Mynter under det Julio-Claudiske dynasti,
27 BC - AD 68.

Etter at Cæsars grandnevø og adoptivsønn Octavian (f. 63 BC) hadde utmanøvrert og nedkjempet sine to medregenter, først Lepidus i 36 BC, og til slutt Markus Antonius i slaget ved Actium i 31 BC, sto han tilbake som enehersker over Romerriket. Det Ptolemeiske kongedømmet i Egypt, der den vakre Kleopatra VII hadde vært dronning, ble en romersk provins året etter. Kleopatra og hennes elsker Markus Antonius begikk selvmord samme år. Octavian satte nå i gang med en konstitusjonell reorganisering av riket, som i prinsippet ga ham eneveldig makt. Den 16. januar 27 BC får han av Senatet ærestittelen Augustus. I 23 BC frasier han seg konsul-tittelen som han hadde innehatt siden 31 BC, og tar i stedet tittelen proconsular imperium over Romerrikets territorium. Samtidig tar han tittelen tribunicia potestas på livstid, som innebærer at han får absolutt vetorett i Senatet. Som et ledd i reorganiseringen av riket innfårte også Augustus en ny myntreform i 18 BC. Asen, som ikke hadde vært produsert siden 82 BC, ble gjeninnført. Keiseren hadde selv kontroll over pregningen av gull- og sølvmyntene, mens pregningen av de lavere valørene måtte godkjennes av Senatet. Augustus' nye myntsystem så slik ut:

Gull aureus
Gull quinarius
Sølv denarius
Sølv quinarius
Messing sestertius
Messing dupondius
Kobber as
Messing semis
=
=
=
=
=
=
=
=
25 sølvdenarer
12 ½ sølvdenarer
16 kobber as
8 kobber as
4 kobber as
2 kobber as
4 kobber quadrantes
2 kobber quadrantes

Dupondiusen og asen hadde samme størrelse, men var lett å skille på fargen (gul messing, rød kobber). Senere ble keiserens portrett på dupondiusen utstyrt med en strålekrone, mens han på asen bar laurbærkrans. Ved myntverkstedene i Lilleasia - Efesus og Pergamon - ble det samtidig preget noen store sølvmynter - cistophori, som var verdt 3 as. Den siste keiseren av det Julio-Claudiske dynasti - Nero - viste også interesse for myntpregning, og eksperimenterte med utgivelser av as og quadrans i messing, men denne reformen overlevde ikke hans selvmord i 68 BC.

Augustus, 27 BC - AD 14. AE As. Roma, 7 BC.
Vekt: 9.4 gram. Diameter: 27mm.

Advers:
Ung barhodet Augustus mot høyre. Omskrift: CAESAR AVGVST PONT MAX TRIBVNIC POT.
Revers:
S C = Senatus Consulto. Omskrift: M MAECILIVS TVLLVS III VIR A A A FF. (M. Maecilius Tullus, Tresviri Aere Argento Auro Flando Feriundo). Denne serien går under betegnelsen myntmagistrat-serien, der navnet på én av de tre myntmagistratene og hans fulle tittel er preget på reversene.
RIC 435; BMC 220; Sear 1684
Augustus, 27 BC - AD 14. AE As. Lugdunum, 10 - 6 BC.
Vekt: 10.70 gram. Diameter: 25 mm.

Advers:
Keiser Augustus med laurbærkrans mot høyre.
Omskrift: CAESAR PONT MAX.
Revers:
Alter viet til Roma og Augustus i Lugdunum (Lyon), innviet av keiser Augustus den 1. august 10 BC. Alteret er flankert av to søyler som bærer statuer av seiersgudinnen Victoria med seierskranser. Tekst in exergue: ROM ET AVG. På den samme dagen som alteret ble innviet ble den senere keiser Claudius født her i Lugdunum.
RIC 230; Sear 1690
AR Denarius, Augustus, Lugdunum 2 BC - AD 4.

Advers:
Portrettbyste med laurbærkrans mot høyre, med omskriften CAESAR AVGVSTVS DIVI F PATER PATRIAE (Den guddommelige Augustus - fedrelandets far).
Revers:
Augustus' barnebarn cæsarene Gaius og Lucius (sønner av Agrippa og Augustus' datter Julia) står med skjold og spyd mellom seg. Over skjoldet sees deler av det rituelle offerutstyret til ypperstepresten - Pontifex Maximus, en simpulum (keramikk-øse) og aspergillum (vievanns-kost). Omskrift: C L CAESARES AVGVSTI F COS DESIG PRINC IVVENT. Lucius døde tragisk i 2 BC og broren Gaius to år senere, trolig myrdet etter ordre fra Augustus' ektefelle Livia, for å rydde plass til sin sønn fra et tidligere ekteskap - Tiberius. Augustus var nå tvunget til å adoptere Tiberius. Sear nr. 1597.
Kobber quadrans, Augustus. Roma, 5 BC.

Advers:
Alter. Omskrift: APRONIVS MESSALLA III VIR (tresviri). Kobber quadransen var den minste valøren i det romerske myntsystem, og hadde en verdi av ¼ As. Bortsett fra noen få utgivelser under Marcus Antonius i 38 BC, hadde quadransen ikke vært i regulær produksjon siden 86 BC. Augustus gjeninnførte den i 9 BC, men valøren opphørte igjen i 4 BC.
Revers:
SC = Senatus Consulto (Med Senatets tillatelse). Omskrift: GALVS SISENNA A A A F F. Myntpregningen ble i Roma ivaretatt av et kollegium på 3 medlemmer, betegnet som: tresviri aere argento auro flando feriundo (Forkortet: A A A F F). Alle de 3 myntmestrene dette året lot prege navnene sine på denne myntvaløren - 2 på adversen og 1 på reversen. Sear nr 1699.
AR Denarius. Tiberius. Lugdunum, AD 16.
Advers:
Portrettbyste med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: TI CAESAR DIVI AVG F AVGVSTVS. Denne mynten er kjent fra omtale i Bibelen som "skattens mynt", Matteus-evangeliet, Kap.22, 19-21: "Vis meg skattens mynt! De rakte ham da en penning. Og han sier til dem: "Hvis bilde og påskrift er dette?" De sier til ham: "Keiserens". Da sier ham til dem: ”Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!”
Revers:
Kvinne (Tiberius' mor Livia?) sittende med septer og gren. Omskrift: PONTIF MAXIM. Gull- og sølvmynter ble på denne tiden oftest preget i Lugdunum i provinsen Lugdunensis i Gallia (dagens Lyon i Frankrike). Tiberius regjerte fra AD 14 - AD 37. Han oppholdt seg mest på øyene Rhodos og Capri, og fra AD 26 satte han aldri mer sin fot i Roma. Sear nr. 1763.
AE As. Tiberius som Cæsar under Augustus.
Preget i Roma, AD 10-11.
Vekt: 11.07 gram. Diameter: 29 mm.
Advers:
Ung barhodet Tiberius mot høyre. Omskrift: TI CAESAR AVGVST F IMPERAT V.
Revers:
SC (= Senatus Consulto). Omskrift: PONTIFEX TRIBVN POTESTATE XII. Ved å gi Tiberius tittelen folketribun (Tribunicia Potestas) markerte Augustus at Tiberius skulle bli hans etterfølger.
RIC 470; Sear 1755
Kobber As. Caligula. Roma, AD 37 - 38.
Advers:
Portrettbyste av barhodet Caligula mot venstre. Omskrift: C CAESAR AVG GERMANICVS PON M TR POT (Gaius Cæsar Augustus Germanicus Pontifex Maximus Tribunicia Potestas). Caligulas egentlige navn var Gaius Julius Cæsar Germanicus, men han fikk kjælenavnet Caligula etter de små soldatstøvlene han hadde på seg når han som liten gutt var sammen med sin far Germanicus i felten. Han var oldebarn av både Augustus og Markus Antonius. Etter at moren og hans to eldre brødre var ryddet av veien av den ambisiøse pretonianer prefekten Sejanus, flyktet han til sin grandonkel Tiberius på Capri i år AD 32. Da Tiberius døde i mars AD 37 ble den 25-årige Caligula keiser. Han ble myrdet knapt 4 år senere (24. jan. AD 37). I begynnelsen av sin regjeringstid (under påvirkning av bestemoren Antonia) viste han takter til å bli en verdig og dyktig keiser, men ble etter hvert alvorlig sinnssyk og terroriserte befolkningen i Roma.
Revers:
Gudinnen Vesta sittende mot venstre. Holder septer i venstre hånd og patera (offerskål) i høyre. SC = Senatus Consulto = Etter Senatets godkjenning. Vesta var ildens og familiens beskytter, og en av de mest tilbedte guddommene i det gamle Roma. Sear nr. 1803.
Kobber As. Agrippa under Caligula. Roma, AD 37 - 41.
Advers:
Portrettbyste av Marcus Vipsanius Agrippa med rostral krone mot venstre. Denne kronen hadde et frontalt framspring som skulle etterlikne rostrum (skipsstavn). Omskrift: M AGRIPPA M F COS III. Agrippa var Octavians fortrolige hærfører under slaget ved Naulochus i 36 BC, der rivalen Sextus Pompeius måtte gi tapt, og senere under slaget ved Actium i 31 BC, som førte til romersk kontroll over Ptolemeernes rike i Egypt. Octavian og Agrippa var jevngamle, og hadde holdt sammen siden guttedagene. Han forble lojal mot Octavian (Augusus) også etter opprettelsen av prinispatet, og var i en periode selvskreven til å overta keiserembetet etter sin venn. I 21 BC giftet han seg med Augustus' datter Julia. Sammen fikk de hele 5 barn, 3 sønner (Agrippa jr.,Gaius og Lucius) og 2 døtre (Julia og Agrippina sen.). Både Caligula og Nero nedstammet fra hans datter Agrippina, og han var således bestefar til dem begge. Som administrator av de østlige provinsene, ble Agrippa en god venn av Herodes den Store, konge av Judea. Under et oppdrag i Pannonia i 12 BC ble han plutselig syk og døde 51 år gammel.
Revers:
Havguden Neptun naken, holder delfin i høyre hånd, og sitt attributt treforken (tridenten) i venstre. S C (Senatus Consulto). Caligula ga ut denne mynten for å hedre sin berømte bestefar etter at han selv kom på tronen. Caligulas far - Germanicus - som døde i AD 19, ble også hedret med en mynt. Sear nr. 1812.
AE As. Germanicus under Caligula. Roma, AD 37-38.
Vekt: 10.8 gram. Diameter: 33 mm.
Advers:
Barhodet Germanicus mot venstre. Omskrift: GERMANICVS CAESAR TI AVGVST F DIVI AVG N. Motivet omsluttet av perlebord. Germanicus var eldste sønn av Nero Claudius Drusus og Antonia. Han ble adoptert av sin onkel - keiser Tiberius - da han var 11 år gammel. Han utmerket seg i fronten som en dyktig kriger, og ble svært populær i Roma. Han gjorde bl.a. Cappadocia og Commagene til romerske provinser. Han gjorde seg senere upopulær hos Tiberius, da han kom på kant med den syriske guvernøren Piso. Mens han oppholdt seg i Antiochia, ble han plutselig syk og døde den 10. okt. AD 19 i en alder av 34 år.
Revers:
SC (= Senatus Consulto). Omskrift: C CAESAR AVG GERMANICVS PON M TR POT. Motivet omsluttet av perlebord. Germanicus var gift med Agrippina senior - datter av Agrippa og Julia. Sammen fikk de hele 9 barn, blant dem den senere keiser Caligula. Han var bror av den senere keiser Claudius.
RIC 35; CBN 73; Sear 1821
Kobber as. Claudius. Roma, AD 42.
Advers:
Portrettbyste av barhodet Claudius mot venstre. Omskrift: TI CLAVDIVS CAESAR AVG P M TR P IMP PP (Tiberius Claudius Cæsar Augustus Pontifex Maximus Tribunicia Potestas Imperator Pater Patriae). Tiberius Claudius Drusus ble født den 1. aug. 10 BC i Lugdunum i Gallia. Han var yngste sønn av keiser Tiberius' bror Nero Claudius Drusus og Antonia, datter av Markus Antonius. Han var blitt skånet fra tidligere "utrenskninger" på grunn av et medfødt fysisk handicap (Cerebral Parese?). Claudius var en lærd mann og utga flere historiske verker, bl.a. om Etruria og Kartago, men ingen av disse har overlevd til i dag. Etter mordet på nevøen Caligula i jan. AD 41 ble han av pretonianer-garden utropt til keiser. Han er mest kjent for erobringen av Britannia i 46 AD. Etter et par mislykkede ekteskap, giftet han seg til slutt med sin niese Agrippina som hadde med seg sønnen Nero inn i ekteskapet med Claudius. Nero ble adoptert og gjort til tronarving, foran Claudius' egen sønn Britannicus. Claudius døde 63 år gammel den 13. oktober AD 54.
Revers:
Frihetsgudinnen Libertas stående med venstre hånd utstrakt. I høyre hånd holder hun pileus (en konisk filthatt som assosieres med Dioskurene Castor og Pollux. Pileus var et symbol på frihet, og ble gitt som symbol til frigitte slaver). Omskrift: LIBERTAS AVGVSTA SC. Sear nr. 1860.
E As. Claudius, AD 41-54. Roma, AD 41-42.
Vekt: 10.95 gram. Diameter: 30 mm.
Advers:
Barhodet Claudius mot venstre. Omskrift: TI CLAVDIVS CAESAR AVG P M TR P IMP. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Constantia i full militær utrustning mot venstre. Holder langt spyd i venstre hånd, høyre hånd hevet mot ansiktet. Avbildninger av Constantia er begrenset til Claudius' regjeringstid. SC i midtfeltet. Omskrift: CONSTANTIAE AVGVSTI. Motivet omsluttet av perlebord.
RIC 95; Cohen 14; Sear 1857
AR Cistophorisk tetradrachme. Claudius, AD 41-54.
Efesos, AD 41-42. Vekt: 10.41 gram. Diameter: 26 mm.
Advers:
Barhodet Claudius mot venstre. Omskrift: TI CLAVD CAES AVG.
Revers:
Tempel båret oppe av fire søyler. Over arkitraven teksten: ROM ET AVG. Inne i templet sees Claudius til venstre, som krones av gudinnen Fortuna. Tekst i ytre venstre og høyre felt: COM / ASI. Cistophoriske tetradrachmer ble produsert over store deler av Lilleasia i tidlig keisertid.
RIC 120; RPC 2221; Sear 1838
Kobber as. Nero. Lugdunum, AD 66.
Advers:
Portrettbyste med laurbærkrans mot venstre. Omskrift: IMP NERO CAESAR AVG PONT MAX TR POT PP (Imperator Nero Cæsar Augustus Pontifex Maximus Tribunicia Potestas Pater Patriae). Nero var sønn av Caligulas søster Agrippina, som var gift med keiser Claudius. Han kom til makten ved adoptivfarens død den 13.oktober AD 54 i en alder av bare 17 år. Den første tiden var det vise rådgivere som Seneca og Burrus som i praksis regjerte, men fra 62 AD begynte Nero selv å hevde sin makt og hans handlinger ble mer og mer uforutsigbare. I 64 AD ble store deler av Roma lagt i aske av en stor brann, som Nero utnyttet for å skaffe plass til sitt megalomane gullpalass Domus Aurea. Nero måtte til slutt flykte fra Roma, og beordret sin trofaste tjener Sporus til å ta livet hans den 9.juni AD 68, før pretonianer-garden rakk fram. Nero ble 30 år gammel.
Revers:
Gudinnen Roma sittende mot venstre på en cuirass med høyre fot hvilende på en hjelm. I høyre hånd holder hun seiersgudinnen Victoria, og i høyre parazonium (kort sverd). Bak stolen en rekke med skjold. In exergue: ROMA. SC = Senatus Consulto. Sear nr. 1961.
AR Denarius (postreform). Nero. Roma, ca. AD 65-66.
Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: NERO CAESAR AVGVSTVS. Det er en tydelig aldrende og fetert Nero som er avbildet på denne mynten i sitt 28 år. Han har regjert i Romerriket i 12 år nå, fra han som 17-åring besteg tronen i AD 54. Et par år tidligere hadde Nero introdusert sein myntreform. Som et ledd i denne reformen ble all produksjon av gull- og sølvmynter, som tidligere var lagt til Lugdunum (Lyon) i provinsen Gallia, flyttet tilbake til Roma. Sølvinnholdet i denaren ble redusert.
Revers:
Gudinnen for helse, trygghet og velferd - Salus - på tronstol mot venstre, holder offerskålen patera i høyre hånd. Vanligvis mater hun en slange som kveiler seg rundt et alter, men denne myntens revers er såpass slitt at slangen her ikke syns. Salus var romernes utgave av grekernes Hygieia (=hygiene). In exergue: SALVS. RIC 60, BMC 90. Ikke beskrevet i Sears katalog fra 2000.
AE Sestertius. Nero, AD 54-68. Lugdunum, AD 67.
Vekt: 24.81 gram. Diameter: 36 mm.
Advers:
Portrettbyste av Nero med laurbærkrans mot venstre. Kloden som avslutter bysten er ikke kommet med på denne mynten. Omskrift: IMP NERO CAESAR AVG P MAXIMVS. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Nero med spyd på steilende hest mot høyre, ledsaget av en annen rytter, som bærer vexillum (banner) over skulderen. Tekst under: DECVRSIO (rask militær manøver til hest). SC i feltet. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC 164; Sear 1957 var.