491
610
717
820
867
1057
1259

Innledning
Kort historikk

Anastasius - Phocas
Heraclius - Theodosius III
Leo III - Leo V
Michael II - Michael III
Basil I - Michael VI
Isaac I - John Comnenus
Michael VIII - Constantine XI

610
717
820
867
1057
1244
1453

Anastasias - Phocas - 491 / 610
Anastasius I, AD 491-518, AU Solidus.
Vekt: 4.49 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Portrettbyste av keiser Anastasius mot høyre. Han bærer en prektig hjelm/diadem og den geistlige embetsdrakten loros. Over høyre skulder holder han et spyd, og i venstre hånd et skjold. Motiv på skjoldet: Rytter spidder fallen soldat. Omskrift: DN ANASTASIVS PP AVG.
Revers: Seiersgudinnen Victoria framstilt som engel mot venstre. Hun holder et langt juvelprydet kors med christogram i høyre hånd. Omskrift: VICTORIA AVGGGN. Stjerne i venstre felt. In exergue: CONOB.
Sear nr. 5.

Da forgjengeren keiser Zeno døde barnløs i AD 491 brøt det ut interne stridigheter om hvem som skulle bli hans etterfølger. Man ble til slutt enige om at Zenos enkehustru Ariadne skulle få utpeke den i hoffets administrasjon hun mente var den best egnede. Valget falt på Anastasius, en klok og dyktig mann. Like etter giftet Ariadne seg med Anastasius, for å sementere hans autoritet og status. Anastasius tok straks fatt på oppgaven med å rydde opp i statens finanser. I AD 498 innledet han en monetær reform, med bl.a. innføring av en ny stor bronsemynt med verdi 40 nummi, samt lavere valører. På myntreversene ble de nye valørene betegnet med bokstavene M (40 nummi), K (20 nummi), I (10 nummi) og E (5 nummi). Dette systemet holdt seg helt til det 10. århundre.

Justin I, AD 518 - 527. AE 40 Nummi.
Vekt: 17.4 gram. Diameter: 30 mm.


Advers: Portrettbyste av Justin II med diadem mot høyre. Omskrift: DN IVSTINIVS PP AVG.
Revers: Stor M som betegner verdien 40 Nummi. To kors i høyre og venstre midtfelt. Bokstaven ß under M. In exergue: NIKM, som forteller at mynten er preget i Nikomedia.

Justin var en fattig bondesønn fra Thrakia, som gjorde karriére innen militærvesenet. Han ble utnevnt til kommandør for den keiserlige garden i Konstantinopel, og så sitt livs sjanse til ytterligere avansement da keiser Anastasius døde barnløs. Justin som selv var analfabet, var klok nok til å søke råd hos sin nevø (og senere etterfølger) Justinian, som ble forfremmet til medkeiser noen måneder før onkelen døde.

Justinian I, AD 527-565. AE Follis.
Vekt: 24 gram. Diameter: 42 mm.


Advers: Portrettbyste av keiser Justinian I forfra, med hjelm og brystharnisk. Han bærer skjold over venstre skulder, og globus cruciger i sin hevede høyre hånd. Kors i høyre felt. Omskrift: DN/IVSTINIANVS/PP/AVG (=Dominus Noster Iustinianus Perpetuus Augustus).
Revers: Stor M (=40 Nummia). Til venstre ANNO, til høyre XIII. Mynten er altså preget i år 13 i Justinian I's regjeringstid, dvs. i AD 540. In exergue: CON, dvs. at mynten er preget i Constantinopel. Over streken in exergue en gresk bokstav (X ?) som angir hvilket myntverksted den er preget i. Over M et kors.

Justinian I etterfulgte sin onkel Justin I på keisertronen. Hans egentlige navn var Peter, og han var født i Illyria i AD 483. Justinian regjerte lenge, og var en svært populær og aktet keiser. Mye av æren for hans framgang må tilskrives hans dyktige generaler. Belisarius fikk stanset fremrykkingen av Khusro II's styrker i øst, og jaget vandalene ut av Nord-Afrika. Narses beseiret goterne i to store slag, og frigjorde dermed den italiske halvøya - Roma var igjen i romerske hender. Justinians hustru Theodora var en god støttespiller. Justinian er fremfor alt kjent for sin enorme byggevirksomhet. Det var i hans tid den store basilikaen i Konstantinopel - Hagia Sophia - ble innviet, som skulle bli kristenhetens største kirke i 1000 år - helt til Peterskirken i Roma sto ferdig på 1600-tallet!

Justinian I, AD 527 – 565. AU Tremissis.
Vekt: 1.5 gram. Diameter: 17 mm.


Advers: Drapert portrettbyste av keiseren med diadem mot høyre. Omskrift: DN IVSTINIANVS PP AVI.
Revers: Seiersgudinnen Victoria mot venstre. Hun holder en seierskrans i høyre hånd, globus crusiger i venstre. Omskrift: VICTORIA AVGVSTORVM. In exergue: CONOB.
Sear nr. 0145
Justinian I, AD 527-565. AE Pentanummi.
Vekt: 2.5 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Portrettbyste av keiser Justinian iført loros og diadem mot høyre. Omskriften er vanskelig å tyde.
Revers: Den greske bokstaven e betegner verdien 5 nummi eller pentanummi. Midtstreken i bokstaven er gjort om til et kors for å understreke at dette er en kristen mynt. I høyre felt den greske bokstaven g (gamma) som viser at mynten er preget i Justinians 6. regjeringsår (AD 533).
Sear nr. 243
Maurice Tiberius, AD 582 - 602. AE 40 Nummi.
Vekt: 12.3 gram. Diameter: 28mm.


Advers: Portrettbyste av Maurice Tiberius med juvelbesatt krone en face. Han bærer den gamle konsuldrakten trabea (gr.loros), holder sin mappa (serviett) i høyre hånd og septer med ørn i venstre. Omskrift: dN MAVRIC PP AVC.
Revers: Stor M som betegner verdien 40 Nummi. Preget i ANNO XI (= AD 593). In exergue: THEUP (= Theoupolis). Byen Theoupolis ble reist på ruinene av gamle Antiochia, etter at denne ble ødelagt av jordskjelv den 29. november AD 528.
Sear nr 0533.

Da Maurice Tiberius kom til makten i AD 582, var han allerede svært populær blant folket. Under sin forgjenger (og svigerfar) Tiberius II Constantine, ledet han flere vellykkede felttog mot perserne. Som administrator var han imidlertid udugelig, og misnøyen med hans styre bredte seg. Han måtte flykte fra Konstantinopel da opprøreren Phocas marsjerte inn i byen til folkets jubel. Phocas fant Maurice og hele hans familie i en kirke i Chalcedon, der de ble brutalt myrdet og kastet i sjåen.
Maurice Tiberius, AD 582-602. AE decanummi.
Vekt: 3.0 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Portrettbyste av keiseren en face ikledd loros og diadem. Han holder globus cruziger i sin høyre hånd, og et septer kronet med ørn i venstre. Omskriften er vanskelig å tyde.
Revers: Valøren 10 nummi eller decanummi markert med bokstaven I. I øvre felt et kors. I venstre og høyre felt dateringen ANNO XX (= år 20). Denne mynten er altså preget i keiserens siste regjeringsår AD 602. In exergue er pregningsstedet angitt til Theoupolis. I gresk og romersk tid var byen bedre kjent under navnet Antiochia. Byen ligger i dagens Tyrkia og heter fremdeles Antakiyah.
Sear nr. 537.
Phocas og Leontina, AD 602-610. AE 40 nummi.
Vekt: 13.19 gram. Diameter: 34 mm. Preget i Kyzikos i AD 602.


Advers: Keiser Focas og keiserinne Leontina sittende på sin trone. Keiseren er iført en loros og holder globus cruziger i sin høyre hånd, mens keiserinnen holder et septer som ender i et krusifiks. Mellom dem er det et kors. Omskriften er ikke leselig.
Revers: Bokstaven M som betegner verdien 40 nummi. Kors over M. I venstre felt ANNO (= år), og i høyre felt kan svakt skimtes bokstaven I, som viser at mynten er preget i keiserparets første regjeringsår (AD 602). In exergue: KYZ, som viser at mynten er preget i byen Kyzikos. Dette var en viktig by under antikken, og lå i dagens Tyrkia litt øst for Erdek. Byen ble erobret av araberne i AD 675. Et jordskjelv ødela byen i 1043.

Historikernes dom over keiser Phocas er ikke nådig. Han blir beskrevet som en av de usleste og mest nederdrektige keisere som noensinne har sittet på keisertronen. Samtidige beskrivelser fremstiller ham som kortvokst og uproporsjonert, med rødt hår og buskete øyenbryn. Keiserinnen blir beskrevet som like ond og hensynsløs som sin mann. Han myrdet seg jo til sin posisjon, og når han var vel installert på tronen, startet han en nådeløs forfølgelse og nedslakting av aristokratiet. Phocas brydde seg ikke om å forsvare rikets grenser, og perserne presset faretruende på fra øst. Da Heraclius endelig inntok Konstantinopel med en stor flåtestyrke, ble den forhatte Phocas utlevert av folket, halshugget og slept gjennom gatene.
Heraclius - Theodosius III - 610 / 717
Heraclius, AD 610 - 641. AE 40 Nummi. Preget i Constantinopel,
officina 4 (?) i AD 617. Vekt: 11.9 gram. Diameter: 29 mm.


Advers: Heraclius med krone stående til venstre. Bærer chlamys og globus cruciger i sin høyre hånd. Hans unge sønn og medregent Heraclius Constantine står til høyre, bærer samme utstyr som faren. Omskriften er mangelfull og utydelig, men til venstre sees tydelig sønnens navn Constantine. Til venstre kan det se ut som om det er et dobbeltpreg?
Revers: Stor M betegner verdien 40 Nummi. Datering: ANNO VII (?) = AD 617. Under M officina L (= 4). In exergue: CON (preget i Constantinopel).

Med Heraclius kom et nytt dynasti på tronen I Konstantinopel - heraklidene. Da Heraclius avsatte Phocas i AD 610, var han 35 år gammel - og ugift. Han giftet seg med en vakker afrikansk jente ved navn Fabia, som tok navnet Eudocia som dronning. Hun døde imidlertid etter et par år, etter å ha født en sønn og en datter. Fra AD 613 regjerer Heraklius sammen med sin unge sønn Heraclius Constantine. Senere får Heraclius en sønn til - Heraclonas - med sin andre hustru Martina. Under Heraclius' styre blir gresk det offisielle språket i riket.

Heraclius, AD 610 - 641. AE 40 Nummi. Vekt: 6.4 gram.
Diameter: 25 x 19 mm. Preget i Nikomedia, officina 2, AD 620.


Advers: Heraclius flankert av sin sønn Heraclius Constantine og sin andre hustru Martina - alle ikledd chlamys og bærende globus cruciger.
Revers: Stor M betegner verdien 40 Nummi. Datering: ANNO X (= AD 620). Til venstre for M bokstavene Rh. In exergue: NIKO (= Nikomedia). Bokstaven β over betegner myntverkstedets nummer (2).
Heraclius, 610-641 AD. AU Solidus. Konstantinopel, 616-625 AD.
Vekt: 4.49 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Portrettbyster en face av Heraclius og hans unge sønn Heraclius Constantine med korskroner. De bærer begge chlamys med feste over høyre skulder. Omskrift: dd NN hERACLIUS ET hERA CONST P P. Kors i øvre høyre felt. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers: Trinnpyramide kronet av potent kors. Omskrift: VICTORIA AVGU. In exergue: CONOB (= rent gull (OBryza) fra CONstantinopel). Motivet omkranset av perlebord.
DOC II 13b; SB 738.
Constans II, AD 641 – 668. AU Solidus.
Vekt: 4.37 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyster en face av Constans II og sønnen Constantine IV. De bærer begge kroner med kors og keiserdrakten chlamys, festet med en fibula over høyre skulder. Constans har langt hår og skjegg - og lange barter. Omskrift: dn CONStANtINUS PP AV (?). Kors i midtfeltet.
Revers: Kors sammensatt av bokstavene TH på trapp med tre trinn. Omskrift venstre: VICTORIA. Omskrift høyre: AVG (datering?). In exergue: CONOB. Denne mynten er preget i Constantinopel i årene AD 654-659.
DOC II 25h; SB 959.

Constans II var sønn av Heraclius Constantine, og var bare 11 år gammel når han kom på tronen i AD 641. Under hans regjering var imperiet truet fra alle kanter. Muslimene hadde startet sin verdenserobring, og presset på fra øst. Egypt og Rhodos gikk tapt, og slaverne fra nord utgjorde en stadig voksende trussel. I tillegg var det brutt ut opprør i Afrika. Til tross for disse vanskelige tidene, regjerte Constans II i hele 27 år. Han etablerte et nytt styringssystem for provinsene - themes - som fra nå av ble kontrollert av militærguvernører. I AD 662 flyttet Constans sin administrasjon til Syracuse på Sicilia. Senatet likte ikke dette, og nektet å la familien følge etter. Constans ble drept av en tjener, som slo ham i hodet med en såpeskål av marmor mens han satt i badekaret.
Basil I - Michael VI - 867 / 1057
Leo VI, AD 886 – 912. AE Follis.
Vekt: 9.5 gram. Diameter: 28 mm.


Advers: Leo VI den vise i halvfigur en face. Han er ikledd en loros, og bærer korskrone på hodet. Omskrift: +LEOn/bASILEVS/Rom'.
Revers: Tekst over fire linjer: +LEOn/EnQEO/bASILEVS/ROmEOn (= Leon - Guds stedfortreder og romernes konge). Motivet omkranset av perlebord.
Sear 1729.

Leo var sønn av Basil I og hans andre hustru Eudocia. Han etterfulgte sin far på tronen i AD 886. Leo var svært glad i å lese og studere, og fikk derfor raskt tilnavnet "Den Vise". Som faren, var han opptatt av lovverket, og fullførte arbeidet med en ny grunnlov, som faren hadde påbegynt. Grunnloven fikk navnet Basilica etter faren. Mange av de nye landområdene, som Basil I hadde erobret, gikk tapt under Leo. Broren Alexander ble utnevnt til medkeiser, men deltok ikke aktivt i styre og stell. I AD 905 fødte Leo en sønn - Constantine VII - som skulle etterfølge ham på tronen.
Constantine VII & Romanus II, AD 945 – 959. AU Solidus.
Vekt: 4.35 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyste av Kristus med nimbus en face som holder evangeliene. Omskrift: IhS SPE REX REGNANTIUM (= Jesus, kongenes konge). .
Revers: Portrettbyster en face av Constantine VII og sønnen Romanus II med kors-kroner på hodet. Faren er ikledd lorus (tilsvarer konsuldrakten trabea), mens sønnen bærer chlamys. Mellom seg holder de et patriarkalsk kors. Omskrift: CONSTANT’CE ROMAN M AVG bR.
DOC III 15; SB 1751.

Constantine nedstammet fra det makedonske dynasti som ble grunnlagt av Basil I og Eudocia. Constantine VII kom til makten allerede i AD 908, men mens han var mindreårig var det i praksis hans mor Zoe som regjerte. Sønnen Romanus II ble medregent sammen med faren allerede som 6-åring. Da faren døde i AD 959, regjerte Romanus alene i fire år. Romanus er ikke gått over i historien som noen stor regent. Imperiet ble styrt av hans dyktige generaler, som greide å gjenerobre Kreta, Cilicia, Antiochia og Aleppo fra araberne. Romanus var bare 24 år da han døde, men etterlot seg to sønner - Basil II og Constantine VIII.
John I, Tzimisces, AD 969-976. AE Follis.
Vekt: 8.74 gram. Diameter: 28 mm.


Advers: Portrettbyste av Kristus forfra. Han bærer tunica og himation, og rundt hodet nimbus cruciger, med to pellets i korsarmene til høyre og øverst. Han holder evangeliene, som er dekorert med pellets, foran seg. I feltet bokstavene IC XC.
Revers: Tekst: +IhSUS XRISTUS bASILEU bASILE over fire linjer. Oversatt betyr det: JESUS KRISTUS KONGENES KONGE. Symbol over og under teksten.

SB 1793; DOC III A2 var.


Johns vei til makten var lite ærefull. Han lot myrde sin forgjenger og onkel Nicephorus II Phocas, i en sammensvergelse med onkelens hustru Theophano. John vant imidlertid ry som en dyktig general, og greide å jage ut russerne som hadde trengt inn i Bulgaria og truet hovedstaden Konstantinopel. Deretter marsjerte han østover inn i Syria, der han slo de framstormende muslimene i flere slag.
Isaac I - John Comnenus - 1057 / 1254
Romanus IV Diogenes, AD 1068 - 1071.
AU Histamenon Nomisma Scyphate.
Vekt: 2.81 gram. Diameter: 22 mm. Diameter: 26 mm.


Advers: Kristus stående en face på taburett. Han bærer nimbus cruciger, pallium og colobium, og kroner keiser Romanus (til v.) og keiserinne Eudoxia (til h.), begge en face, ikledd saccos og loros, og bærende globus cruciger. Omskrift: +PwMA – EV DKIA / IC/XC / KwN – MX - AND. Motivet er omkranset av dobbel perlebord.
Revers: I midten står Michael VII. På sin venstre side står Constantius, og til høyre Andronicus. Michael bærer krone, saccos og loros, og holder labarum og akakia. Brødrene hans bærer begge samme kostyme. Constantius holder globus cruciger i sin høyre hånd og akakia i venstre - Andronicus vice versa. Motivet er omgitt av dobbel sirkel, med perlerad in exergue.
SB 1861

Romanus var fra Cappadocia, og ble, sammen med sin hustru Eudoxia, kronet til keiser på nyttårsdagen i 1068. Under Romanus IV's regjering ble det byzantiske riket utsatt for massive trusler fra de fremrykkende tyrkerne i øst. Byzantinerne led et forsmedelig nederlag i slaget ved Manzikert i AD 1071. Romanus selv ble tatt til fange av den tyrkiske hærføreren Alp Arslan. Han greide etter hvert å forhandle seg til frihet, men i mellomtiden hadde Michael VII grepet makten i Konstantinopel. Romanus var ikke ønsket velkommen tilbake i hovedstaden. I stedet ble han blindet med rødglødende jern og sendt i kloster, der han døde straks etter.
John III, Nicaea. AD 1222-1254. AU Hyperpyron.
Vekt: 4.4 gram. Diameter: 26 mm.


Advers: Kristus med nimbus på trone, holder evangeliene
Revers: Keiseren John III til venstre krones av Jomfru Maria til høyre. Keiseren holder septer i høyre hånd, dolk i venstre. Han er ikledd trabea (loros). Mynten er preget i Magnesia.
DOC IV 4; SB 2073

John Ducas-Vatatzes var svigersønn til forgjengeren Theodore I Comnenus-Lascaris, som måtte rømme fra Konstantinopel da Korsfarerne fra det 3. korstog i AD 1204 fullstendig ødela byen, massakrerte innbyggerne, og ranet med seg alt av verdi. De få som kom seg unna, bosatte seg i det vestlige Hellas og Lilleasia. Keiserfamiliens nye residens ble Nicaea. John utviklet denne nye hovedstaden videre. Han greide også å innlemme den viktige byen Thessalonika i det nye imperiet. Denne kulturelle renessansen førte til at det ble preget store mengder mynt i denne perioden. John og hans første hustru Irene fødte en sønn - Theodore II - som skulle etterfølge ham på tronen. Da Irene døde giftet John seg med Constance - den unge datteren til Frederick II av Sicilia.