Thrakia - innledning.

Thrakia var i oldtiden grekernes navn på det landskapet som strakte seg fra Svartehavet i øst til elven Strymon i vest, som utgjorde grensen mot kongeriket Makedonia. I nord grenset Thrakia til Donau, og i sør til Hellesponten, Egeerhavet og det nordlige Grekenland. Landskapet var blant annet bebodd av en rekke keltiske stammer med hver sin høvding eller småkonge. Da den greske koloniseringsbølgen på 700-tallet BC nådde Egeerhavets nordkyst, kom de i kontakt med disse stammene. Det ble på kort tid anlagt en rekke handelsbyer langs Thrakiakysten og i Lilleasia, bl.a. Byzantion (senere Konstantinopel), Senere anla den ledende handelsbyen i Ionia - Miletos - en rekke kolonier (ca. 90) langsmed Svartehavskysten, og sikret seg monopol på Svartehavshandelen. Korn, fisk, tømmer og metaller var de viktigste importartiklene. De keltiske stammene fikk dermed kontakt med den greske kulturverden. Kelterne selv hadde på denne tiden ingen urban kultur, og bodde i åpne lansbyer. I året 516 BC ble Thrakia et lydrike under Persia, og i 480 BC deltok keltiske stammer på perserkongen Xerxes' side i kampene mot grekerne. Kort etter gjorde høvdingen for Odrysae-stammene - Teres - forsøk på å samle thrakerne i et kongedømme. Sønnen - Sitalces - utvidet riket ved å underkue Rhodope- og Getae-stammene. Sitalces utropte seg deretter til konge av Thrakia. Han allierte seg med Athenerne mot Makedonia, men mislyktes med sin invasjon i 429 BC. Sitalces ble etterfulgt av sin nevø Seuthes, som giftet seg med søsteren til makedonerkongen Perdiccas II. I 283 BC gikk kong Cotys til krig mot Athen. Ved Cotys død i 358 BC fortsatte dynastiet ennĂ¥ en stund, men var varig svekket. Makedonerkongen Philip II slo da til og invaderte Thrakia i 342 BC. Han grunnla byen Philippoplis til minne om denne seieren. Da sønnen Alexander den Store la ut på sine erobringstokter, lot han sin betrodde general Antipater overta styre og stell i Thrakia (og Makedonia). En vesentlig del av Alxanders hærstyrker var keltiske leiesoldater fra Thrakia (se kapitlet om Kelterne). Etter Alexanders død i 323 BC overtok Lysimachos styret i Thrakia til sin død i 281 BC. Romerne fikk kontroll over området i løpet av det første århundret BC, og utnevnte marionette-kongen Rhoemetalces til å styre landet. I AD 46 gjorde keiser Claudius landet til romersk provins.


Lysimachos, 323 - 281 BC.
AR Tetradrachme, 16.89 gram, 31mm.

Advers: Portrett av Alexander den Store med Ammon's horn, som et symbol på hans gudommelighet. Guden Zevs Ammon ble gjerne avbildet med værhorn.
Revers: Pallas Athene i krigsmundur på trone mot venstre. Hun holder Nike i sin utstrakte høyre hånd, som bekranser Lysimachos' navn. Venstre arm hviler på skjold. Omskrift til høyre: BASILE WS (Baslieos=konge). Omskrift til venstre: LYSIMAXOY (Lysimachoi). I feltet under Nike en bie og monogram. Monogram også in exergue.

Lysimachos var en av de mest bemerkelsesverdige av Alexanders etterfølgere. Hans foreeldre var fra Thessalia, men hadde emigrert til Makedonia før Lysimachos ble født i 360 BC. Han tjenestegjorde i hærstyrkene til Philip II, og ble etter hvert forfremmet til bodyguard (somatophylakes) for Alexander den Store. Etter Alexanders død ble han utnevnt til satrap i Thrakia og den nordvestlige delen av Lilleasia. Han støttet de ulike koalisjonene med Seleukos, Ptolemeus og Kassandros, mot den maktsyke Antigonos Monophtalmos (den enøyde). Han erklærte seg selv konge over Thrakia i 305 BC. Han jevnet den gamle greske handelsbyen Kardia i Cheronesos med jorden for å bygge sin nye hovedstad Lysimacheia. Lysimachos var imidlertid ikke fornøyd med dette, og i 285 BC lykkes han i å overta tronen etter Demetrios Poliorketes i Makedonia.
Lysimachos var imidlertid ingen populær konge blant folket, og fikk snart økenavnet bankieren (gazophylax) på grunn av det harde skattetrykket. Sønnen hans - Agathokles - derimot ble enormt populær som guvernør i Lilleasia. Dette satte imidlertid Lysimachos' ambitiøse andre hustru - Arsinoe - en stopper for, ved å overtale sin mann til å la sønnen henrette. Denne grusomme handlingen opprørte folket i Lilleasia slik, at de allierte seg med Seleukos mot Lysimachos. I slaget ved Koroupedion i 281 BC ble Lysimachos drept av Seleukos' hærstyrker.

Lysimachos var den første som lot prege Alexander den Store's portrett på en mynt (se over).



Rhoemetalkes I, 11 BC - 12 AD. AE 24.
Vekt: 9.09 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Portrettbyster av Rhoemetalkes med diadem, og hans dronning Pythodoris med tiara mot høyre. Omskrift: BASILE WS POIMHTAL KOY.
Revers: Portrettbyste av barhodet Augustus mot høyre. Omskrift: KAIS APOS SEBAS TOY.
RPC I 1711; SNG Cop. 1188



Rhoemetalkes I, 11 BC - AD 12. AE 27.
Vekt: 12.73 gram. Diameter: 27 mm.

Advers: Portrettbyster av kong Rhoemetalkes med diadem og hans dronning Pythodoris mot høyre. Omskrift: BASILEW S SEBAS TOY.
Revers: Portrettbyster av keiser Augustus med laurbærkrans og hans keiserinne Livia mot høyre. Omskrift: KAISAPOS S EBASTOY. Nederst i høyre felt sees en steinbukk (capricorn) som holder en klode.
RPC I 1708; Yourokova 185; Ex CNG.

Rhoemetalkes ble utnevnt til konge av Thrakia av Augustus i 11 BC. På en annen utgave av mynten over (RPC I 1710) er det preget en liten byste av Rhoemetalkes' sønn Kotys i nedre høyre felt. Han etterfølger faren på tronen i AD 12 under navnet Kotys IV, og regjerer sammen med sin onkel Rhoemetalkes II. Onkelen lot imidlertid nevøen myrde kort tid etter. Thrakia var nå et klientkongedømme, som regjerte på romernes nåde. Langsmed Romerrikets yttergrenser var det vanlig praksis med lydriker og lydkonger, som skulle fungere som buffersoner mot barbarene fra øst.