Mynter under Antoninerne
AD 138 - AD 192.

Titus Aurelius Fulvus Boionius Arrius Antoninus kom fra en velstående og ærerik familie, og hadde følgelig mange gode forbindelser med de øvre sjikt i samfunnet. Han gjorde politisk karriere, og innehadde sitt første konsulat bare 34 år gammel i AD 120. Han nøt stor anseelse som prokonsul i provinsen Asia AD 133-36, og ble lagt merke til av Hadrian, som nå begynte å vise tegn på sviktende helse. Han ble adoptert av Hadrian og besteg keisertronen ved dennes død den 10. juli AD 138 i en alder av 52 år. Antoninus ønsket å hedre Hadrian etter hans død, men øtte motstand fra prestekollegiet som aldri hadde stått på god fot med den avdøde keiseren. Antoninus truet da med å abdisere, og fikk således tvunget sin vilje igjennom. Etter dette fikk han tilnavnet Pius på grunn av den pietetsfølelse han hadde vist overfor sin forgjenger. Til tross for sin høye alder da han besteg tronen, satt Antoninus ved makten i hele 23 år. Bortsett fra noen uroligheter i det nordlige Britannia, var dette en periode med fred og velstand i riket. Da han døde 75 år gammel den 7. mars AD 161, ble han etterfulgt av den 40-årige Marcus Aurelius. Etter Hadrians ønske tok han Lucius Verus som medregent. Dette var første gang i Imperiets 188-årige historie at to keisere hadde delt på embetet. Antoninus utga under sin regjering mynter i alle valører. Ikke bare hedret han seg selv på myntene, men også sin hustru Faustina Senior. Også datteren Faustina Junior, som hadde giftet seg med Markus Aurelius i AD 145, ble behørlig hedret.

Markus Aurelius Antoninus ble født i Roma i AD 121, og var nevø av keiserinnen Faustina Senior. Faren døde tidlig, og han ble oppdratt av bestefaren M. Annius Verus, som hadde vært konsul hele tre ganger. Han ble tidlig lagt merke til av Hadrian som et lovende keiseremne, og fikk allerede i AD 139 tittelen Cæsar. Lucius Verus, som han delte keiserembetet med, viste seg å være udugelig som keiser, og var mer opptatt av å tilfredsstille sine kjødelige lyster. Det kom nok som en lettelse på Markus Aurelius da han plutselig døde i AD 169. På 170-tallet foretok Markus Aurelius mange felttog langs grensen mot Rhinen og Donau, der det stadig blusset opp nye uroligheter blant de "barbariske" stammene. Det var under disse felttogene at han skrev ned sine berømte "Meditasjoner", med utgangspunkt i stoisk filosofi. Markus Aurelius bestemte seg for å la tronen gå i arv til sin sønn Commodus, som først ble utnevnt til Cæsar, siden som Augustus og medregent året etter. Filosof-keiseren Markus Aurelius døde i en alder av 59 år, og ble etterfulgt av sin 19-årige sønn Commodus i mars AD 180. Han ble straks guddommeliggjort, og denne begivenheten ble behørig markert på myntene.

Lucius Aurelius Commodus var født i Lanuvium i AD 161. Hans tvillingbror Antoninus døde i en alder av 4 år, mens en yngre bror - Annius Verus - døde i AD 169. Commodus var bare den andre keiseren som hadde etterfulgt sin kjødelige far på over 200 år (den første var Titus som etterfulgte sin far Vespasian). Allerede som 5-åring fikk han tittelen Cæsar. Commodus var svak og ubesluttsom av karakter, og kunne langt fra måle seg med sin far i verdighet. Heldigvis var det relativt rolig langsmed Romerrikets yttergrenser i denne perioden, bortsett fra de opprørske kelterne nord for Hadrians mur, som stadig måtte holdes i tømme. På slutten av sin regjeringstid ser det ut til at Commodus ble rammet av en psykose, der storhetsforestillinger var blant symptomene. Han trodde han var reinkarnasjonen av Herkules, og kjempet blant annet som gladiator mot ville dyr i Colosseum. Han omdøpte også selve hovedstaden Roma til Colonia Commodiana. Det var stadige attentater mot ham, men ingen lykkes i å drepe ham, før nyttårsaften i AD 192, da en atletisk leiemorder kvalte ham i hans egne gemakker i palasset.

AR Denarius. Antoninus Pius. Roma, AD 141.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS AVG PIVS P P TR P COS III. På alle Antoninus' mynter (bortsett fra dupondius, der keiseren er utstyrt med strålekrone) bærer keiseren laurbærkrans og er vendt mot høyre.
Revers:
Aequitas (rettferdighet) stående mot venstre. Holder skålvekt i høyre hånd, septer i venstre. Omskrift: AEQVITAS AVG. Kvinneskikkelsen Aequitas persononifiserte rettferdighet og likhet. Skålvekten var hennes fremste attributt, men finnes også avbildet med cornucopiae.
Sear nr. 4049.
AE As. 28 mm. Marcus Aurelius. Roma, AD 142.

Advers:
Portrettbyste av en ung og barhodet Marcus Aurelius som Cæsar under Antoninus Pius. Han besitter også dette året de viktige embetene som konsul og pontifex maximus (yppersteprest) i en alder av bare 21 år. Omskrift: AVRELIVS CAESAR AVG PII F COS.
Revers:
Pontifikatet og auguratets symboler - kniv, vievannskost, kanne, lituus og simpulum. Omskrift: PIETAS AVG SC. Dette motivet ser man relativt sjelden på andre mynter enn denarene. Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 4834. RIC 1240a.
AR Denarius. Antoninus Pius. Roma, AD 152 - 53.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS AVG PIVS P P TR P XVI. I dette året delte Antoninus Pius vervet som Folketribun (Tribunicia Potestas) med Markus Aurelius. Antoninus hadde vervet for 16. gang, Markus Aurelius for 8. gang.
Revers:
Vesta stående mot venstre. Holder simpulum (offer-øse) i høyre hånd. I venstre armkrok hviler Palladium. Palladium var en statuett av Pallas-Athene, som ifølge sagnet var stjålet fra Troja og brakt til Roma av romernes stamfar Aeneas. Den ble høyt verdsatt av romerne, som en slags skytsengel. Omskrift: COS IIII. Sear nr. 4065.
AR Denarius. Antoninus Pius. Roma, AD 158 - 59.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS AVG PIVS P P TR P XXII. Skjegg er nå tydelig kommet på mote i Roma. Hadrian var den første som lot seg avbilde med skjegg på sine mynter.
Revers:
Antoninus i toga står mot venstre og ofrer over et trefotet alter (tripod). Under venstre arm holder han en pergamentrull, og ved føttene hans ligger det et okseoffer. Omskrift: VOTA SOL DECENN II COS IIII. Sear nr. 4139.
AR Denarius. Antoninus Pius. Roma, AD 159 - 160.

Advers:
Hode av Antoninus Pius med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONINVS AVG PIVS PP TRP XXIII. Motivet er omsluttet av perlebord. Keiseren var nå 74 år gammel.
Revers:
Felicitas (lykkens personifisering) mot venstre. Hun holder caduceus i høyre hånd, og lener seg mot søyle med venstre arm. Omskrift: FELIC SAEC COS IIII. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC 309; BMCRE 1006
AR Denarius. Diva Faustina Senior. Roma, etter AD 147.

Advers:
Drapert portrettbyste av keiserinne Faustina mot høyre. Omskrift: DIVA FAUSTINA. Denne mynten er preget post mortem under hennes mann Antoninus Pius. Faustina døde i AD 141, bare to år etter at hun hadde fått tittelen Augusta. I AD 147 fikk imidlertid datteren Faustina Junior tittelen Augusta og tittelen ble følgelig fjernet fra morens mynter. Faustina Junior var gift med Marcus Aurelius.
Revers:
Gudinnen Ceres (eller Aeternitas) med slør stående mot venstre, holder fakkel, løfter bekledning. Omskrift: AVGVSTA. Denne mynten har knapt vært i sirkulasjon. Reversen er svakt desentrert og preget med et litt slitt stempel. Sear nr. 4584.
Bronse Sestertius, 22.2 gram / 31 mm.
Marcus Aurelius. Roma, AD 146.

Advers:
Barhodet portrett av Marcus Aurelius mot høyre, som Cæsar under Antoninus Pius. Omskrift: AVRELIVS CAESAR AVG PII F COS II. En sestertius hadde en verdi av 4 as eller 1/3 Denarius. Sestertiusen regnes av mange som den mest attraktive romerske mynttype, den er stor og tung, og gir stempelgravøren god plass til kunstnerisk utfoldelse. Denne mynten er meget uvanlig, listes som "Scarce" - sjelden i RIC; kun én tilsvarende i den enorme samlingen til ANS (American Numismatic Society). Preget av noe slitasje etter sirkulasjon.
Revers:
SC (Senatus Consulto). Krigsgudinnen Minerva stående mot høyre, holder spyd i høyre hånd, lener seg mot skjold med venstre. RIC 1245.
AR Denarius. Lucius Verus, AD 161-169.
Roma, AD 163. 3.15 gram.

Advers:
Barhodet Lucius Verus mot høyre. Omskrift: L. VERVS AVG ARMENIACVS. Motivet er omsluttet av perlebord. Lucius Verus ledet et vellykket felttog mot partherne, og beleiret hovedstaden Ctesiphon. Etter dette fikk han ærestitlene: ARMENIACUS, PARTHICUS og MEDICUS.
Revers:
En sørgende Armenia sitter på bakken mot venstre blant skjold og våpen. Omskrift: TR P III IMP II COS II. In exergue: ARMEN. Motivet er omsluttet av perlebord. Etter sine triumfer i øst dro han sammen med sin medregent Marcus Aurellius på et felttog i nord. På vei hjem ble han rammet av et slag, og døde i Nord-Italia i AD 169.
RIC 501; RSC 6; Sear 5347; BMC 239
AR Denarius. Lucilla. Roma, AD 164-66.

Advers:
Drapert portrettbyste av Annia Aurelia Galeria Lucilla mot høyre. Omskrift: LVCILLAE AVG ANTONINI AVG F. Lucilla var datter av Marcus Aurelius og Faustina Jr. Hun var 12 år gammel da faren besteg keisertronen, og ble da lovet bort til farens medkeiser Lucius Verus. De giftet seg i Efesos tre år senere mens Verus var på felttog ved østfronten. Da Verus plutselig døde i AD 169 var den 20-årige Lucilla blitt enke. Faren fant en ny ektemake til henne i den aldrende senatoren og generalen Tiberius Claudius Pompeianus - ikke helt etter den unge Lucillas smak.
Revers:
Pietas stående mot venstre foran et ildalter. Fra høyre hånd ofrer hun røkelse fra røkelseskaret hun holder i venstre hånd. Omskrift: PIETAS. Da broren Commodus kom til makten i AD 180, ble dette skjebnesvangert for Lucilla. Hun deltok i en mislykket sammensvergelse mot broren, ble forvist til Capri, og senere henrettet på brorens ordre.
Sear nr. 5489.
AR Denarius. Marcus Aurelius. Roma, AD 165.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: ANTONIVS AVG ARMENIACVS.
Revers:
Felicitas står mot venstre med høyre fot på globus. Hun holder cornucopiae (overflødighetshorn) og caduceus (Merkur-stav). Felicitas var romernes personifiserimg av lykke og velstand. Caduceus og cornucopiae er hennes faste attributter. Sees også med septer, eller lenende mot søyle. Sear nr. 4921
AR Denarius. Augusta Faustina Jr. Roma, AD 161-175.
Vekt: 3.34 gram. Diameter: 17mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Faustina jr. mot høyre. Håret er dandert i bølger og samlet i en knute i nakken. Hun bærer et dobbelt perlediadem på hodet. Omskrift: FAVSTINA AVGVSTA. Motivet er omsluttet av perlebord. Faustina var gift med keiser Marcus Aurelius, og var mor til Commodus. Hun døde 5 år før sin mann - i AD 175.
Revers:
Gudinnen Juno står vendt mot venstre. Hun holder patera i sin utstrakte høyre hånd, septer i venstre. Ved føttene hennes står en påfugl. Omskrift: IVNONI REGINAE. Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC III, 695.
AE Sestertius. Faustina Jr. Roma, AD 161 - 175.
Vekt: 23.8 gram. Diameter: 29 mm.

Advers:
Drapert portrettbyste av Faustina Jr. mot høyre. Håret sirlig oppsatt, med knute i nakken. Omskrift: FAVSTINA AVGVSTA.
Revers:
Personifikasjon av glede, jubel og festivitas Hilaritas stående mot venstre. Hun holder en lang palmegren i sin høyre hånd, og cornucopiae i venstre. Omskrift: HILARITAS. I midtfeltet bokstavene S C (= Senatus Consulto). Motivet er omsluttet av perlebord.
RIC 1642; Sear 5275; Cohen 112.
Bronse Sestertius. Commodus. Roma, AD 175 - 76.

Advers:
Barhodet Commodus som 14 - 15-årig Cæsar mot høyre. Omskrift: L AVREL COMMODO CAES AVG FIL GERM SARM. Utgivelse under keiser Marcus Aurelius. Et levende portrett av en ungdommelig Commodus.
Revers:
Commodus står ved siden av et romersk trofé. Omskrift: PRINC IVVENT S C. Et romersk trofé var en stake med en vertikal stang, som man festet de beseiredes våpen på etter en seier. Dette var et vanlig motiv på romerske mynter, gjerne med fanger sittende på marken foran. Sear nr. 5554.
AE As. 28 mm. Commodus. Roma, AD 183.

Advers:
Portrettbyste av Commodus med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: M COMMODVS ANTONINVS AVG.
Revers:
Skytsgudinnen Roma stående mot venstre. Hun holder seiersgudinnen Victoria i sin utstrakte høyre hånd, spyd i venstre. Omskrift: TR P VIII IMP V COS IIII PP. I feltet: S C. RIC 360. Sear nr. 5891.
AR Denarius. Commodus. Roma, AD 189.

Advers:
Portrettbyste av keiseren med laurbærkrans mot høyre. Omskrift: M COMM ANT P FEL AVG BRIT P P. Etter at faren Marcus Aurelius døde i AD 180, endret Commodus navnet sitt til: Marcus Aurelius Commodus Antonius, men mot slutten av sin regjeringstid tok han tilbake sitt døpenavn: Lucius Aelius Aurelius Commodus.
Revers:
Securitas på trone mot venstre. Holder globus. Omskrift: SEC ORB P M TR P XIII COS V DES VI. Securitas var romernes personifisering av trygghet og tillit. Andre attributter kan være septer eller patera. Sear nr. 5694.
AR Denarius. Commodus, AD 177-AD 192.
Roma, AD 192.

Advers:
Keiser Commodus kledd som sitt store forbilde Herkules, med løveham over hodet mot høyre. Omskrift: L AEL AVREL COMM AVG P FEL (Lucius Aurelius Commodus Pius Felix). Denne mynten er preget i hans siste regjeringsår, da han trodde han var reinkarnasjonen av Herkules.
Revers:
Herkulesklubbe omsluttet av krans. Tekst: HER/CVL RO/MAN AV/GV.
RIC 251; Cohen 190; BMC 339; Sear 5644