Innledning
700 - 255BC
255BC - AD 221
AD 221 - 589
AD 589 - 960
AD 960 - 1911
Kinesiske mynter - innledning
Forskerne antar at myntbruken i Kina tok til rundt 600 BC, dvs. omtrent samtidig med at de første mynter dukket opp i det vestlige Lilleasia. De kinesiske myntene ble imidlertid støpt, og ikke preget eller slått som i vesten. Materialet var bronse - gull - og sølvmynter ble ikke produsert. Perioden mellom 1122 og 255 BC går i historien under navnet Zhou (Chu) dynastiet. I virkeligheten besto Kina på denne tiden av mange rivaliserende stater, som vekslet om overherredømmet. Fra 255 BC ble etter hvert Han dynastiet den ledende staten.
Kart over China 250 BC
De første myntene var formet som miniatyrutgaver av krigs- og jordbruksredskaper som kniver og spader. Forskere mener i dag at spademyntene ble produsert på halvøya Shantung og sør for den Gule floden, mens knivmyntene hadde sitt opphav langs selve elvedalen. Nord for elven Yangtze benyttet folk på denne tiden kauriskjell - eller imitasjoner av disse - som byttemiddel. De aller første spademyntene hadde hule håndtak (med rester av rød terracotta) og bar ingen inskripsjoner. Rundt 400 BC ble disse relativt store og tunge spadene erstattet med mindre og mer håndterlige spader. Disse kalligrafiske myntene hadde foruten verdiangivelse også angitt produksjonssted. Den minste kinesiske myntenheten var shu, som hadde en vektstandard på 0.65 gram. En liang på 15.6 gram besto av 24 shu. Denne vektstandarden skulle holde seg i over 1000 år. Formene på disse første kniv- og spademyntene kunne variere. Knivene kunne være store og små, butte og spisse - det samme kunne spadene.
Rundt 300 BC begynte man i Kina å produsere runde mynter. I begynnelsen hadde de et rundt hull i midten, men straks etter ble hullene gjort kvadratiske. Disse runde myntene med kvadratiske hull ble produsert i Kina helt fram til AD 1900!
Et kinesisk pengetre
Kart over China 250 BC Kart over China 250 BC
Dette pengetreet i støpt bronse stammer fra Sung dynastiet (AD 960-1127). Det måler 18 x 12 cm og består av 13 mynter - alle med inskripsjoner (samt en liten mannsfigur). Den geniale teknikken kineserne oppfant og benyttet kalles i dag á cire perdue (tapt voks). Først former man det objektet man vil støpe i et mykt materiale som voks. Deretter legges voksskulpturen i en form med leire (som blir ildfast når den stivner). Når leiren er stivnet, smelter man voksen, og lar den renne ut gjennom et preparert hull eller rør. Så heller man flytende bronse inn i hulrommet etter voksen, og når bronsen er herdet, knuser man leirformen og tar objektet ut. Dersom objektet var et pengetre, klippet man myntene løs. For å slipe vekk ujevnheter, var det viktig med et kvadratisk hull i myntene. De ble tredd på en kvadratisk stang, og holdt seg dermed i ro under slipingen.
Ant nose/ghost head, Chou-dynastiet, ca. 600-300 BC.
Vekt: 1.4 gram. Størrelse: 15x10 mm.
Slike ovale "mynter" går i numismatikken under navnet "ant nose" (maurnese) eller "ghost head" (spøkelseshode). Noen forskere hevder at dette slett ikke var mynter, men objekter som ble puttet opp i nesen på døde mennesker for å forhindre maurangrep. Andre mener at det var erstatninger for kauri-skjell, som man vet ble hyppig brukt i handel. Alle har de et hull i enden, slik at de antakelig ble båret i kjeder på kroppen. Betegnelsen "ghost head" kommer av at de likner spøkelseshoder når man snur de opp/ned. Disse "myntene" ble hovedsaklig preget i bronse og bly. Mynten over er antakelig produsert i hvit jade, eller et annet fajanseliknende materiale. Skrifttegnene varierte. Tegnet på mynten over leses som "jin". Referanse: Fishers Ding 4.
Spademynt, Chou (Qing) dynastiet, ca. 400 BC.
Vekt: 26.7 gram. Størrelse: 55 x 35 mm.
Advers: Skrifttegnene kan leses som: Liang Chong Hua Jin Wu Shi'er Dang Lue. Liang refererer til myntenheten Liang (ca. 13.5 gram). Denne spaden har en verdi på 2 Liang (Chin) = 48 Shu).
Revers: Baksiden er helt flat, og uten skrifttegn. Det kan se ut som om denne typen spademynt ble produsert i denominasjonene 1 og 2 Liang.
Fisher's ding (FD) 307 var.
Stor støpt Ch'i bronsekniv. Chou dynastiet,
ca. 250 BC. Vekt: 29.3 gram. Lengde: 145 mm.
Advers: På knivbladet sees 6 kinesiske tegn: Chi Chien Pang Chiu Huo. Oversatt til engelsk betyr dette omtrentlig: The authorized currency on the establishment of Ch'i. Vi vet fra historien at ca. 255 BC skjedde det en forening mellom to av de mektigste statene i Kina - Chin og Han, som varte fram til ca. AD 221.
Revers: På knivbladet er det preget en "O", som betyr "dag". Tre vertikale streker nærmest knivspissen. Som på adversen er det to horisontale streker på skjeftet.
Sch 4; David Jen 967.
Liten støpt Ch'i bronsekniv. Chou dynastiet,
ca. 250 BC. Vekt: 12.5 gram. Lengde: 70 mm.
Advers: Langsmed knivbladet sees 3 skifttegn, som oversatt til engelsk betyr: "The authorized currency of Ch'i (Fa-Huo)". Ch'i var trolig en by på Shantung-halvøya i staten Chou, som var tildelt et privilegium (eller monopol) til myntstøping.
Revers: Skrifttegnet "O", som betyr "dag" sees sentralt på knivbladet. To horisontale linjer pryder skjeftet, som på adversen. Dateringen av disse knivmyntene er svært usikker. Tidligere trodde man at de var langt eldre, men forskere i dag mener de mæ dateres til etter 300 BC. Det hersker også stor usikkerhet med hensyn til vektenheten.
Schjoth 45
Spademynt, Hsin dynastiet (Wang Mang). AD 10.
Vekt: 13.0 gram. Størrelse: 54 x 23 mm.
Advers: Skrifttegnene leses som: Da Bu Huang Qian, som på engelsk betyr: Robust Money Value 1000. Hsin dynastiet varte bare fra AD 9 - 22. Denne mynten kan klassifiseres under den såkalte Pu-serien.
Revers: Glatt bakside uten skrifttegn, men med en markert vertikal linje. Etter vekten å dømme skulle verdien tilsvare 1 Liang.
Mangler sikker referanse.
Kniv- og spademynter fra Han dynastiet
Cash mynt. Vestlige Han dynasti. Pan - Liang, 179 - 157 BC.
Vekt: 2.3 gram. Diameter: 24 mm.
Advers: Primitivt støpt bronsemynt, uten kant- eller hullmarkeringer. De to skrifttegnene leses på kinesisk som: Pan - Liang. Betegnelsen cash-mynt kan tilbakeføres til de tidligste vestlige reisende i Kina, som brukte betegnelsen "cash" om disse runde myntene med kvadratiske hull. Ordet "cash" anvendes i dag i den anglo-amerikanske verden i en langt videre betydning, som synonymt med penger, kontanter.

Revers: Baksiden er flat og uten noen inskripsjoner.
Schoth 94.

Yi Tao, Chou dynastiet, pre 255 BC.
Vekt: 1.7 gram. Diameter: 20 mm.
Pan Liang, Ch'in dynastiet, 255 - 206 BC.
Vekt: 2.0 gram. Diameter: 24 mm.
Vu Ch'u, Vestre Han dynastiet, 206 BC - AD 25.
Vekt: 3.5 gram. Diameter: 26 mm.
Ta Ch'uan Wu Shih, Wang Mang Interregnum, AD 9 - 24.
Vekt: 6.1 gram. Diameter: 28 mm.
Yung An Wu Chu, Nordlige Wei dynastiet, AD 336 - 535.
Vekt: 2.7 gram. Diameter: 24 mm.
Vu Ch'u, Sui dynastiet, AD 589 - 618.
Vekt: 2.8 gram. Diameter: 24 mm.
K'ai Yuan T'ung Pao, Tang dynastiet,
AD 618 - 907. Støpt i Jun, AD 841 - 46.
Vekt: 4.1 gram. Diameter: 24 mm.
Cash mynt, Tang dynastiet, Keiser Su Tsung,
AD 756-62. Vekt: 7.5 gram. Diameter: 30 mm.
Advers: Skrifttegnene på kinesisk lyder: Chien-yuan Chung pao. Keiser Su Tsung overtok makten i Kina etter sin far, som måtte rømme landet da en mongolsk opprører hadde inntatt de to største byene. Hans mål var å gjenerobre makten, hvilket han klarte ved hjelp av tyrkiske nomadestammer.

Revers: Baksiden er uten inskripsjoner, men har markerte forhøyninger rundt hullet og langs ytterkanten.
Schjoth 352

T'ang Kuo, Sørlige Tang dynastiet
(5 dynastiers periode, AD 907 - 960).
Vekt: 2.9 gram. Diameter: 24 mm.
Chou Yuan, Posterior Chou dynasti, AD 951 - 960.
Vekt: 2.7 gram.Diameter: 24 mm.
Hsi Ning, Nordlige Sung dynastiet, AD 960 - 1127.
Støpt ca. AD 1068 - 77.
Vekt: 3.3 gram. Diameter: 24 mm.
Yuan Yu, Nordlige Sung dynasti, AD 960 - 1127.
Støpt i jern. Vekt: 10.9 gram. Diameter: 35 mm.
Ch'ung Ning, Nordlige Sung dynasti,
AD 960 - 1127.
Vekt: 11.6 gram. Diameter: 35 mm.
Tyrkiske tartarer, AD 1149 - 60.
Vekt: 2.9 gram. Diameter: 25 mm.
Ch'ien Yu, Vestlige Hsia dynasti, AD 982 - 1227.
Preget i jern AD 1169 - 93.
Vekt: 3.7 gram. Diameter: 25 mm.
Shun Hsi, Sørlige Sung dynasti, AD 1127 - 1280.
Preget i jern AD 1174 - 89.
Vekt: 11.7 gram. Diameter: 33 mm.
Shun Hsi, Sørlige Sung dynasti, AD 1127 - 1280.
Preget i AD 1174 - 89 (år 15).
Vekt: 3.2 gram. Diameter: 25 mm.
T'ien Chi, Ming dynasiet, AD 1368 - 1644.
Preget i AD 1621 - 27.
Vekt: 4.2 gram. Diameter: 27 mm.
Prince of Fu, Ming rebels, AD 1644 - 1678.
Vekt: 4.1 gram. Diameter: 25 mm.
Yung Li, Prince Yung Ming, Ming rebels,
AD 1644 - 1678.
Vekt: 8.5 gram. Diameter: 37 mm.
Ch'ien Lung, Ch'ing dynastiet, AD 1644 - 1911.
Preget i Wushih (Sinkiang) AD 1736 - 95.
Vekt: 3.9 gram. Diameter: 25 mm.
Hsien Feng, Ch'ing dynastiet, AD 1644 - 1911.
Preget i Szechuan AD 1851 - 61. Verdi: 10 Cash.
Vekt: 15.5 gram. Diameter: 37 mm.
Kuang Hsu, Ch'ing dynastiet, AD 1644 - 1911.
Preget i Tientsin AD 1875 - 1908.
Vekt: 1.8 gram. Diameter: 21 mm.
Pu Yi (den siste keiseren). Ch'ing dynastiet,
AD 1644 - 1911. Preget AD 1908 - 11.
Vekt: 2.2 gram. Diameter: 20 mm.