Parther-riket - historikk

Etter at Alexander den Stores rike var gått i oppløsning, ble det tidligere storpersiske riket en periode styrt av Seleukidene. Gradvis ble imidlertid seleukidenes makt over dette området svekket, og på midten av 200-tallet BC ble drømmen om et nytt persisk imperium vekket til live igjen. Denne gangen var det de nomadiske partherne som ledet an. I løpet av hundre år maktet de å samle alle de persiske satrapiene til en ny stormakt. Da Mithradates I (171-138 BC) - døde i 138 BC, strakte det seg fra Baktria i øst til Babylonia i vest. Snaut 50 år senere - under Mithradates II (124-87 BC) - var vestgrensen flyttet fram til elven Eufrat. Partherne sto nå på dørstokken til det mektige Romerriket, og i flere hundre år utgjorde de en alvorlig trussel for romerne.


Det hersker usikkerhet blant historikerne om parthernes bakgrunn, men man antar at de var et skythisk rytterfolk kalt Parni, og følgelig ikke av persisk opprinnelse. Arsakes I (238-211 BC) regnes som den første parthiske kongen - og grunnleggeren av arsakidedynastiet. Arsakes lot prege en sølvdrachme, der han lot seg avbilde med den tradisjonelle parthiske filtluen bashlik på hodet. På reversen er det avbildet en sittende bueskytter. Det parthiske bueskytter-kavaleriet var uovertrufne i krig. De hadde utviklet en teknikk som ingen andre mestret så fullkomment. På sine lettbente hester - sagitarii - kunne de skyte sine piler mot fienden, mens de snudde seg i sadelen under flukt. Uttrykket partisk skudd brukes ennå i dag i det engelske språket - parting shot (skudd i forbifarten).


Mynter under partherne.

Ikonografien på de parthiske myntene er en interessant blanding av persiske og greske elementer, samtidig som den også gjenspeiler parthernes særegne kultur. Teksten på myntene er skrevet på gresk, som var det offisielle språket helt innpå 200-tallet AD, og lenge etter at den jevne parther hadde sluttet å kunne tyde de greske bokstavene. Partherne beundret Alexander den Store og gresk kultur. Greske guddommer, som Zevs, Herakles og Demeter avbildes hyppig på myntene, likeledes vanlige greske symboler, som elefanter, hester og overflødighetshorn. Det absolutt vanligste motivet er likevel den sittende bueskytteren. Portrettkunsten, spesielt på de tidligste myntene, ligger ikke langt tilbake for den som ble prestert under seleukidene. Dette skyldes trolig at parterne overtok de etablerte myntverkstedene, og benyttet de samme myntgravørene som seleukide-kongene. Portrettene på senere konger ble etter hvert mer stiliserte, slik at det ble stadig vanskeligere å skille den ene kongen fra den andre. Et særegent fenomen er at kongeportrettene fra Orodes II og framover er utstyrte med en vorte i pannen. Denne kongelige vorten ble etter hvert et aristokratisk "varemerke". Egentlig er det en arvelig fysisk defekt - tricoe pithelioma - som kan arves i generasjoner. Senere vorteløse konger lot seg likevel avbilde med vorte, fordi det nå var blitt et symbol på kongeverdigheten.

Til numismatikeres store fryd byr det sjelden på problemer å datere de parthiske myntene. Med utgangspunkt i den seleukidiske æra (312 BC) er myntene gjerne utstyrt med både produksjonsår og måned!


Mithradates I, 171-138 BC. AR Drachme.
Vekt: 4.2 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyste av Mithradates iført den nomadiske feltluen bashlik mot venstre
Revers: Bueskytter iført bashlik, sittende på omphalos mot høyre. Han holder en bue i sin utstrakte høyre hånd. Tekst venstre: BAS ILEWS . Tekst over: MEGALOY. Tekst høyre: APSAKOY (= storkongen av Arsakidenes ætt).
Sellwood 10/1; BMC 23, 5, 30; Sear 7328

Mithradates I kom til makten etter broren - Phraates I's - død i 171 BC. Etter hvert som Seleukide-riket ble svekket, begynte partherne å erobre stadig større landområder i vest. De lyktes med å ta selveste Selukide-kongen Demetrios II til fange, og holdt ham i fangenskap i Hykarnia i 10 år! Demetrios giftet seg med Mithradates datter, og ble sterkt påvirket av parthernes kultur og religion, før han ble satt fri og gjenopptok sin kongegjerning.

Mithradates II, 123-88 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.99 gram. Diameter: 19mm.


Advers: Portrettbyste av Mithradates mot venstre med langt spisst skjegg. Han er utstyrt med diadem og brystharnisk. Ring i øret.
Revers: Bueskytter sittende på trone mot høyre (merk: på tidligere mynter sitter alltid bueskytteren på en omphalos - den delphiske steinen som markerte jordas midtpunkt). Bueskytteren er utstyrt med det karakteristiske parthiske hodeplagget bashlik. Omskrift: BASILEW S (over); BASI LEWN (høyre); MEGAL OV (under); APSAKOVIEPI FANOVS (venstre).
Sellwood 27/1, Sear 7371.

Mithradates etterfulgte sin far Artabanos på tronen, etter at denne var falt i strid. Mithradates skulle vise seg å bli en av de dyktigste av det parthiske dynastiets regenter. Han ledet sine hærstyrker til seire over sakerne og skytherne i øst, og gjenerobret også tapte landområder i Mesopotamia. I Armenia underkuet han kong Tigranes. Etter disse seirene tok han tittelen kongenes konge. Mot slutten av sin regjeringstid fikk han store vansker med å stagge opprøreren Gotarzes, som gjorde krav på makten.

Mithradates III, 57-54 BC. AR Drachme. Preget i Rhagae.
Vekt: 3.97 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyste av Mithradates III med tiara mot venstre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Arsakes I på trone mot høyre. Holder bue. Omskrift: BAS ILEWS MEGALOY APS -AKOY AYTOKPATO(S) FI LOPATOPOS EPIFANOYS (FIL)EL LHNO(S).
Sellwood 31.5; Shore 122

Sammen med broren - Orodes II - avsatte Mithradates III sin far Phraates III, og lot ham myrde. Brødrene regjerte sammen en tid, inntil Orodes ogsø myrdet sin bror, og ble enehersker.

Orodes I (?), 80-77 BC*. AR Drachme.
Vekt: Ca. 4 gram. Diameter: 19mm.


Advers: Portrettbyste av Orodes mot venstre. Han er utstyrt med brystharnisk, og på hodet bærer han en tiara utstyrt med horn på siden og hjortegevir (?) langs kammen. Portrettet er omkranset av "perlerad"
Revers: Bueskytter sittende på trone mot høyre. Omskriftene til høyre og under er uleselige. Over: BASSI LEWS. Til venstre: QEOPATOPO SINIKATOPO (den guddommelige erobrer). En mynt med denne omskriften er ikke beskrevet i Sear, men den er lik den som forekommer på mynten under. Begge mynter kan således muligens (sannsynligvis) attribueres til Gotarzes 'David Sellwood har nå omdatert Orodes' regjeringstid til 90-80 BC.

Orodes I var sønn av Mithradates II. I 87 BC beseiret han tronrøveren Gotarzes. Orodes har antakelig vært farens medregent fra ca. 90 BC. Man vet ellers svært lite om hans tid som regent i Parthia.

Sinatruces (?), 77-70 BC. AR Drachme.
Vekt: 4.04 gram. Diameter: 19mm.


Advers: Portrettbyste av Sinatruces mot venstre. Han er utstyrt med brystharnisk, og på hodet bærer han en tiara utstyrt med horn på siden og hjortegevir (?) langs kammen. Portrettet er omkranset av "perlerad".
Revers: Bueskytter sittende på trone mot høyre. Omskrift: BASILEW S (over); MEGALOV (høyre); APSAKOV (under); QEO PATOPOSINIKATOPO (venstre). Oversatt: Den store kongen av arsakidenes ætt - guddommelig erobrer.
Sellwood: 33/2. Sear: 7394*

* Sellwood attribuerer nå type 33-mynter til Gotarzes I, 95-85 BC.


Sinatruces var en bror av Mithradates II. Han hadde levd i eksil i mange år sammen med en gruppe skythiske nomader, da han i en alder av 80 år besteg tronen etter Orodes I. Han regjerte i 7 år.

Orodes II, 57-38 BC. AR Drachme.
Vekt: 4.05 gram. Diameter: 20mm.


Advers: Portrettbyste av Orodes mot venstre. Utstyrt med diadem og brystharnisk. Stjerne og halvmåne i feltet. Portrettet er omkranset av "perlerad".
Revers: Bueskytter sittende på trone mot høyre. Omskrift: Det er vanskelig å tolke denne omskriften, til tross for et tydelig preg. Sear gjør oppmerksom på at denne omskriften ble benyttet som norm for alle senere konger av arsakidedynastiet, men på grunn av nye myntgravørers manglende kjennskap til gresk, ble omskriftene etter hvert endret til det ugjenkjennelige. Under buen er det preget et monogram som betegner utgivelsesåret.
Mynten er preget i Mithradatkart
Sellwood: 47/9. Sear: 7443 var.

Orodes II regjerte sammen med broren Mithradates III, etter at de hadde myrdet sin far Phraates i 57 BC. Etter tre år sammen på tronen, kvittet Orodes seg med broren, og ble enehersker over Parthia. For å hevne seg på broren søkte Mithradates støtte hos romerne. Den romerske generalen Crassus stilte med 40.000 soldater, men hele hærstyrken ble utryddet av 10.000 ridende parthiske bueskyttere. Crassus selv ble også drept da han forsøkte å flykte. Dette var et forsmedelig nederlag for romerne, spesielt tapet av alle standardene - symbolet på romersk styrke og stolthet. Orodes ble til slutt kvalt av sin egen sønn Phraates IV i 38 BC.

Phraates IV, 38-2 BC. Billon Tetradrachme.
Vekt: 12.7 gram. Diameter: 28.15 mm.


Advers: Portrettbyste av Phraates IV mot venstre. Han bærer diadem og brystharnisk. Den kongelige "vorten" ved venstre tinning er på plass. Hår og skjegg er velfrisert. Motivet omkranset av perlebord. Mynt med denne motivkombinasjonen er ikke beskrevet i litteraturen.
Adversen er lik Sellwood 52/Sear 7469.
Reversen er lik Sellwood 51/Sear 7466.
Revers: Kongen på tronstol mot høyre. Gudinnen Tyche overrekker ham en palmegren. I venstre hånd holder hun en cornucopiae (overflødighetshorn).
Tekst til venstre: EPIFANOV S / FIL ELLHNOS (EPIPHANOS / PHILELLINOS = ærestitler).
Tekst over: BASIlE WS / BASI LEWN (= kongenes konge).
Tekst til høyre: EVEPGETOV. Tekst in exergue: LIKAIOV. Sittende bueskytter uten skjegg mot høyre. Holder bue i høyre hånd. Omskrift på gresk rundt hele motivet, men er vanskelig å tyde i detalj på grunn av slitasje. Deler av omskriften leses som: BASI LEWS BASILEW N (Kongenes konge?).

Phraates IV etterfulgte faren Orodes II på tronen. Den ambisiøse Phraates' første kongegjerning var å ta livet av faren, samt alle sine brødre med deres familier. Faren hadde tidligere slått tilbake et romersk angrep ledet av Crassus, der 20 000 romere mistet livet. Romernes hevnaksjon kom under Phraates. Markus Antonius ledet en styrke på 100 000 mann gjennom Armenia mot Media. Phraates' taktikk gikk ut på å angripe baktroppene. Markus Antonius ble tvunget til retrett, og 35 000 romere mistet livet. I innenrikspolitikken var ikke Phraates like dyktig. En tronpretendent ved navn Tiridates tvang Phraates i eksil, men Phraates greide å gjenvinne tronen. Tiridates lykkes imidlertid å ta Phraates' sønn til fange og overgi ham til romerne. Phraates fikk sin sønn tilbake i bytte med alle standardene som var erobret under krigstoktene mot Crassus og Markus Antonius. Sammen med sønnen sendte romerne også en italiensk slavekvinne som het Musa. Hun fødte Phraates en sønn - Phraatakes. Musa og sønnen forgiftet senere faren og overtok tronen. De giftet seg med hverandre - i folkets øyne en avskyelig handling - og ble styrtet allerede i AD 4.

Vonones, AD 8-12. AR Drachme. Preget i Ecbatana.
Vekt: 3.69 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Barhodet byste av Vonones mot venstre, med diadem og halskjede. Omskrift: BASILEW S ONWNHX.
Revers: Nike gående mot høyre, bærende på en palmegren. Monogram i nedre høyre felt. Omskrift på gresk med navn og titler.
Sellwood 60.5; Shore 329

Vonones var eldste sønn av Phraates IV. Han hadde lenge levd i landflyktighet i Roma under keiserens beskyttelse, da han ble tilbakekalt etter at Orodes III ble myrdet. Etter så mange år blant romerne hadde Vonones langt på vei mistet interessen for parthernes kultur og levevis. Etter bare fire år på tronen brøt det ut borgerkrig i riket. Vonones flyktet da vestover, og satt en kort periode som konge av Armenia, før han til slutt ble myrdet.

Artabanos II, AD 10 - 38. AR Drachme. Preget i Ecbatana, udatert.
Vekt: 3.56 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Stilisert portrettbyste av Artabanos II med diadem mot venstre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Kongen på tronstol mot høyre - holder bue i utstrakt høyre hånd. Under buen bokstavene AIT i monogramstil. Tekst over: BASI LEWS BASILEWN. Tekst høyre: APSAKOY. Tekst venstre: EP IFANOYS F ILELL INOS. Tekst under: EYEPGETOY DIKAIOS.
Sellwood 63.6; Shore 341. Ex. Bellaria Collection

Artabanos var av Arsakidenes ætt på morssiden, og konge av Media Atropatene, da det parthiske aristokratiet utnevnte han til ny konge av Parthia. De hadde fått nok av forgjengeren Vonones I's romerske livsstil, og ville ha ham erstattet. Artabanos greide å gjenopprette tilliten til monarkiet. Til tross for dette ble han fordrevet fra tronen to ganger, men gjenvant den hver gang.

Gotarzes II, AD 40-51. AR Drachme.
Vekt: ca. 4 gram. Diameter: 15x20 mm.


Advers: Portrettbyste av barhodet Gotarzes II med langt rektangul&6aelig;rt skjegg mot venstre. Han bærer diadem som er knyttet tre ganger rundt hodet og bundet sammen i nakken. Han bærer ørering (antydet). Vorten i pannen er ikke synlig på denne mynten. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers: Sittende bueskytter uten skjegg mot høyre. Holder bue i høyre hånd. Omskrift på gresk rundt hele motivet, men er vanskelig å tyde i detalj på grunn av slitasje. Deler av omskriften leses som: BAS ILEWS BASILEW N (Kongenes konge?).

Da kong Artabanos II døde i AD 38 gikk makten over til hans to sønner - Vardanes I og Gotarzes II. De gjorde begge krav på tronen, men inngikk til slutt forlik. Da Vardanes ble myrdet i AD 45 lot Gotarzes seg utrope til enekonge. I resten av sin regjeringstid måtte Gotarzes forsvare sin posisjon mot andre tronpretendenter. Han fikk - utrolig nok - en naturlig død i AD 51, og ble etterfulgt av Vonones II - kongen av Media Atropatene.

Vonones II, AD 51. AR Drachme.
Vekt: 3.9 gram. Diameter: 21.55 mm.


Advers: Portrettbyste av Vonones II med hornprydet tiara en face. Kongelig vorte på høyre kinn. Sekskantede stjerner på hver side. Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Bueskytter på tronstol mot høyre - holder bue. Monogram (A) under buen. Tekst rundt motivet.
Sellwood 67.1.

Etter at Gotarzes II døde en naturlig død i AD 51, ble det kongen av Media Atropatene - Vonones II - som besteg kongetronen. Han regjerte i en svært kort periode, og historikerne vet svært lite om ham.

Vologases I, AD 51 - 78. AR Drachme. Preget i Ecbatana, udatert.
Vekt: 3.72 gram. Diameter: 19 x 23mm.


Advers: Portrettbyste av Vologases I med diadem mot venstre. Han har langt krøllet hår, og er utstyrt med ørering og kongelig "vorte". Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Kongen på tronstol mot høyre - holder bue. Monogram under buen. Den greske teksten samsvarer med den typiske, som er referert tidligere.
Sellwood 70.13; Ex. Bellaria Collection.

Vologases var sannsynligvis i slekt med enten Gotarzes II eller Vonones II. Han regjerte i hele 27 år, bare avbrutt av hans ambisiøse sønn Vardanes II (AD 55-58), som strebet etter tronen. Vardanes kjempet både mot romerne i vest og kushanene i øst, for å sikre rikets grenser. Han var opptatt av å av-hellenisere riket, og grunnla en ny parthisk storby - Vologasocerta - i Mesopotamia. Hans bror - Tiridates - ble kronet til konge av Armenia av keiser Nero.

Vardanes II, AD 55-58, Ecbatana, AD 55. AR Tetradrachme.
Vekt: ca. 14,5 gram. Diameter: 24 mm.


Advers: Portrettbyste av Vardanes II med diadem mot venstre. Kongen har velfrisert hår og kort skjegg - og den kongelige vorten er på plass i pannen.
Revers: Gudinnen Tyche til venstre overrekker kongen en seierskrans. Kongen sitter på sin trone og strekker ut sin høyre hånd for å motta kransen. Den greske omskriften er ufullstendig på grunn av slitasje, men skal lyde: BAS ILEWS BASILEW N / ARSAKOY / EYEPGETOY / EIPFANOYS / QILEL LHNOS. (Kongenes konge / av arsakidenes ætt / hederstitler etter mønster fra selevkidene).

Over seierskransen sees smybolene: ZXT. Detter er årstallet for når mynten ble preget. T=300, X=60, Z=7. Altså året 367. Siden partherne beundret selevkidene, adopterte de deres tidsregning. Selevkidene startet sin tidsregning da dynastiet kom til makten i 312 BC. Året 367 skulle således tilsvare år AD 55. Sellwood 69. Shore 382 var.


Vardanes II gjorde i opprør mot sin far Vologases I, som var kommet på tronen i AD 51, men opprøret ble slått ned når faren kom tilbake fra fronten. Faren beholdt makten i imponerende 27 år. Ved siden av å bekjempe interne maktstridigheter, måtte han forsvare rikets grenser i vest (romere) og øst (kushaner). Under hans regjering ble broren Tiridates kronet til konge av Armenia.

Parthamaspates, AD 116. AR Drachme. Preget i Ekbatana eller Ctesiphon.
Vekt: 3.80 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyste av Parthamaspates med diadem mot venstre. Han bærer en tiara med ørelapper, har kort skjegg og ring i øret. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Arsakes I sittende på trone mot høyre, holder bue. Monogram under buen. Motivet er omkranset av pseudogreske ærestitler.
Sellwood 81.1; Shore 423

Etter at den romerske keiseren Trajan hadde jaget den parthiske kongen Osroes I på flukt, og inntatt hovedstaden Ctesiphon, installerte han klientkongen Parthamaspates på tronen. Året etter døde imidlertid Trajan, og romerne måtte trekke seg tilbake, da Osroes gikk til motangrep. Parthamaspates måtte flykte fra Ctesiphon, men ble i stedet innsatt av romerne som klientkonge i Oshrene.

Vologases III, AD 105-147. AR Drachme.
Vekt: ca. 4 gram. Diameter: 21 x 18 m.m.


Advers: Portrettbyste av Vologases med diadem mot venstre. Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Kongen sitter på sin trone - holder bue i utstrakt høyre hånd. Under buen bokstavene AIT i monogramstil. Omskrift som vanlig på alle sider, men vanskelig tolkbar. En del av omskriften under til venstre ser ut til å være skrevet på et annet språk enn gresk.

Historikerne vet forbausende lite om denne kongen, selv om han regjerte i hele 42 år! Han etterfulgte Pakoros II på tronen i AD 105. Mot slutten av hans regjeringstid var allerede det enorme riket begynt å falle fra hverandre. Flere andre konger preget mynter i det samme tidsrommet, for eksempel Osroes I (AD 109-129), Parthamaspates (ad 116) og Mithradates IV (AD 140). Man tror flere konger i perioder delte riket mellom seg. Vologases tror man hadde sitt hovedsete i dagens Iran, mens Osroes I, som er mer kjent, regjerte fra hovedstaden i Mesopotamia.

Vologases IV, AD 147 - 191. AR Drachme.
Vekt: 3.81 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Stilisert portrettbyste av Vologases IV med diadem mot høyre. Diademet er som vanlig knyttet med bånd rundt pannen, og ender i en sløyfe bak hodet. Diademet ender i en krone dekket med "spir". Motivet er omkranset av en perlebord.
Revers: Stilisert og symbolsk fremstilling av kongen på trone med bue mot høyre. Motivet er omsluttet av inskripsjoner på gresk, som er ufullstendige og vanskelige å tyde. Monogram under buen: A.
Shore 434.

Vologases IV var sønn av Mithradates IV, og skulle komme til å sitte på tronen i hele 44 år. Vologases invaderte Armenia og Syria, og vekket med dette romernes vrede. Lucius Verus, som var medkeiser under Marcus Aurelius, ledet personlig felttoget mot Parther-riket. Han greide å erobre store deler av Mesopotamia, la hovedstaden Ctesiphon og Seleucia i grus, og tvang hele regionen til å underkaste seg romersk autoritet. Dette sviende nederlaget tilføyde Parther-riket et varig m´n.

Osroes II, AD 190. AR Drachme. Preget i Ecbatana, udatert.
Vekt: 3.74 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Stilisert portrettbyste av Osroes II med krenelert tiara mot venstre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Kongen på tronstol mot høyre - holder bue i utstrakt høyre hånd. Den greske omskriften er svært stilisert og vanskelig å tyde. Under buen et monogram.
Sellwood 85.3; Ex. Bellaria Collection

Osroes II, AD 190. AR Drachme.
Vekt: ca. 4 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrettbyste av Osroes med diadem mot venstre. Diademet ender i en krone, men løkkene og sløret bak nakken er beholdt, som på mynter av tidligere konger. Portrettet er mer stilisert enn tidligere. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers: Svært stilisert og symbolsk framstilling av kongen på trone med bue - denne gang mot venstre. Som hos Vologases kan man se monogrammet AIT, men liggende horisontalt bak buen. Omskriften er vanskelig å tyde.

Bortsett fra myntene han lot prege, er også Osroes II ukjent for historikerne. Sannsynligvis var han en ambisiøs tronpretendent som dukket opp på arenaen på slutten av Vologases IV's regjeringstid. Siden han bare regjerte i ett år, var forsøket på statskupp antakelig ikke særlig vellykket.

Vologases VI, AD 208-228. Billon Tetradrachme.
Vekt: ca. 15,5 gram. Diameter: 25 mm.


Advers: Portrettbyste av Vologases VI med diadem mot venstre. Han har den obligatoriske vorten i pannen - og ørering. R-liknende symbol eller monogram til høyre. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers: Kongen, sittende på trone mot venstre, overrekkes en seierskrans av gudinnen Tyche. Mynten er for slitt til at omskriften kan tydes.

Vologases VI overtok styret etter sin far Vologases V, da denne døde i AD 208. En annen av sønnene - Artabanos IV - ble konge i Media. De to brødrene kjempet om overherredømmet i mange år, men når en fiende truet riket utenfra sto de sammen. Artabanos greide å slå tilbake et romersk angrep, og tilføyde keiser Macrinus et ydmykende nederlag ved Nisibin. Brødrenes største fiende var imidlertid deres egen allierte - vasallkongen i Persia - Ardashir! Brødreparet skulle bli de siste kongene av Parthia, da Ardashir grunnla et nytt dynasti - Sassanide-dynastiet - som skulle bli enda større og mektigere enn Parther-riket!