høyre fot plassert på en klode. Symbol til venstre: caduceus, og under denne monogrammet ITAL. Bokstaver i høyre felt: RO (MA). In exergue: CORDI.
Sear nr. 338; Sydenham nr. 797.
AR Denarius serratus. L. Roscius Fabatus.
Provinsen, 64-62 BC. Vekt: 3.93 gram. Diameter: 19 mm.

Hode av Juno Sospita ikledd geitehode mot høyre. I venstre felt hodet av en griff.
Revers:
Kvinne fó órer en slange, som reiser seg foran henne. I venstre felt hodet av en griff. In exergue: FABATI.
Sydenham 915v; Sear 363v.
AR Denarius. L. Furius Cn.f. Brocchus. Roma, 63 BC.
Vekt: 3.86 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av fruktbarhetsgudinnen Ceres (grekernes Demeter) med kornaks i håret mot høyre. Hårlokk eller flette nedover nakken. I øvre felt: III VIR (betegner at mynten er preget under det 1. triumvirat). I nedre høyre felt sees et byggkorn, og i venstre felt et hveteaks. In exergue: BROCCHI.
Revers:
Curule-stol mellom to fasces (risknipper surret rundt økser). Under Mussolini ble fasces facistenes symbol (derav navnet). Over curule-stolen: L F'VRI CN. F. Motivet er omsluttet av perlebord.
Crawford 414/1; Sydenham 902a; Sear 365
AR Denarius. L. Scribonius Libo. Agrigentum (?), 63-62 BC.

Advers:
Guden Bonus Eventus ("lykkelig sluttresultat") med diadem mot høyre. Omskrift til høyre: BON EVENT, til venstre LIBO. Bonus Eventus ble tilbedt av både handelsfolk og bønder som ønsket seg et lykkelig sluttresultat.
Revers:
Dette hellige alteret - Puteal Scribonianum - lå på Forum Romanum. Ruinene etter det ble oppdaget under utgravninger i 1950. Det sies at lynet en gang slo ned på det stedet alteret ble reist. Det ble etter hvert et tilholdssted for pengeutlånere. Her sees alteret pyntet med ekeløvsgirlander, flankert av to lyrer. Under alteret ligger en mynthammer. Motivet er omkranset av perlebord. Tekst over: PVTEAL, tekst under SCRIBON.
Sear nr. 367. Ikke beskrevet i Sydenham.
AR Denarius. L. Aemilius Lepidus Paullus. Roma, 62 BC.
Vekt: 3.96 gram. Diameter: 20 mm.

Advers:
Hode av Concordia, med slør og diadem, mot høyre. Omskrift: PAVLLVS. LEPIDVS. CONCORDIA. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Makedonerkongen Persevs og hans to sønner står bakbundne til venstre for et trofé. Til høyre står myntmagistraten L. Aemilius Paullus med høyre hånd hevet. Over troféet bokstavene TER. In exergue: PAVLLVS (ikke synlig her). Motivet er omsluttet av perlebord.
Crawford 415/1; Sydenham 926; Aemilia 10; Sear 366
AR Denarius. C. Hosidius C.f. Geta. Roma, 60 BC.

Advers:
Portrettbyste av jaktgudinnen Diana med diadem mot høyre. Hun bærer øreringer og dobbelt perlekjede. Bue og pilkogger på skulderen. Til venstre innskriften: IIIVIR (tresviri monetale), til høyre: GETA.
Revers:
Kalydonsk villsvin mot høyre, spiddet i ryggen, angripes av hund. In exergue: C. HOSIDI. C. F. Sydenham 903.
AR Denarius. M. Aemilius Scaurus & Pub.
Plautius Hypsaeus. Roma, 58 BC.
Vekt: 3.34 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Nabateernes konge Aretas III kneler ved siden av sin kamel idet han overgir seg til Scaurus i 62 BC. Han holder en palmegren i hendene. Tekst over: M. SCAVR. AED. CVR. (curule aedile). Tekst i h. og v. midtfelt: EX / SC. In exergue: REX ARETAS. Scaurus var på dette tidspunkt questor under Pompeius. Aretas unngikk å bli tatt til fange, da han betalte 300 talenter i løsepenger.
Revers:
Jupiter i quadriga mot venstre. Skorpion under. Tekst over: P. HYPSAE. AED. CVR. In exergue: C. HYPSAE (hyldest til C. Plautius Decianus Hypsaeus, en berømt slektning av myntmagistraten).
Crawford 4223/1b; Sydenham 913; Aemilia 8; Sear 379
AR Denarius. L. Marcius Philippus. Roma, 56 BC.

Advers:
Portrettbyste av Ancus Marcius med diadem mot høyre. Til venstre en lituus (augurenes seremonielle stav, som ble brukt til å tolke fuglenes flukt). Da denne mynten er skjevt preget, er ikke navnet ANCVS under bysten kommet med. Denne myntmesteren var trolig i slekt med konsulen dette året - L. Marcius L.f. Philippus - da det er lite sannsynlig at konsulen også innehadde myntmesterembetet. Myntmesteren var for øvrig en ste-bror av Gaius Octavius, den senere keiser Augustus, som bare var 7 år gammel da denne mynten ble preget.
Revers:
En steilende rytterstatue av Q. Marcius Rex kroner en arkade av fem buer av aqueducten aqua Marcia. De fem buene inneholder bokstavene A Q V A MR. Tekst til venstre: PHILIPPVS. Q. Marcius Rex var praetor i året 144 BC, og ble av senatet pålagt oppgaven med å reparere de gamle aqueductene som i sin tid var konstruert av Ancus Marcius (adversportrettet), og hadde forsynt hovedstaden med vann. I takknemlighet over dette viktige arbeidet, reiste senatet en rytterstatue av ham oppe på aqueducten.
Sear nr. 382. Sydenham 919.
AR Denarius. P. Fonteius P. f. Capito. 55 BC.
Vekt: 3.96 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av krigsguden Mars med hjelm og litt skjegg mot høyre. Trofé i venstre felt. Omskrift: P.FONTEIVS.P.F.CAPITO IIIVIR.
Revers:
Soldat på steilende hest mot høyre. Han kaster spydet mot en gallisk kriger, som er i ferd med å angripe en ubevæpnet mann. I høyre felt sees en gallisk hjelm og et skjold. Omskrift: MV (i monogram) FONT. TR. MIL (Tribunus Militum). Motivet skal hedre myntmagistratens berømte slektning Marcus Fonteius for dennes militære bragder i Gallia 76-73 BC.
Sydenham 900; Sear 392
AR Denarius. Cn. Plancius, 55 BC. Preget i Roma.
Vekt: 3.97 gram. Diameter: 17 mm.

Advers:
Diana Planciana mot høyre. Hun bærer øreringer, halskjede og petasus (flat hatt uten brem som assosieres med gudenes budbringer Merkur). Tekst til venstre: AED. CVR. S.C. (= Aedile Curile Senatus Consulto). Plancius innehadde altså embetet Aedile Curile (en slags borgermester i Roma, med bl.a. ansvar for arrangement av skuespill/leker). Embetet lå mellom Quaestor og Praetor på rangstigen. Tekst til høyre: CN. PLANCIVS.
Revers:
Kretensisk geit (kri-kri) mot høyre. Til venstre pilkogger og bue. Plancius tjente først som propraetor i Afrika, og deretter på Kreta (68 BC) under Q. Metellus. I 56 BC ble han utnevnt til quaestor i Makedonia. Han var en god venn av Cicero, som forsvarte ham etter en tiltale om valgfusk.
Crawford 432/1; Sydenham 933
AR Denarius. L. Hostilius Saserna. Roma, 48 BC.

Advers:
Portrettbyste av Pietas (?) mot høyre. Hun bærer eikeløvskrans i håret, som ender i en knute bak i nakken, og flommer videre nedover. Hun er smykket med krusifiks-liknende ørepynt og halsbånd.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria mot høyre. Hun bærer en bevinget caduceus, et gallisk trofé og palmegrener. Omskrift: L. HOSTILIVS SASERNA. Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 417. Sydenham 951.
AR Denarius. Petillius Capitolinus. 43 BC.
Vekt: 3.24 gram. Diameter: 17 mm.

Advers:
Ørn med utslåtte vinger på tordenkile mot høyre. Omskrift: PETILLIVS CAPITOLINVS.
Revers:
Tempel med seks søyler. Tre girlandere henger fra taket mellom de sentrale søylene. Hestehoder og menneskefigurer på taket.
Sydenham 1150; Crawford 487/2a; Sear 486
AR Denarius. P.Clodius M.f. Roma, 42 BC.

Advers:
Den romerske sol-guden Sol med strålekrans mot høyre. Bak hodet et pilkogger. Sol tilsvarte Helios i den greske verden.
Revers:
Månesigd som omslutter fem stjerner. In exergue: P CLODIVS/M F. Sear nr. 491.
AR Denarius. P.Clodius M.f. Roma, 41 BC.

Advers:
Musikkens gud Apollo med laurbærkrans mot høyre. Håret er nitidig oppsatt, med knute i nakken og lokker som krøller seg nedover halsen. Bak hodet er det avbildet en lyre. Hele motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Apollos søster Diana Lucifera - lysbringeren, fakkelbæreren - vendt framover, holder en tent fakkel i hver hånd, med pilkogger og bue på skulderen. Tekst til høyre: P.CLODIVS. Tekst til venstre: M.F. Motivet omkranset av perlebord.
Sear nr. 492. Sydenham 1117.