Mynter under dominatet AD 284 - 363.

I året AD 284 blir pretonianer-prefekten Diokletian utropt til keiser i det kriserammede Romerriket. Han kom fra Dalmatia, og var sønn av en frigitt slave. Det viste seg snart at han var rett mann på rett plass - til rett tid. Diokletian hadde visjoner, og vilje og kraft nok til å gjennomføre det han hadde satt seg fore. Det første Diokletian gjorde var å utnevne en medregent - en ungdomsvenn ved navn Maximanus. De tok begge tittelen Augustus, og litt senere adopterte hver av dem en underordnet medregent, som fikk tittelen Cæsar. For å styrke samholdet ble begge Cæsarene gift med keisernes døtre. Cæsarene var "kronprinser" som skulle overta som Augustii når keiserne var borte, og så utnevne to nye Cæsarii som deres etterfølgere. Disse fire regentene delte det veldige Romerriket mellom seg. Diokletian valgte de rike østlige provinsene, og bygde seg et luksuriøst palass i Spalatio (Split) på Dalmatiakysten. Maximanus valgte Mediolanum (Milano) som sin residensby. Roma mistet etter hvert sin betydning som rikssenter, og ble redusert til en annenrangs by. Maximanus besøkte Roma bare et par ganger i løpet av sin regjeringstid, og i løpet av de 20 årene Diokletian satt ved makten, så han bare Roma en eneste gang. Denne nyorganiseringen av riket har fått betegnelsen firekeiserdømmet eller tetrarkiet, og de første tetrarkene var Diokletian, Maximanus, Galerius og Constantius. Men ordningen varte ikke lenge. Allerede ved Diokletian abdikasjon i AD 305 brøt det ut nye tronstridigheter.

Det romerske verdensrike ble under Diokletian offisielt proklamert som et absolutt enevelde, der keiserens vilje var den høyeste lov. Augustus hadde innført principatet, der keiseren var princeps civium - den første blant borgerne. Under Diokletian ble keiseren dominus et deus - herre og Gud. På myntene ble dette markert ved at den gamle symbolske hodepynten - laurbærkransen, ble erstattet med diademet - et hvitt pannebånd prydet med edelstener. Denne skikken, som lenge hadde vært fremherskende i den hellenistiske verden i øst, ble nå et forbilde for alle senere europeiske kongekroner. Carl Grimberg skriver:

På orientalsk manér ble ikke keiseren hilst med håndslag, som en borger; alle som fikk audiens måtte gjøre knefall for ham, og kysse fliken av hans juvelstrålende kappe. Han levde i fornem avsondring, som en persisk storkonge; i klesdrakt og hoffseremoniell ble den sasanidiske storkongen hans forbilde.
....... Mellom militær og sivil administrasjon ble det satt et strengt skille. I spissen for den sivile ble det stilt fire ministere. Sammen med visse andre høye embetsmenn dannet de et statsråd som trådte i senatets sted.

Diokletian reformerte også det miskreditterte myntvesenet - en prosess som startet rundt AD 294. Blant de viktigste endringene var innføringen av to nye valører: siliqua (eller argenteus), en ny sølvmynt med omtrent samme vekt og sølvinnhold som Neros reformerte denarius fra AD 64, og follis, en stor kobbermynt som inneholdt ca. 5 % sølv. Det ble samtidig slutt på pregningen av antoninianus, som ble innført under Caracalla, skjønt en liknende mynt ble fortsatt produsert i en tiårs-periode etter reformen, men denne inneholdt ikke spor av sølv, og blir referert til i litteraturen som post-reform radiater.

I ettertid er kanskje Diokletian mest kjent for forfølgelsene han innledet mot de kristne - oppildnet av sin medregent Galerius. Kristendommen hadde lenge bredt om seg - også innen hærstyrkene, og Diokletian fryktet at krigsmoralen skulle bli svekket ved at stadig flere nektet å bære våpen. Han begynte med å innføre en forordning om at de som nektet å ofre til statens guddommer måtte forlate hæren, men i AD 303 ga han ordre om at alle kristne menigheter skulle oppløses, forsamlingshusene rives og alle bibler brennes. Da mange kristne gjorde motstand mot disse nye forordningene, satte keiseren hardt mot hardt, og de blodige forfølgelsene var i gang. Kirken fikk mange martyrer i disse rene. I AD 311 var det endelig slutt, ironisk nok stanset av den samme Galerius som hadde startet det hele, og som nå hadde avansert til Augustus for de østlige provinser.

Da Diokletian bestemte seg for å abdisere i AD 305 på grunn av sykdom og svekkelse, overtalte han Maximianus til å gjøre det samme. Dermed rykket cæsarene Galerius og Constantius opp til Augustii, og Diokletian utnevnte to nye Cæsarii til dem begge. Maximianus' sønn Maxentius og etterfølgerens sønn følte seg forbigått i denne prosessen, og reiste opprørsfanen. Den gamle dynastitanken var vekket til live igjen. Diokletian døde ikke før i AD 316, og opplevde dermed å se sitt regjeringssystem falle fra hverandre.

I året AD 312 sto to tronpretendenter igjen på arenaen - Constantin (den Store) og Licinius. For å styrke samholdet dem i mellom, giftet Licinius seg med Constantins søster. Det avgjørende slaget mot Maxentius' hærstyrker sto ved Pons Milvius, en bro over Tiberen litt nord for Roma. Dette slaget står sentralt i kristendommens historie, da Constantin dagen før slaget hadde bønnfalt den kristne gud om seier. Constantin fikk da sin berømte visjon. Mot himmelen avtegnet det seg et strålende kors med innskriften: in hoc signo vinces - ved dette tegn skal du seire. Senere benyttet Constantin kristusmonogrammet på gardens fane. Kristusmonogrammet var et tidlig kristent symbol sammensatt av de greske bokstavene X (ch) og P (r) - de to første bokstavene i navnet Kristus. Fanen med monogrammet ble også benyttet på mynter utgitt under Constantin. Året etter det avgjørende slaget utstedte Constantin og svogeren Licinius det berømte ediktet i Mediolanum, som ga de kristne full religionsfrihet. Det hersker stor usikkerhet blant forskerne med hensyn til hvor "kristen" Constantin egentlig var, men hans mor Helena var derimot kjent som en from og nidkjær kristen. Constantin ga iallfall sine barn en kristen oppdragelse, og selv lot han seg døpe på dødsleiet i AD 337.

Etter å ha ryddet sin svoger og medkeiser Licinius av veien, sto Constantin i AD 324 igjen som enehersker over Romerriket, og et nytt dynasti hadde sett dagens lys. Han var gift med den ærgjerrige Fausta, men hans eldste favorittsønn Crispus hadde Constantin fra et tidligere ekteskap. Crispus var en dyktig hærfører og en hengiven kristen - en verdig arvtaker etter faren. Fausta satte så ut ondsinnede rykter om Crispus, med tanke på å rydde plass for sine egne tre sønner med Constantin. Det endte med at Constantin lot seg overtale til å la Crispus henrette. Dette angret han senere bittert, og Fausta ble senere selv henrettet da hun ble grepet i ekteskapsbrudd med en slave. Da Constantin døde ble riket delt mellom hans tre gjenlevende sønner - Constantin II, Constans og Constantius II. Dynastiets siste keiser - fetteren Julian (den Frafalne) falt ved østgrensen i AD 363.

Constantin fortsatte arbeidet med å reformere myntvesenet, et arbeid som ble påbegynt av keiser Diokletian. I de vestlige provinser innførte han en ny gullmynt - solidus - som erstatning for den gamle aureus. Den hadde en vekt på 4.5 gram. Etter Licinius' død ble den også innført som valuta i de østlige provinser. Det ble også produsert gullmynter i lavere valører - semissis hadde en verdi av ½ solidus, og 9 - siliqua mynten var verdt ⅜ - dels solidus. Mot slutten av århundret ble denne siste uhensiktsmessige valøren erstattet av tremissis - 1/3 solidus. Constantin fortsatte produksjonen av sølvmynten siliqua eller argentus. Samtidig startet han produksjon av en større sølvmynt som fikk betegnelsen miliarensis, som veide 1/3 mer enn en siliqua og altså hadde samme vekt som en solidus (4.5 gram). Etter Constantins død ble det introdusert en tyngre variant av miliarensis. Den hadde samme vekt som den gamle aureus (5,4 gram). Begge disse versjonene av miliarensis skulle holde seg som gangbare myntvalører helt opp til byzantisk tid. Constantins lengstlevende sønn - Constantius II - reduserte siliquaens vekt fra 3.375 gram til 2.25 gram i AD 357. Denne nye og lettere siliquaen førte til at den lette miliarensisen nå tilsvarte en dobbel siliqua.

Når det gjelder bronsemyntene fra denne seneste perioden i Romerrikets historie, byr de på store problemer for numismatikeren med hensyn til klassifisering. Follisen, som ble innført under Diokletian, begynte snart å minske både i vekt og størrelse. Den 10 gram tunge follisen var innen AD 318 nede i bare 1/3 av opprinnelige vekten. En ny bronsemynt, som veide i overkant av 3 gram, ble derfor innført under Constantin. Betegnelsen på denne mynten var trolig centenionalis (i myntkataloger referert til som Æ 3). Vekten på centenionalisen begynte imidlertid også gradvis å reduseres, og innen AD 336 veide den kun 1.7 gram! Ikke før i AD 348 ble det tatt affære. Constantins sønner - Constans og Constantius II - introduserte da nye myntvalører. En maiorina ble preget i to ulike vektstandarder - 5.2 gram og 4.5 gram, mens ½ maiorina veide 2.6 gram. Mot slutten av Constantins regjeringstid var imidlertid også vekten på denne nye mynten redusert til 1.9 gram!

Det var det Constantinske dynastiets siste keiser - Julian II den frafalne - som forsøkte å restaurere bronsevalutaen ved å introdusere en ny stor bronsemynt med en vekt på 8.25 gram, men denne mynten - den restaurerte follis - fikk et kort liv. Mer suksess hadde Julian med en mindre bronsemynt - en restaurert centenionalis med en vekt på snaut 3 gram (Æ 3). Denne mynten holdt seg til langt inn på 400-tallet. I AD 379 introduserte den vestromerske keiseren Gratian en ren bronsemynt som minnet om den tidligere maiorinaen (Æ 2). Den var i produksjon fram til AD 395, da den ble devaluert under keiser Theodosius. Keiser Gratian innførte enda en ny myntvalør rundt AD 379 - nummus (Æ 4) - med en vekt på under 1 gram! Nummi holdt seg som en stabil valuta helt fram til det vestromerske rikets undergang i AD 476, selv om den ble hyppig kopiert av "barbarene".

Etter det viktige kirkemøtet i Nikea i AD 325, der Constantin selv deltok som møteleder og "biskop for de utenforstående" (epískopos ton ektós), besluttet han å flytte rikets hovedstad fra Roma til byen Byzantium ved Bosporos. Byen ble omdøpt til Constantinopolis og høytidelig innviet i AD 330. I den anledning ble det utgitt en rekke mynter til minne om begivenheten - såkalte constantinopoli.

Diocletian, AD 284-305. AR Argenteus. Preget i Treveri ca. 300 AD.
Vekt: 2.72 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Portrettbyste av Diocletian med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: DIOCLETIANVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
De fire tetrarkene - Diocletian, Constantius I, Galerius og Maximianus - ofrer foran et alter. De står foran en rund festningsmur, med seks trn og en port. In exergue: en lang, tynn stav. Omskrift: VICTORIA SARMAT. Motivet er omsluttet av en perlebord.
RIC VI, 119a (R4)
AE Follis, 11.9 gram, 28 mm. Diocletian, AD 284-305.
Preget i Cyzicus, officina 3.

Advers:
Hode av Diocletian med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP CC VAL DIOCLETIANVS PF AVG. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Naken Genius stende mot venstre. Heller vievann fra offersklen patera i høyre hånd og grøde fra overflødighetshornet cornucopiae i venstre hånd. Han bærer målbegeret modius på hodet. Omskrift: GENIO POPVLI ROMANI. In exergue: KG. Motivet omsluttet av perlebord.
RIC 10a.
AE Follis, 4.3 gram, 22 mm. Diocletian, AD 284-305.
Preget i Cyzicus, officina 2.

Advers:
Drapert portrettbyste av Diocletian med strålekrone mot høyre. Omskrift: IMP C C VAL DIOCLETIANVS AVG. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Keiseren stående til høyre. Han holder parazonium eller septer i venstre hånd. Mottar en miniatyr av seiersgudinnen Victoria av Jupiter som står til høyre. Jupiter bekranses av Victoria. Omskrift: CONCORDIA MILITIVM. Bokstaven B i midtfeltet betegner officina 2 i Cyzicus. In exergue: XXI. I Diocletians reformerte myntsystem inneholdt myntvaløren Follis 5% sølv, altså 1 del sølv til 20 deler kobber/messing (XXI).
RIC V pt. 2, 306; Cohen 33.
AE Antoninianus. Carausius, AD 286-293. Preget i Camelodunum.
Vekt: 4.27 gram. Diameter: 24 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Carausius med strålekrone og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP C CARAVSIVS P F AVG. Carausius kom fra en gallisk stamme som holdt til ved Rhin-munningen. Han steg raskt i gradene innen marinen, og ble utnevnt til general under Maximian. Han bedrev piratvirksomhet på si, og ble etter en stund fordømt av den samme Maximian. Carausius flyktet da over til Britannia, der han vant en seier over legionen som var stasjonert der. Deretter utropte han seg selv til keiser. Etter hvert fikk han massiv støtte - også fra de galliske provinser på kontinentet. Han tapte senere et slag mot Constantius Chlorus, og ble henrettet av sin egen nestkommanderende - Allectus.
Revers:
Fredsgudinnen Pax mot venstre. Hun holder gren i høyre hånd og et vertkalt septer i venstre. Omskrift: PAX AVG. I midtfeltet bokstavene SC. Motivet er omsluttet av perlebord. Camelodunum (dagens Colchester) var romernes hovedstad i Britannia.
RIC V, del III, 475. Ex. Tony Hardy Collection.
AE Quinarius, 3.4 gram, 18 mm. Allectus,
AD 293-296. Londonium, 295-296.

Advers:
Portrettbyste av Allectus med strålekrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP C ALLECTVS PF AVG.
Revers:
Romersk galei ror mot venstre. Omskrift: VIRTVS AVG. In exergue: QL.

Rebellene Allectus - og forgjengeren Carausisus - hadde kontroll over den romerske provinsen Britannia i nesten 10 år. Carausius var en utro general under keiser Maximian, og beriket seg ved piratvirksomhet langs Britannias kyster. Han greide å vinne soldatenes tillit, og ble utropt til keiser i AD 287. Carausius var grådig og ville utvide sitt rike med provinsen Gallia. I slaget ved Boulogne tapte han imidlertid for Constantius I. Han ble myrdet av en av sine egne ministere ved navn Allectus. Allectus styrte så Britannia i enda 3 år, men måtte til slutt gi tapt for Constantius' overmakt.
RIC 55.

AE Follis, 9.8 gram, 28 mm. Maximianus, AD 286-310.
Alexandria, Officina B.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C M A MAXIMIANVS PF AVG. Motivet omkranset av perlebord. Etter at Maximianus var blitt overtalt av Diocletian til å abdisere sammen med ham til fordel for sine to Cæsarer, reagerte Maximianus' sønn Maxentius. Han lot seg selv utrope til Augustus etter Constantius I's død i AD 306 .. Constantius hadde før sin død utnevnt sin egen sønn Constantine til Augustus. Maxentius greide også å overtale faren Maximianus til å overta keisertronen for annen gang. Våren AD 310 ble han imidlertid beseiret i Massilia, tatt til fange, og henrettet.
Revers:
Naken Genius mot venstre med modus (spannmål) på hodet. I høyre hånd holder han en patera. I hans draperte venstre arm hviler en cornucopiae. I feltet nederst til venstre en ørn. I feltet til høyre bokstaven B (officina 2). In exergue: ALE (XANDRIA).
RIC 30b.
AE Antoninianus, 3.6 gram, 21 mm. Maximianus,
AD 286-310. Cyzicus, AD 293.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med strålekrans mot høyre. Omskrift: IMP C M A MAXIMIANVS AVG. Motivet omkranset av perlebord. Diokletian utnevnte Maximianus til medkeiser i AD 286, etter at han hadde lykkes med å slå ned et opprør i Gallia. Han fikk ansvaret for de vestlige provinser, og hadde sin residens i Milano. I AD 305 abdiserte begge keiserne, og overlot roret til sine cæsarer Constantius I og Galerius. Så startet maktkampen.
Revers:
Keiseren med septer står vendt mot høyre. Han mottar seiersgudinnen Victoria på klode fra Jupiter til høyre, med langt septer. Omskrift: CONCORDIA MILITVM. In exergue: XXI. I feltet e (épsilon) = officina 5 (?).
RIC 607. Cohen 53.
Constantius I, (som Cæsar), AD 293-305. AR Argenteus.
Preget i Roma, AD 295-297.
Vekt: 3.12 gram. Diameter: 18 mm.

Advers:
Portrettbyste av Constantius med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: CONSTANTIVS C AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
De fire tetrarkene ofrer foran et alter. I bakgrunnen en befestning med seks tårn og port. Omskrift: VIRTVS MILITVM. In exergue: A. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC VI 42a; RSC 314b
AE Follis, 10.3 gram, 28 mm. Constantius I Chlorus,
AD 305-306. Karthago, officina G (3).

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: CONSTANTIVS NOB CAES. Motivet omkranset av perlerad. Pretonianer-prefekten Constantius ble forfremmet til Cæsar under Maximian i AD 293. For å styrke båndene mellom keiseren og hans Cæsar, ble Constantius tvunget til å skille seg fra sin første hustru Helena (mor til Constantin den Store og senere St.Helena), for å gifte seg med Maximians stedatter Theodora. Constantius fikk ansvaret for provinsene Gallia og Britannia, og hadde sitt hovedkvarter i Trier. Han maktet å gjenvinne disse provinsene fra de "falske" keiserne Carausius og Allectus.
Revers:
Karthagos skytsgudinne Karthago mot venstre. Holder frukt i begge hender. Omskrift: SALVS AVGG ET CAESS FEL KART (="Vi hilser alle Augustii og Caesarii - venner av Karthago"). In exergue: G (gamma), betegner officina 3. Constantius og sønnen Constantin hadde nettopp gjennomført et vellykket felttog mot picterne i Caledonia (Skottland) da han plutselig døde i York i AD 305. Uten å rådføre seg med den andre keiseren - Galerius, ble Constantin utropt til ny Augustus av arm&aecute;ene i Britannia.
Sear nr. 3677
AE Follis. Galerius, AD 305-311. Cyzicus. Vekt: 11.4 gram. Diameter: 28 mm.

Advers:
Hode av Galerius med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: GAL VAL MAXIMIANVS NOB CAES. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers:
Genio stående mot venstre. Ofrer vievann fra patera med høyre hånd, og grøde fra cornucopiae med venstre. Målebegeret modius på hodet. Omskrift: GENIO AVGG ET CAES . . . ?
In exergue: KA (Cyzicus).
AE Follis, 3.8 gram, 20 mm. Licinius I, AD 308-324.
Preget i Treveri, officina 1, AD 316.

Advers:
Portrettbyste av Licinius med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP LICINIVS P F AVG.
Revers:
Genius stående mot venstre. Bærer modius på hodet, patera i høyre hånd, og cornucopiae i venstre. Omskrift: GENIO POP ROM. I midtfeltet bokstavene T/F. In exergue: ATR (= officina 1, Treveri).
RIC, Vol. VII, 120
AE Follis, 2.9 gram, 20 mm. Constantinus I, AD 307-337.
Preget i Trier AD 316, officina 2.

Advers:
Constantinus I med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP CONSTANTINVS AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Guden Sol forfra, med hodet vendt mot venstre. Han er naken, bortsett fra en kappe, der fliken henger over venstre arm. Han har strålekrone på hodet, holder globus i venstre hånd, og hever høyre hånd til hilsen. Omskrift: SOL INVICTO COMITI. I midtfeltet bokstavene T/F. In exergue: BTR (= Trier, officina 2).
RIC VII, 105
AE Follis, 2.8 gram, 19 mm. Constantinus I, AD 307-337.
Preget i Aquileia.

Advers:
Drapert portrettbyste av Constantinus I med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: IMP CONSTANTINVS PF AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Guden Sol forfra, med hodet vendt mot venstre. Han er naken, bortsett fra en kappe, der fliken henger over venstre arm. Han har strålekrone på hodet, holder globus i venstre hånd, og hever høyre hånd til hilsen. Omskrift: SOL INVICTO COMITI. I midtfeltet bokstavene A/F og en svastika. In exergue: AQ (= Aquileia). Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC VII (ikke beskrevet i Wildwinds)
AE ½ Centenionalis, 3.69 gram, 20 mm. Constans, AD 337-350.
Preget I Aquileia, officina 1, AD 348-350.

Advers:
Drapert portrettbyste av Constans med perlediadem og brystharnisk mot venstre. Han bærer en globus i sin høyre hånd. Omskrift: D N CONSTANS P F AVG.
Revers:
En soldat fører et lite barn ut av en hytte under en palme. Soldaten bærer spyd i høyre hånd. Omskrift: FEL TEMP REPARATIO. In exergue: AQP (= Aquileia Primo).
RIC VIII, 103
AE Follis, 3.0 gram, 18 mm. Helena Cyzicus,
AD 327-328.

Advers:
Drapert portrettbyste av Helena med diadem og halskjede mot høyre. Omskrift: FL. HELENA AVGVSTA. Motivet omkranset av perlerad. Helena arbeidet som tjenestejente i et vertshus i Illyria, da Constantius forelsket seg i henne. De fikk sammen sønnen Constantin (senere den Store). Da Constantius ble utnevnt til Cæsar måtte de to skilles. Etter eks-mannens død i AD 305, brakte sønnen Constantin henne fram i rampelyset igjen. Hun fikk tittelen Nobilissima Femina (NF), og fikk stor innflytelse ved hoffet.
Revers:
Securitas mot venstre. I høyre hånd holder hun en gren som hun senker mot jorden. Med venstre hånd holder hun kjortelen. Omskrift: SECVRITAS REIPVBLICE. In exergue: SMKA (= Cyzicua, officina 1). Helena var kristen, og i en alder av 80 år la hun ut på en pilgrimsreise til det Hellige Land. Her samlet hun relikvier, som hun brakte med seg til sønnens nye hovedstad Konstantinopel. Hun be senere erklært som helgen - St. Helena - av den katolske kirke.
RIC 39
Bronse Follis, 24 mm. Maxentius. Ostia, officina 3,
AD 306 - 312.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C MAXENTIVS PF AVG. PF = Pius Felix= den pliktoppfyllende. Liten pregesprekk nederst.
Revers:
Dioskurene Castor og Pollux stående mot hverandre, holder hver sin hest etter tømmene, spyd i den andre hånden. Man kan tydelig se eggeskallene de har på hodet, som rester etter utklekkingen. De er jo sønner av den jordiske Leda, som ble forført av Zevs i en svanes skikkelse. Omskrift: AETERNITAS AVG N. Exergue: MOST (gamma) (MonetaOSTia (gamma) - signaturen til det tredje myntverkstedet i Ostia. Sear: 3776.
Bronse Follis, 24 mm. Maxentius. Ostia, officina 2.
AD 306 - 312.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C MAXENTIVS PF AVG. Denne mynten er nesten identisk med den over, bortsett fra et litt annnerledes reversmotiv. Den er også preget i et annet myntverksted.
Revers:
Reversmotiv og omskrift er som for mynten ovenfor, bortsett fra at på denne er det plassert en ulvinne som dier Romulus og Remus under dioskurenes steilende hester. Exergue: MOSTB (Moneta OSTia Beta - signaturen til det andre myntverkstedet i Ostia). Sear: 3777. RIC: 16
AE Follis, 8.3 gram, 27 mm. Galeria Valeria, AD 308-311.
Thessalonika, officina G (3).

Advers:
Galeria Valeria med diadem mot høyre. Hun er iført et kostyme med broderier, og bærer et perlekjede rundt halsen. Omskrift: GAL VALERIA AVG. Motivet er omkranset av perlebord. Galeria Valeria var datter av Diokletian, og inngikk giftermål med Galerius, da denne ble forfremmet til Cæsar (kronprins).
Revers:
Gudinnen Venus mot venstre. Hun holder et eple i høyre hånd, mens hun løfter kostymet fra marken med venstre. Omskrift: VENERI VICTRICI. Stjerne (*) i venstre felt. Bokstaven gamma (G) i høyre felt. In exergue: SM.TS (Signata Moneta Thessalonika). Motivet er omkranset av perlebord.
RIC 36.
AE Follis, 4.8 gram, 24 mm. Maximinus II Daza,
AD 309-313. Antiochia, officina e (3)

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C GAL VAL MAXIMINVS PF AVG. Mor til Maximinus var søster til Galerius, og da han nådde voksen alder ble han utnevnt til Galerius' personlige livvakt. I AD 305 ble han forfremmet til Cæsar og adoptert av Galerius. Hans hovedkvarter var i Antiochia, og han hadde ansvaret for provinsene Syria og Egypt.
Revers:
Seiersgudinnen Viktoria (?) mot venstre. Holder ukjent objekt (patera?) i utstrakt høyre hånd, byste av Sol (?) i venstre. Omskrift: SOL INVICTO. I venstre felt den greske bokstaven e, som betegner at mynten er preget i officina 3 i Antiochia (ANT in exergue). Under bysten en stjerne (*).
RIC 167b
AE Follis, 6.6 gram, 25 mm. Maximinus II Daza,
AD 309-313. Antiochia, officina e (5), AD 305-309

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: GAL VAL MAXIMINVS NOB CAES. Motivet omkranset av perlebord. Glassklart portrett! I AD 310 ble han gjort til medkeiser, og - etter at Galerius døde - flyttet han hovedstaden sin til Nicomedia. I AD 313 ble han avsatt og forvist av Licinius, og begikk selvmord noen måneder senere.
Revers:
Naken Genius - med modius på hodet - mot venstre. Modius var en liten beholder eller målebeger for korn. Holder cornucopiae i venstre arm. Med høyre hånd heller han vievann fra patera på marken (NB. Intet alter). Omskrift: GENIO CAESARIS. I feltet O / e (officina 5). In exergue: ANT (iochia). Glassklart motiv! Etter inskripsjonen å bedømme må denne mynten ha vært preget mens Maximinus ennå var Cæsar (AD 305-310). På senere mynter er inskripsjonen GENIO IMPERATORIS.
Ikke beskrevet i Wildwinds.
Bronse Follis, 18 mm.
Constantin I. Roma, officina 1.
AD 307 - 337.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med diadem mot høyre. Omskrift: CONSTANTINVS AVG.
Revers:
Byport (Camp gate) med to vakttårn/signalbål(?). Stjerne mellom vakttårnene. Omskrift: PROVIDENTIAE AVGG. Exergue: RP (Roma Prima). Van Meter: 85. Sear: 3878 var.
AE Follis. Constantin I, AD 307-337. Thessalonica,
officina 3, AD 312-313. Vekt: 2.9 gram. Diameter: 25 mm.

Advers:
Hode av Constantin I med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: IMP C CONSTANTINVS PP AVG.
Revers:
Jupiter stående mot venstre. Holder Victoria på klode i sin høyre hånd. Victoria bekranser Jupiter. I venstre hånd holder han et septer. Ved føttene en ørn med krans i nebbet. Omskrift: IOVI CONSERVATORI AVGG NN. In exergue: TS G (= Thessalonica, officina 3).
RIC VI 61b
AE Follis, 2.7 gram, 19 mm. Fausta, AD 307-337. Ticinium

Advers:
Drapert portrettbyste av Fausta mot høyre. Omskrift: FLAV MAX FAVSTA AVG. Motivet er omkranset av perlebord. Flavia Maxima Fausta var datter av keiser Maximian og hans syriske hustru Eutropia. Hun var født og oppvokst i Roma. I AD 307 ble hun gift med den 15 år eldre Constantin I den Store. Hun fødte ham 3 sønner og 2 dåtre - alle sånnene ble etter hvert keisere. Det var et år i aldersforskjell mellom Constantin II og Constantius II, mens Constans var noen år yngre.
Revers:
Fausta mot venstre. Holder spedbarna Constantin II og Constantius II i sin favn. Omskrift: SPES REIPVBLICAE. In exergue: P (halvmåne) T. Motivet er omkranset av perlebord. Fausta hadde samme tittel som Constantins mor Helena - Nobilissima Femina, men i AD 324 ble hun erklært Augusta. Historien forteller at Fausta forelsket seg i Constantins eldste sønn Crispus (de var omtrent jevngamle). Da Crispus ikke gjengjeldte hennes følelser, spredte hun ondsinnede rykter om at det var Crispus som hadde gjort tilnærmelser overfor henne. Da dette kom keiseren for øre, ble begge to henrettet. Fausta ble skåldet i et badekar med kokende vann.
RIC 203.
AE Follis, 3.5 gram, 20 mm. Fausta, AD 326-328.
Preget i Thessalonika, officina 1.

Advers:
Portrettbyste av Fausta med diadem og perlekjede mot høyre. Omskrift: FLAV MAX FAVSTA AVG.
Revers:
Gudinnen Salus (grekernes Hygieia) for helse og velferd mot venstre. Hun ammer to små barn. Omskrift: SPES REIPVBLICAE. In exergue: SMTSA (= Sacra Moneta Thessalonika, officina 1).
RIC VII, 161v
AE Follis, 3.3 gram, 19 mm. Crispus, AD 317-326.
Nicomedia, officina B.

Advers:
Drapert portrettbyste av Crispus med diadem og rustning mot venstre. Omskrift: FL IVL CRISPVS NOB C. Motivet omkranset av perlebord. Flavius Julius Crispus var eldste sønn av Constantin den Store. Før Constantin møtte Fausta hadde han et forhold til en kvinne ved navn Minervina, som resulterte i sønnen Crispus. Han ble trolig født et sted i Østen, men forskerne er usikre på hans fødselsår (ca. AD 305). Han ble oppdratt ved hoffet, og ble undervist av en lærd kristen ved navn Lactanius, og 1. mars AD 317 ble han av faren utnevnt til æsar i Serdica (dagens Sofia i Bulgaria).
Revers:
Militær leirport med to tårn og stjerne over. Omskrift: PROVIDENTIAE CAESS. In exergue: MNB (Moneta Nicomedia, officina B). Motivet omkranset av perlebord. Crispus innehadde konsulatet tre ganger (AD 319, 321 og 324). Han fikk ansvar for provinsene i Gallia, der han utmerket seg under felttog mot Alemannerne og Frankerne. Senere ble han kommandant for sjøflåten ved Bosporos. Crispus fikk en tragisk død i AD 326 (se Fausta).
RIC 122
AE Follis. Crispus, AD 317-326. Preget i Thessalonika.
Vekt: 3.2 gram. Diameter: 19mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Crispus med laurbærkrans og brystharnisk mot venstre. Omskrift: FL IVL CRISPVS NOB CAES. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
VOT X i laurbærkrans. Vot eller vota kan oversettes med bønn (om at keiseren må leve lenge). Omskrift: CAESARVM NOSTRORVM (= vår keiser). In exergue: TSDVI. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC Thessalonica 125; Failmezger RBC 303. Ex. Clayton Collection.
Bronse Follis, 16 mm.
Constantinus I. Siscia, officina 5.
AD 337 - 361.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med diadem mot høyre. Omskrift: CONSTANTINVS MAX AVG.
Revers:
To soldater med hvert sitt spyd stående på hver sin side av en standard. Omskrift: GLORIA EXERCITVS. Exergue: (epsilon) SISC. Sear: 3887.
AE Follis, 2.4 gram, 19 mm.
Constantius II, AD 337-361.
Heraclea, officina 3, AD 330-335.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med diadem mot høyre. Omskrift: FL IVL CONSTANTIVS NOB C. Motivet omkranset av perlebord. Denne mynten er preget mens Constantius var Cæsar under faren Constantin den Store.
Revers:
To soldater med spyd stående på hver sin side av to standarder. Omskrift: GLORIA EXERCITVS. In exergue: SMHG (Signata Moneta Heraclea. Officina 3). Motivet omkranset av perlebord.
LRBC 901.
AE Follis, 3.0 gram, 19 mm.
Constantinus II, AD 337-340.
Preget i Siscia AD 328-329.

Advers:
Hode av Constantinus II med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: CONSTANTINVS IVN NOB C. Motivet er omsluttet av perlebord. Preget mens Constantinus II ennå var Cæsar.
Revers:
Militær leirport med to tårn, stjerne mellom. Omskrift: PROVIDENTIAE CAESS. In exergue: ESIS (= officina 5, Siscia), etterfulgt av to halmåner, Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC, Vol. VII, 216
AE Follis, 3.6 gram, 19 mm. Constantinus II, AD 337-340.
Preget i Heraclea, officina 3, AD 325-326.

Advers:
Drapert portrettbyste av Constantinus II med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: CONSTANTINVS IVN NOB C. Mynten er preget mens Constantinus jr. ennå bare var Cæsar, noe han ble utnevnt til allerede i AD 317. Først etter farens død i AD 337 ble han, sammen med sine halvbrødre Constantius II og Constans, utnevnt til Augustus.
Revers:
Militær leirport med to tårn. Stjerne mellom tårnene. Omskrift: PROVIDENTIAE CAESS. In exergue: SMHG (= Sacra Moneta Heraclea, officina 3).
RIC VII, 77G
Bronse Follis, 18mm.
Constantius II. Sirmium, officina 2.
AD 337 - 361.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med diadem mot høyre. Omskrift: DN CONSTANTIVS PF AVG. Constantius II var en av de 3 sønnene til Constantine I den Store, som etterfulgte faren på tronen den 9.september AD 337. Etter at Constantine I døde i mai dette året brøt det ut opprør i . Opprøret endte med at to nevøer og tronpretendenter av Constantine - Dalmatius og Hannibalianus - ble drept, og de 3 sønnene til Constantine delte riket mellom seg. Constantius II, som var den eldste, regjerte over de østlige provinsene. Rivaliseringen mellom brødrene førte til at Constans drepte Constantine II i AD 340, mens Constans ble drept av hærsjefen Magnentius i AD 350. Constantius II satt dermed igjen som enehersker over Romerriket.
Revers:
Romersk soldat spidder fallen rytter. Omskrift: FEL TEMP REPARATIO ("De gode tidene har vendt tilbake"). Exergue: BSIRM. Attraktivt og detaljert mynt med en god, grønn patina. Sear: 4010.
AE Follis, 3.9 gram, 22 mm. Magnentius, AD 350-353.
Lugdunum AD 350.

Advers:
Drapert portrettbyste av barhodet Magnentius med rustning. Omskrift: DN MAGNENTIVS PF AVG. I feltet til venstre bokstaven A (=officina A). Motivet omkranset av perlebord. Magnentius startet sin militære karriére under Constantin den Store. Han kom fra enkle kår, men steg i gradene, og var svært populær blant soldatene. I AD 350 utropte de ham til keiser. Året etter utnevnte Magnentius sin bror Decentius til Cæsar. Magnentius hadde kontrollen over de vestlige provinsene, men greide aldri å vinne den østlige keiserens - Constantius II's - gunst. Etter flere trefninger, som Magnentius tapte, måtte han til slutt gi tapt. Sammen med sønnen begikk han selvmord.
Revers:
To seiersgudinner - Victoriae - holder skjold mellom seg, med inskripsjonen VOT V MVLT. Under skjoldet bokstavene SP. Omskrift: VICTORIAE DD NN AVG ET CAES. (= "Måtte våre herrer Augustus og Cæsar seire"). Våre herrer (DD NN) må vise til Magnentius (Augustus) og sønnen Decentius (Cæsar), og seirene må være over Constantius II. In exergue: RPLG (Lugdunum i Gallia).
RIC 123
AE Centenionalis. Magnentius, AD 350-352.
Preget i Roma, officina 6.
Vekt: 5.78 gram. Diameter: 25 mm.

Advers:
Drapert og barhodet portrettbyste av keiseren med brystharnisk mot høyre. Bokstaven A i venstre felt. Omskrift: DN MAGNENTIVS PF AVG. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
Keiseren til hest mot høyre, i ferd med å spidde en knelende "barbar". Under hesten sees et skjold og et brukket spyd. * i øvre høyre felt. Omskrift: GLORIA ROMANORVM. In exergue: R S. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC VIII, 197
AE Centenionalis, 4.3 gram, 22 mm.
Vetranio (i Constantius II's navn), AD 350. Siscia, AD 350.

Advers:
Drapert portrettbyste av Constantius II med diadem og rustning mot høyre. Omskrift: DN CONSTANTIVS PF AVG. Bokstaven A i venstre felt. Motivet omkranset av perlebord.
Revers:
Constantius stående mot venstre med en stjerne over hodet. Han holder et labarum i hver hånd. Omskrift: CONCORDIA MILITVM (ikke leselig på denne mynten). In exergue: ASISC (=Siscia). I feltet til venstre romertall III (officina 3?).
Van Meter 84.
Den aldrende Vetranio tjente som leder for fotsoldatene ved legionene i Illyricum, da Magnentius gjorde opprør mot Constans i Gallia den 18. januar AD 350. Etter at Constans døde noen dager senere, støttet alle de vestlige provinsene opp om Magnentius - unntatt Illyricum, som valgte å være lojale mot keiseren i øst - Constantius II. Da Constantius II var opptatt med å forsvare østgrensen mot Sassanidene, grep søsteren hans Constantia inn. Constantia var enke etter kong Hannibalianus av Armenia, Pontus og Kappadokia. Hun utnevnte Vetranio til Augustus den 1. mars AD 350. Etter at Constantius II hadde fått stabilisert situasjonen i øst utpå sensommeren, dro han vestover. Han møtte Vetranio i Serdica (Sofia), og begge keisere dro så til Constantine den Stores fødeby Naissus. Der henvendte Constantius seg til Vetranios hærstyrker, som anerkjente ham den 25. desember AD 350. Det fortelles at Vetranio da fjernet sitt diadem og falt på kne foran Constantius. Constantius reiste ham så opp og tiltalte ham med "far". Vetranio mottok flere æresbevisninger og en stor villa utenfor Prusa (Bursa i Tyrkia), der han nøt sitt otium de siste seks årene av sitt liv.
Bronse Follis, 17mm. Constantinopolis. Cyzicus,
offisina 2. AD 330 - 337.

Advers:
Portrettbyste av skytsgudinnen Constantinopolis med hjelm mot venstre. Omskrift: CONSTANTINOPOLI. ConstantineI valgte den greske handelsbyen Byzantium ved Bosporos-stredet til sin nye hovedstad i AD 330. I løpet av kort tid ble byen bygget ut til fire ganger sin opprinnelige størrelse. I motsetning til Roma ble dette en kristen by dominert av mange storslåtte kirker og basilikaer. Constantine den Stores sarkofag ble plassert i den nybygde Hellige Apostlers kirke sammen med de 12 "falske" sarkofagene til apostlene.
Revers:
Seiersgudinnen Victoria stående mot venstre, foten på skipsstavn, holder septer og lener seg på skjold. Ingen omskrift. Exergue: SMKB. Et meget detaljert eksemplar av en uvanlig variant, som staver navnet på den nye hovedstaden i Romerriket uten "S" på slutten. Dette var kun praksis i de 4 østlige myntstedene, uten at man vet hvorfor. VRBS ROMA og denne mynttypen ble preget for å proklamere at Constantine den Store flyttet rikets hovedstad fra Roma til Constantinopel. LRBC: 1234.
AE Follis, 8.7 gram, 28 mm. Julian II, AD 360-363.
Nicomedia, officina 2.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiseren med diadem og rustning mot høyre. Omskrift: DN FL CL IVLIANVS PF AVG. Flavius Claudius Julianus har blant historikere i ettertid fått tilnavnet den Frafalne, fordi han forsøkte å gjeninnfre den gamle romerske gudetroen. Han var en skolert og lærd keiser, noe som også gjorde ham fortjent til betegnelsen Filosofen. Julian var halvbror til Constantius Gallus og nevø av Constantin den Store. Han ble forfremmet til Cæsar etter at halvbroren ble henrettet, og ble sendt til Gallia for å stogge uroen som hadde blusset opp der borte.
Revers:
Okse mot høyre. To stjerner i feltet. Omskrift: SECVRITAS REIPVB. In exergue: NIKB (= Nicomedia, officina B). Julian hadde stor suksess i Gallia, og ble utropt til keiser av legionene, uten at den legitime keiser Constantius II ble informert. En konflikt ble unngått fordi Constantius plutselig døde av malaria. Julian selv døde av sårene han fikk under en kampanje mot perserne i AD 363.
RIC 121.