Perserriket - historikk

Supermakten Assyria, som lenge hadde vært den dominerende staten i Midt-Østen, ble svekket mot slutten av 600-tallet BC. Et krigersk rytterfolk fra øst - mederne - dukket opp på arenaen, og gjorde seg stadig mer gjeldende i maktstriden som nå oppsto. Fraortes av deiokidenes ætt (675-653 BC) målte krefter med assyrerkongen , men falt selv under slaget som oppsto. Under sønnen kong Kyaxares' (625-562 BC) dyktige ledelse ble Media en stormakt. En beslektet folkestamme - perserne - som holdt til i områdene nordøst for Persiabukta (Parsa), ble gjort til en vasallstat under medisk overhøyhet. Kyaxares greide også til slutt å sette en stopper for de aggressive skythiske stammene fra nord som lenge hadde skapt vansker for ham. I 585 BC inngikk han en fredsavtale med stormakten Lydia. Deretter rettet han blikket mot det nybabylonske riket til Nabonid (556-539 BC), men det var Kyaxares’ sønn Alyattes som fikk til oppgave å sette inn dødsstøtet, men før han rakk å gjennomføre dette krigstoktet, dukket perserkongen Kyros opp på arenaen. I stedet ble det derfor Media som nå ble offer for Kyros' ambisiøse planer om et persisk storrike. Slik kom akmenidene på tronen.


Akemenidene.

Kyros II (559-530 BC) var selv av medisk herkomst (på morssiden). Det gikk derfor relativt lett å overtale mederne til å støtte hans kampanje. Kong Astyages blir beseiret i 550 BC. De vestlige stormaktene fryktet nå at de selv skulle bli offer for Kyros' imperialisme, og Lydia, Babylonia og Egypt sluttet seg derfor sammen i en allianse mot Kyros - men forgjeves. Kong Kroisos av Lydia var den første som måtte gi tapt i 547 BC, etter at han selv hadde krysset grenseelven Halys. Åtte år senere var det Nabonids tur til å bukke under, og det babylonske riket var i Kyros' hender. I 530 BC falt Kyros selv i et slag mot de skythiske sakerne, som truet rikets nordøstlige grense. Det ble derfor hans sønn Kambyses II (530-522 BC) som i 525 BC knekket den siste vestlige stormakten - Egypt. Dareios I den Store (522-486 BC) utvidet riket ytterligere ved å erobre Thrakia i 512 BC og India fram til Indus-elven året etter. Under Dareios nådde Perserriket sin største utbredelse.


Mynter under akemenidene.

Straks etter erobringen av Lydia i 547 BC, satte Kyros i gang sin egen myntproduksjon i Kroisos' myntveksteder i Sardes. Motivet han valgte forble - med ubetydelige endringer - uforandret helt til Alexander den Stores maktovertakelse i 330 BC - en knelende bueskytter (kongen selv?) med spyd eller dolk vendt mot høyre. Gullstateren på ca. 8.35 gram fikk etterhvert betegnelsen daric (etter Dareios), mens sølvmynten på ca. 5.35 gram fikk betegnelsen siglos.

AR Siglos. 486-450 BC. 5.35 gram, 12 x 16 mm.
Preget i Sardes (?).


Advers: Knelende skjeggprydet bueskytter med spyd i høyre hånd mot høyre.
Revers: Primitivt avtrykk etter revershammeren.
Sear nr. 4678.

AR Siglos. 420-375 BC. Sardis, Lydia. 13 x 16 mm.
Vekt: ca. 5,55 gram.


Advers: Knelende skjeggprydet bueskytter (storkongen selv?). Han holder sin bue i venstre hånd, mens spydet hviler på høyre skulder. På hodet bærer han det karakteristiske persiske hodeplagget bashlik - en nomadisk filtlue som var flat på toppen og hadde nakkebeskyttelse. Ansiktet og kappen er uvanlig detaljert for denne mynttypen. Det sigdformede arret over kneet kan være myntmesterens stempel.
Revers: Primitivt avlangt avtrykk etter hammeren. De avlange merkene eller arrene kan også være myntmester-merker.
Sear nr. 4682.