Innledning

Magadha-riket / 600-321 BC Mauryan-riket / 310-181 BC Indo-Skythia / 110 BC-AD 50 Kuninda / 2.årh. BC-3 årh. AD
Indo-Parthia / AD 20-135 Vestlige ksatraper / AD 35-405 Kushana-riket / AD 78-300 Gupta-riket / AD 300-560
Kidaritene / AD 320-460 Hephtalittene / AD 475-576 Maitraka-dynastiet / AD 475-767
Innledning - kort historikk
Det enorme subkontinentet India har opp gjennom århundrene blitt utsatt for en strøm av migrasjoner av nye nomadefolk fra nordvest og nordøst. Det var de fruktbare elveslettene langs de store elvene Indus og Ganges som lokket. Litt før år 1000 BC trengte de indo-europeiske arierne (de edle) inn i India fra nordvest, og la grunnlaget for kastevesenet. Under perserkongen Dareios I (522-486 BC) ble Punjab og store deler av Indus-dalen erobret og innlemmet som satrapier under Perserriket. Etter Alexander den Stores felttog fikk befolkningen i det nordvestlige India nærkontakt med gresk kultur, og senere - under Kushanene - kom de kulturelle hovedstrømningene fra Kina i nordøst. Fra ca. 1000 - 500 BC besto India av en rekke småstater, inntil staten Maghada i det østlige India innledet en ekspansiv politikk, anført av Bimbisara av Haryanka-dynastiet, som i 546 BC kom til makten. Det var under dette dynastiet at de første mynter ble preget i India - små rektangulære sølvstykker dekket med geometriske mønstre og figurer. Før Maghada ble en stormakt, hadde de enkelte delstatene sine særegne mønstre. Den basale vektenheten var Ratti på 0.11 gram. En Karshapana besto av 32 Ratti, og veide altså 3.3 gram. Det ble produsert mynter på 1/2, 1/4 og 1/8 Karshapana.
Etter Alexander den Stores død i 323 BC overtok en av hans betrodde generaler - Seleukos - styret i de indiske besittelsene, som ble integrert i det store Seleukide-riket. Ikke lenge etter ble Seleukos tvunget til å gi fra seg disse indiske besittelsene til Chandragupta Maurya - grunnleggeren av Maurya-riket, som skulle komme til å omfatte det meste av India. Chandraguptas sønn - Bindusara - innlemmet landskapet Deccan i riket. Bindusaras sønn - Ashoka (310-181 BC) - utvidet riket ytterligere, og skulle bli den mest navngjetne av alle herskere i India gjennom tidene. Under ham fikk buddhismen fotfeste i India. Etter Ashokas død gikk hele hans enorme imperium i oppløsning, og India ble igjen oppdelt i mange småstater.

Ikke før i AD 320 lyktes det Chandragupta I å forene disse småstatene til et nytt storrike - Guptariket. Under dette dynastiet nådde India sin klassiske gullalder, som skulle vare til ca. AD 550.

Mauryan-riket, 310 - 181 BC
Kvadratisk sølvstykke (Karshapana), Ashoka, Magadha-Maurya, 272-232 BC.
Vekt: 3.22 gram. Størrelse: 12x12 mm.
Referanse: Gupta Hardaker 510.
Advers
Revers
Rektangulært sølvstykke, preget ca. 250 BC.
Vekt: 3,2 gram. Størrelse: 16 x 12mm.
Advers:
Blomster- og dyrefigurer (?).
Revers:
Ingen pregning.
Disse små rektangulære sølvstykkene ble utgitt under grunnleggeren av Mauryan-riket - Chandragupta Mauryan - og hans etterfølgere. Sølvet ble trolig importert fra nabolandet Burma - sølvlandet - da dette metallet var sjeldent forekommende i India. Sølvet ble først slått til flate plater, og deretter klippet opp i stykker for å justere vekten. Solsymbolet går ofte igjen på disse myntene - et symbol som representerte kongen. Sølvstykket over veier 3,2 gram, som tilsvarer 1 Karshapana=32 Ratti.
Kushana-riket, AD 78 - 360
Kushanene (Guishang) var et nomadefolk av indo-europeisk opprinnelse, som hadde tilhold i det nordvestre Kina. De ble fortrengt sørover av et annet nomadefolk - Xiongnu (hvite hunnere) - til Baktria (dagens Afghanistan og Tadsjikistan). I 165 BC bosatte noen av disse stammene seg i Oxus-dalen. Kujula Kadphises (AD 30 - 80) grunnla Kushana-riket i AD 78. Etter hvert fikk han også kontroll over området Gandhara i sør (dagens Pakistan). Under hans sønnesønn Vima Kadphises ble riket betydelig styrket, da han la under seg det nordvestlige India (dagens Punjab). Han adopterte Hinduismen som religion, og erklærte seg offisielt som Mahishwara (Shiva). Kushanene var de første som lot prege mynter i gull og kobber.
AE Tetradrachme. Kujula Kadphises & Hermaios, ca. AD 30-80.
Vekt: 7.33 gram. Diameter: 22 mm.
Advers:
Portrettbyste av Kujula Kadphises eller Hermaios med diadem mot høyre. Gresk omskrift: BASI?EOS SOTHPOS EPMAIOY.
Revers:
Herkules med klubbe og løvefell. Omskrift på karoshti: Kujula Kasasa Kushana Yavugasa Dhramatidasa.
Mitchiner 2844

Forskerne tror i dag at da kushanene vandret inn i de indo-greske besittelsene i sør, delte de i en periode makten mellom seg. Den indo-greske kongen Hermaios kontrollerte nordområdene, mens Kujula fikk ansvaret for de sørlige provinsene.

AE Tetradrachme. Vima Takha (Soter Megas), ca. AD 78 (55) - 110.
Preget i Taxila.
Vekt: 8.28 gram. Diameter:21 mm.
Advers:
Drapert portrettbyste av Vima Takha med diadem mot høyre. 5 solstråler rundt hodet. 3-gaflet tamgah i venstre felt. Holder septer i sin hevede høyre hånd.
Revers:
Kongen til hest mot høyre. Holder dolk eller pisk i høyre hånd. Tamgah i nedre høyre felt. Omskrift på gresk: BACIL EV BACILEW CWTHP MEGAC
(= kongenes konge store frelser).
MACW 2957-60
AE Tetradrachme. Vima Takha (Soter Megas), ca. AD 78 (55) - 110. Preget i Taxila.
Vekt: 8.4 gram. Diameter: 21 mm.
Advers:
Drapert portrettbyste av Vima Takha med diadem mot høyre. 7 solstråler rundt hodet. 3-gaflet tamgah i venstre felt. Holder septer i sin hevede høyre hånd.
Revers:
Kongen til hest mot høyre. Holder dolk eller pisk i høyre hånd. Tamgah i nedre høyre felt. Omskrift på gresk (se over).
MACW 2957-60
Det var lenge et mysterium innen numismatikken, hvem denne mystiske kongen Soter Megas (Store Frelser) var, og når han regjerte. Ikke før i 1993 ble det klart at hans egentlige navn var Vima Takha (Taktu), og at han var sønn av Kujulu Kadphises. Det er litt vanskeligere med kronologien. Noen mener at Vima Takha overtok etter sin far allerede i AD 55, men dette harmonerer dårlig med at Kushan-dynastiet ble grunnlagt i AD 78. Dette er en svært vanlig mynt. Adversen varierer med hensyn til antall "solstråler" fra kongens hode - mellom 5 og 12 - noe som har ført til spekulasjoner rundt betydningen av dette fenomenet.
AE Tetradrachme. Vima Kadphises, ca. AD 95-115. Preget i Taxila.
Vekt: 17.0 gram. Diameter: 27 mm.
Advers:
Vima Kadphises i full keiserlig mundur mot venstre. På hodet bærer han en høy krone, med bånd og slør bak nakken. Han er ikledd vide knebukser (eller en splittet kjortel?), og bærer en sabel (?) på venstre side. Med sin høyre hånd ofrer han over et alter, venstre hånd festet i siden. Til venstre for alteret - en trident. I høyre midtfelt - en tamgha. Omskrift på gresk.
Revers:
Guden Shiva med trident står foran den hellige oksen Nandi. Omskrift på kharoshti: maharajasa rajadhirajasa sarvaloka ishwavasa mahishwarasa Vimma Kadaphisasha tratara. Løst oversatt betyr dette: Keiseren, kongenes konge, etterkommer av den store guden Shiva, Vima Kadphises, frelseren.
Mitchiner ACW 3008-3047
Vima Kadphises var sønn av Vima Takto (Soter Megas) og far til Kanishka I. Han var den første som lot prege gullmynter i India. Gullet skaffet de seg gjennom utstrakt handel med Romerriket. Shiva-Nandi ble et svært populært motiv, som skulle gå igjen på indiske mynter til langt inn i det 10. århundre
AU Dinar. Kanishka I, AD 100 - 126.
Vekt: 7.62 gram. Diameter: 20 mm.
Advers:
Kanishka stående mot venstre, med konisk formet krone. Han holder en standard med vimpel i venstre hånd, mens han ofrer over et alter med sin høyre. Omskriften er på gresk/saroshkti, og fremhever kongens navn.
Revers:
Gudinnen Nanasao stående vendt mot høyre. Hun er utstyrt med trident og sverd. Omskrift til venstre på gresk/saraoshkti forteller at dette er gudinnen Nanasao. I høyre felt sees en tamgha, som er kongefamiliens segl/våpenskjold. Motivet er omkranset av en perlebord.
Göbl, Kushan/i > 54
Kanishka I er den mest kjente av de kushanske kongene, og blir i litteraturen ofte referert til som "den store". Det hersker uenighet blant forskere om når han egentlig regjerte. Hans kongerike strakk seg fra Bukhara i dagens Uzbekistan i vest, til Patna i Gangesdalen i øst, og fra Pamirsletten i nord til det sentrale India i sør. Hovedstaden var Purusapura (Peshawar). Kanishka viste stor religiøs toleranse. Selv sverget han til buddhismen, og var vertskap for den 4.de buddhistiske verdenskongress i Kashmir. Denne kongressen markerte begynnelsen på Mahayana buddhismen. Han etablerte også en berømt greskinspirert kunstskole i Gandhara.
AE Didrachme. Kanishka I, ca. AD 128-156. Preget i hans første regjeringsår.
Vekt: 8.59 gram. Diameter: 22 mm.
Advers:
Kanishka mot venstre, ofrer over alter. Holder trident eller spyd i venstre hånd. Omskrift på gresk: BACILEYC BACIL EWN KANIPKOY.
Revers:
Gudinnen Nana mot høyre. Hun holder et hjortehode i hendene. Tekst til venstre: NANAIA. Motivet er omsluttet av perlebord.
Mitchiner ACW 3071 – 73.
Rabatak-inskripsjonene forteller at Kanishka i løpet av sitt første regjeringsår endret det offisielle språket fra gresk til baktrisk, noe som gjenspeilte seg på de myntene han lot prege. Mynten over må således være preget i Kanishkas første regjeringsår.
Huvishka, AD 156 – 193. AE Unit.
Vekt: 10.74 gram. Diameter: 24 mm.
Advers:
Huvishka på elefant mot høyre. Han holder ankus (piggstav) i venstre hånd. Omskrift på karoshti (?).
Revers:
Guden Oesho (Shiva) mot venstre. Holder trident i høyre hånd.
Tamgha i nedre venstre felt. Navnet Oesho i høyre felt.
Göbl Kushan 855
Huvishka etterfulgte Kanishka I på tronen. Han lot reise mange storslagne monumenter i Mathura, og grunnla byen Hushka i Kashmir. På gull- og bronsemyntene han lot prege, finner man avbildninger av både greske, zoroastriske og hinduistiske guddommer, noe forskere har tatt til inntekt for at han var mer kosmopolitisk av natur enn sine forgjengere.
AU Dinar. Vasudeva I, ca. AD 192 - 225.
Vekt: 7.79 gram. Diameter: 22 mm.
Advers:
Vasudeva stående mot venstre. Han bærer en konisk formet krone. I venstre hånd holder han et septer dekorert med bånd/vimpler, mens han med høyre hånd ofrer over et alter. Over ryggen bærer han en stor bue. Omskrift på gresk/saroshkti.
Revers:
Den hinduistiske guddommen Shiva står foran den hellige oksen Nandi. Han velsigner oksen med sin hevede høyre hånd, mens han i venstre hånd holder en trident. Tamgha i øverste venstre felt, inskripsjon på karoshti (OESHO = Shiva) i høyre felt.
Göbl, Kushan 512.1
AU Stater. Gadahara, AD 320-350.
Vekt: 7.69 gram. Diameter: 20 mm.
Advers:
Kong Gadahara stående mot venstre. Han holder en trident med sin hevede venstre arm, mens han ofrer med høyre hånd foran et alter. Feltet rundt kongen er dekket med lokale skrifttegn.
Revers:
Gudinnen Ardoksho sittende på trone en face, omgitt av symboler og lokale skrifttegn.
Mitchiner, ACW 3593.
AU Dinar. Vasudeva II, ca. AD 270-310. Preget i Gandhara.
Vekt: 7.81 gram. Diameter: 23 mm.
Advers:
Kongen i helfigur, med hodet vendt mot venstre. Han holder en trident i venstre hånd, mens han med sin høyre kaster røkelse over et alter. Trident i venstre felt. Omskrift på Gresk-Baktrisk. Bokstaver på brahmi: Rada, Gho og Raja, i venstre og høyre felt, samt in exergue.
Revers:
Guden Oesho (= Shiva) stående foran den hellige oksen Nandi. Han holder en trident i venstre hånd. Feltet er ellers omgitt av symboler, og hele motivet omsluttet av en perlebord.
MACW 3504; Rosenfield, Dynastic Art of the Kushans, p. 109, 233-35.
Kidarite-riket, ca. AD 320 - 450.
Kidaritene (chionitene) var en av de mange hunner-stammene som på denne tiden veltet inn nordfra, og okkuperte landområder i det nordlige Iran, Afghanistan, Pakistan og India. De blir i historien referert til som "røde hunnere", i motsetning til sine forgjengere hephtalittene, som går under betegnelsen "hvite hunnere". Kidaritenes sagnomsuste høvding - Kidara – fortrengte kushanene ut av det nordlige Pakistan, og ga sitt navn til et kortlivet dynasti. Omkring AD 450 ble kidaritene fortrengt sørover til Gandhara av nok en bølge med hunnere - alchon hunnere. Noen hevder at Kidara var en vassalhøvding under kushanene, som etter hvert ble så mektig at han kunne styrte det gamle regimet. Han betraktet seg som kushan, og på myntene han lot prege var det en tydelig kontinuitet mellom kushanene og kidaritene.
AU Stater. Kidara, ca. AD 360-380.
Vekt: 8.04 gram. Diameter: 25 mm.
Advers:
Kidara stående mot venstre. Han holder en trident i sin hevede venstre hånd, mens han ofrer foran et alter med sin høyre. Motivet er omkranset av lokale symboler og skrifttegn.
Revers:
Gudinnen Ardoksho sittende en face på trone. Symboler og skrifttegn (brahmi?) i feltet.
Mitchiner, ACW 3696
Indo-Skytherne
Indo-Skythere er en fellesbetegnelse på en gruppe stammer, som slo seg sammen i en løst sammenknyttet føderasjon. Disse stammene migrerte nordfra inn i Kandahar-regionen i dagens Afghanistan mot slutten av det 1. århundre BC. Landskapet de bosatte seg i het Arachosia. Her ble de påvirket av den greske kulturen de møtte, og kongene bar gjerne tittelen basileus. At de ofte valgte parthiske kongenavn, tyder på at de også var påvirket av den iranske kulturen Myntene de lot prege har tekst både på gresk og karoshti.
Vonones, 100-65 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 9.87 gram. Diameter: 25 mm.
Advers:
Vonones til hest mot høyre. Bærer senket spyd i venstre hånd. Omskrift på gresk: BASILE WS BASILEWN MEGALOY VONOY.
(= Vonones - kongenes storkonge).
Revers:
Zevs stående mot venstre. Holder tordenkile i høyre hånd, septer i venstre. Monogram i høyre felt. Omskrift på karoshti. Hjerteformet overstempel.
Mitchiner 681
Vonones var den første indo-skythiske kongen som lot prege mynt i sitt eget navn. Han delte æren med sin visekonge Spalahores. Da Spalahores døde i 90 BC, gikk Arachosias trone i arv til hans sønn Spalagdames. Da Vonones døde i 65 BC ble hans plass erstattet av Spalirises. I 40 BC greide imidlertid den baktriske kongen Hermaios å gjenerobre Arachosia. Dermed døde denne indo-skythiske kongeætten ut.
Spalahores & Spalagadames, ca. 80-75 BC. AE 22 x 21 mm.
Vekt: 8.44 gram.
Advers:
Kongen til hest mot høyre, innrammet av kvadratisk perlebord. Gresk omskrift.
Revers:
Herakles sittende på stein mot venstre. Han holder sin klubbe i høyre hånd. Monogram i venstre felt. Omskrift på karoshti.
Senior 69.3
Spalahores var visekonge under Vonones. Da Spalahores døde i 90 BC, overtok sønnen Spalagadames vervet som visekonge. Ved Vonones død gikk Arachosias trone i arv til Spalirises. I 40 BC gjenerobret den baktriske kongen Hermaios Arachosia, og denne grenen av Indo-Skythere døde ut.
Maues, ca. 90-57 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 9.72 gram. Diameter: 27 mm.
Preget i Taxila 85-80 BC.
Advers:
Kong Maues som Zevs mot venstre. Han holder patera i høyre hånd, septer i venstre. Omskrift på gresk: BASIL EWS BAS ILEWN MEG ALOY.
In exergue: MAYO.
Revers:
Skjebnegudinnen Nike mot høyre. Holder seierskrans i sin utstrakte høyre hånd, og palmegren over venstre skulder. Monogram i nederste høyre felt.
Omskrift på karoshti.
Mitchiner 729
Omkring 90 BC etablerte Maues et nytt indo-skythisk kongedømme i provinsen Bannu, med hovedstaden Sirkap. Maues greide etter hvert å underlegge seg størstedelen av indo-grekernes østlige besittelser, blant annet den viktige hovedstaden Taxila, der myntene hans ble preget.
Azes II, 35 BC - AD 2. AR Tetradrachme.
Vekt: 9.61 gram. Diameter: 27 mm.
Preget i provinsen Chalch.
Advers:
Azes til hest mot høyre. Holder pisk. Symbol (monogram) i høyre felt. Omskrift på gresk: BASILE WS BASI LEWN MEGA LOY AZOY.
Revers:
Zevs nikephoros mot venstre. Holder bevinget Nike med seierskrans i høyre hånd, septer i venstre. Symboler (monogrammer) i venstre og høyre felt. Omskrift på karoshti: Maharajasa rajarajasa mahatasa ayilishasa. Karoshti er basert på et gammelt arameisk alfabet, og leses fra høyre mot venstre.
Mitchiner 410; MIG 854
Forskere er ikke enige om det eksisterte to konger ved navn Azes, eller om det bare var en av dem. Hvis det siste er riktig må denne ha regjert i 45 år, hvilket ikke er usannsynlig. Numismatikere skjelner inntil videre mellom Azes I og Azes II. Begge er avbildet til hest, men Azes I bærer spyd, mens Azes II bærer pisk. Azes er mest kjent for sin desentralisering av statsmakten, der provinsguvernørene fikk økt makt. Han utvidet også rikets grenser ytterligere i sin regjeringstid. Kvaliteten på sølvet i myntene ble imidlertid kraftig svekket. Mynten over hevdes av noen å være den mynten som Caspar brakte med seg til det "Hellige Land" for å lete etter Jesus. Caspar var en utsending fra Azes II's hoff, og blir tradisjonelt identifisert med en av de hellige tre konger som kom til stallen i Betlehem.
Azes II, 35 BC - AD 5. AE Hexachalkon. Taxila, 20-1 BC.
Vekt: 13.43 gram. Diameter: 28 mm.
Advers:
Pukkelokse (sebu) mot høyre. Monogrammer over oksen og i nedre høyre felt. Omskrift på gresk: BASILE WS BASI LEWN MEGALOU ASOU.
Revers:
Løve mot høyre. Monogram over. Omskrift på karoshti: MAHARAJASA RAJARAJASA MAHATASA AYASA.
Mitchiner ACW 2377
Aspavarma & Indravarma, ca. AD 5 - 35. AE Tetradrachme. Preget i Taxila Sirsukh.
Vekt: 9.7 gram. Diameter: 21 mm.
Advers:
Kongen til hest mot høyre - holder pisk (?) i høyre hånd. Omskrift på pseudo-gresk. Monogram i nedre høyre felt. Symbol (svastika?) under hesten.
Revers:
Pallas Athene mot høyre med skjold og spyd. Omskrift på kharoshti. Nandipada symbol i høyre felt. Blomster-symbol i venstre felt.
Mitchiner 2484
Kuninda, 2.årh. BC - 3 årh. AD.
Etter at det store Mauryan-riket gikk i oppløsning etter Ashokas død, oppsto det i det nordlige India en rekke uavhengige småstater - en av disse var Kuninda. Deres kjerneområde var, ifølge den greske historikeren Ptolemeus, i det landet de store elvene Ganges, Yamuna og Beas hadde sitt utspring. Senere historikere har plassert dem i det nordlige Punjab og sørlige Nepal - ved foten av Himalaya. De lot prege to ulike mynttyper. Den første (se under) ble preget på slutten av det 2. århundre BC, den andre typen i det 2. århundre AD. De benyttet den samme vektstandard som Indo-grekerne i Baktria.
AR Drachme. Kunindas, Amoghabuti, 2.-1. årh. BC.
Vekt: 2.2 gram. Diameter: 18 mm.
Advers:
Grødens gudinne Lakshmi til høyre. Hun holder en lotusblomst opp mot en hjort som står vendt mot høyre. Over hjorten sees to kobraslanger. Tamgah i øvre venstre felt. Omskrift på prakrit (brahmi): Rajnah Kunindasya Amoghabhutisya maharajasya. Navnet Amoghabuti trodde man først var navnet på en konge (maharaja), men siden dette navnet går igjen gjennom tre århundrer, tror man nå det må være en tittel.
Revers:
Stupa omkranset av symboler. Under stupaen en elv. Over stupaen sees det buddhistiske symbolet triratna (de 3 juvéler - lotusblomsten, diamanten og tridenten). Dette symbolet skal representere de tre grunnpillarene i buddhismen - Buddha, Dharma og Sangha. I øvre venstre felt sees en svastika, og under dette en nandipada (oksehov). I høyre felt et inngjerdet tre. Omskrift på kharoshti.
Senior vol. II, pg. 233; MACW 4442
Indo-Parthia
Etter Parther-kongen Mithradates II's død i 92 BC, var imperiet betydelig svekket etter alle krigene mot romerne. En parthisk adelsfamilie ved navn Suren av arsakidenes ætt, begynte da å vandre østover og inn i de Indo-Skythiske og kushanske områdene. Etter hvert fikk de kontroll over hele Baktria og store deler av det nordlige Pakistan og India. I AD 20 erklærte en hærfører ved navn Gondophares seg uavhengig av Parther-riket, og etablerte sitt eget kongerike i de erobrede landområdene. Kongeriket gikk gradvis i oppløsning. Allerede under Abdagases - en nevø av Gondophares - greide kushanene å gjenerobre sine tapte landområder (AD 75).
BI Tetradrachme. Abdagases, ca. AD 50-65.
Vekt: 9.63 gram. Diameter: 23 mm.
Advers:
Kongen til hest mot høyre. Monogram i høyre felt. Omskrift på pseudo-gresk.
Revers:
Zevs med septer stående mot høyre. Gondophare' monogram i venstre felt. Kontrollmerker i høyre felt. Omskrift på karoshti (prakrit) kan leses som: Gudaphara brathaputrasa maharajasa Abadagashasa, (Den store Abdagasar – nevø av Gondophares).
Senior 228.55T
Vestlige ksatraper
De vestlige ksatraper grunnla et uavhengig satrapi i de vestlige og sentrale deler av India ca. AD 35. De var samtidige av kushanene i nordvest og satavahana-riket i sørøst. 27 ksatraper regjerte i de 370 årene dynastiet varte.
Trolig var de første ksatrapene visekonger under kushanene, før de rev seg løs og dannet sitt eget satrapi. Under ksatrapen Nahapana nådde riket sin største utbredelse. Han okkuperte store deler av satavahana-riket, men ble sltt tilbake av den mektige kongen Gautamiputra Satakarni i AD 125. Nahapana var også den første som lot prege mynter. Under ksatrapen Rudrasen II (AD 256-278) hadde riket sin gullalder.
Ksatrapene utviklet sin egen kalender, som starter i AD 78 - Saka-æraens begynnelse - og som ennå i dag representerer år 0 i den offisielle kalender for den Indiske republikk. Ksatrapenes mynter er svært informative, da de gjengir både ksatrapens eget navn, farens navn og en nøyaktig datering, og har dermed bidratt betydelig til klargjøring av Indias historie. Myntene har vært forbilledlige for nabostaten Satavahana og Gupta-riket, samt for de senere Maitrakaene av Vallabhi.
Vijayasena, AD 238-250. AR Drachme.
Vekt: 2.3 gram. Diameter: 15 mm.
Advers:
Portrettbyste av ksatrapen Vijayasena mot høyre. Han bærer et tettsittende hodeplagg (hjelm?) og ser ut til å ha mustasje (?). Omskrift på pseudo-gresk. Datering på brahmi bak hodet: saka 164-169 (AD 242-247).
Revers:
Chaitya (3-nutet hellig fjell). Over chaitya en stjerne og to halvmåner, under en elv. Omskrift på brahmi.
Senior ISCH 351; Mitchiner ACW 2706var.
Hephtalittene
Hephtalittene - også kalt "hvite hunnere" - var trolig stammer av mongolsk eller tyrkisk opprinnelse, som migrerte sørover til områder i dagens østlige Iran og vestlige Afghanistan mot slutten av 400-tallet. Procopius - en utsending fra keiser Justinian I's hoff - beskriver dette folket som bofaste, og de eneste blant hunner-stammene med lys hud og blå øyne. Dette bestrides av en omreisende kinesisk munk, som opplevde at de var høyst mobile, og så ut som "folk flest". Ennå i dag strides forskerne om hephtalittenes opprinnelse. Det man vet sikkert er at de i sin kultur var betydelig påvirket av sassanidene, noe som tydelig fremgår av myntene de lot prege (fantastiske hodeplagg, ildalter med voktere). Samfunnet var også basert på polyandri, dvs. at en kvinne delte på flere menn (brødre).
Hephtalittene kom ganske raskt i konflikt med det store Sassanide-riket i vest. Sassanide-kongen Shapur II, som regjerte i utrolige 70 år, greide å inngå en forsvarsallianse med hephtalittene, mot deres felles fiende - kushanene. Denne alliansen ble imidlertid brutt under hans etterfølger Yazdegard I, og stridighetene blusset opp igjen. Hephtalittene greide å ta kong Peroz (AD 457-84) til fange, men løslot ham senere mot en betydelig mengde sølvdenarer, som de i sin tur omgjorde til sin egen valuta. Hephtalittene lyktes senere med å drive kidaritene ("røde hunnere") ut av Baktria og Kabul, og da Gupta-kongen Skandagupta døde i AD 470, dro de også sørover inn i India. Etter hvert ble de framgangsrike hephtalittene utsatt fra press både fra tyrkerne og fra en ny hunner-stamme - Nezak (Napki) hunnerne. I AD 560 ble de til slutt fortrengt ut av Baktria og Kabul-dalen.
AE Drachme. Hephtalittene (ukjent hersker), AD 475-576.
Vekt:3.5 gram. Diameter: 28 mm.
Advers:
Portrettbyste av herskeren med bevinget okse-hodeplagg mot høyre, omgitt av tekst på pahlavi og symboler (kontrollmerker?). Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers:
To voktere med spyd på hver sin side av et ildalter. Hjul-symbol i øvre venstre og høyre felt. Motivet er omsluttet av perlebord.
Mitchiner 1510/12
Maitraka-dynastiet
Da Gupta-riket etter hvert ble svekket mot slutten av det 5. århundre, etablerte en av dets generaler - Senapati Bhatarka - et nytt rike i Saurashtra i det vestlige India (tilsvarer dagens Gujarat). Fra hovedstaden Vallabhi (moderne Vala) regjerte dette dynastiet sammenhengende i nesten 300 år.
Bhattaraka, ca. AD 475 – 485. AR Drachme.
Vekt: 1.79 gram. Diameter: 14 mm.
Advers:
Portrettbyste av kong Bhattaraka mot høyre. Han bærer et hjelmliknende hodeplagg og har langt krøllet hår og snurrebart (?)
Revers:
Trident omkranset av en tekst på brahmi: Rajno Mahakshatrapa Paramaditya Bhakta Mahasamanta Sri Sarvva Bhattarakasa. Navnet på dynastiets grunnlegger Bhattaraka er preget på reversen på samtlige av dynastiets mynter.
Mitchiner Ancient & Classical 4887-91