Bystater og kongeriker ved Svartehavet

Den greske bystaten Miletos i Ionia var trolig først ute med å etablere kolonier langs Svartehavskysten. I løpet av det 7. århundre BC hadde Miletos grunnlagt mer enn 90 kolonier. Før Athen hadde sin gullalder var Miletos den viktigste byen i den greske verden. Miletos var blant annet fødestedet til filosofiens far Thales (640-546 BC), og geografiens far Anaximander (611-547 BC). I 495 BC ble Miletos invadert av perserne, og den gamle havnen ble ødelagt. Byen ble imidlertid gjenoppbygd i 479 BC, men ble igjen lagt øde av Alexander den Store i 334 BC. Byen ble gjenoppbygd på ny, og fortsatte med sin handelsvirksomhet.

Romerne inntok byen i 130 BC.
Langsmed Svartehavets sørlige og nord-østlige bredd ble det opp gjennom historien etablert ulike kongeriker. Noen av disse hadde relativt kort levetid, og ble assimilert inn i større og mektigere kongeriker. Da romerne fikk kontroll over området, allierte de seg med de lokale kongerikene, som fungerte som viktige buffersoner mot "barbarene" fra øst, som truet Romerrikets sikkerhet. Til gjengjeld fikk de langt på vei beholde sin selvstendige stilling.


Kongeriket Bithynia

Kongeriket Bithynia ble grunnlagt i 279 BC av Zipoetes - Bithyni-folkets høvding. Bithyni-folket var opprinnelig innvandrere fra Thrakia. De beholdt sin selvstendige stilling under perserveldet, og utnyttet forvirringen som oppsto etter Alexander den Stores død til å frigjøre seg fra Seleukide-riket. I 280 BC ble Nikomedes I konge i Bithynia. Det var han som grunnla hovedstaden Nicomedia i 265 BC, en by som skulle vise seg å bli svært viktig langt inn i Byzantisk tid. De første myntene ble også preget under Nikomedes I. Med kelternes hjelp utvidet han rikets grenser ytterligere. Kelterne hadde opprettet sin egen stat - Galatia - i området sørøst for Bithynia. Den siste kongen av Bithynia - Nicomedes IV Philopator - testamenterte ved sin død Bithynia til romerne.


Prusias I, 228-185 BC. AE 28.
Vekt: 11.74 gram. Diameter: 28 mm.

Advers: Apollo med laurbærkrans mot venstre.
Revers: Seiersgudinnen Athene med vinger, hjelm og skjold mot venstre. Hun bekranser kongens navn PPOYS IOY til venstre. Tekst til høyre: BASI LEWS. Monogram i venstre felt.
Sear nr. 7260; BMC 13, 209, 4; Waddington, RG pg.223, 16.

Prusias I var sønn av Ziaelas. Under hans styre hadde Bithynia sin glansperiode. Han maktet å holde riket sammen i en politisk urolig tid. Den berømte karthagensiske hærføreren Hannibal fikk politisk asyl ved kong Prusias hoff, da han måtte flykte fra romerne etter sitt mislykkede felttog med elefanter over alpene.


Paphlagonia


Sinope, 2. - 1. århundre BC. AE 19.
Vekt: 7.8 gram. Diameter: 19 mm.

Advers: Zevs med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Ørn på tordenkile mot venstre. Monogram i venstre felt.
Tekst under: SINWP HS (= Sinope)
Sear 3711 var.

Den viktige havnebyen Sinope ble grunnlagt ca. 630 BC av sjøfarende handelsmenn fra Miletos. De første myntene ble produsert i ca. 480 BC.



Sinope, 2 - 1 århundre BC. AE 31
. Vekt: 18.1 gram. Diameter: 31 mm.

Advers: Skytsgudinnen Athene iført fjærprydet og ornamentert hjelm mot høyre.
Revers: Den mytologiske sagnhelten Persevs. I høyre hånd holder han det avhogde hodet til det mytologiske sjøuhyret Medusa (kroppen ligger ved føttene hans - ikke synlig på denne mynten). I venstre hånd holder han en harpa. Teksten i midtfeltet (ikke synlig her) leses: SINW / PHS (= Sinope). Monogram i venstre felt.
BMC 13, 99, 44 var.; Sear nr. 3707 var.


Kongeriket Pontos

De første pontiske kongene vet man svært lite om, da de trolig ikke lot prege noen mynt. Dynastiets grunnlegger Mithradates I (ca. 302-265 BC), ble etterfulgt av Ariobarzanes (265-255 BC). Hans sønn Mithradates II og senere konger produserte mynter med sine portretter, men disse myntene er svært sjeldne eller unike. Under Mithradates VI Eupator (120-63 BC) nådde kongedømmet sin største utstrekning, og i hans regjeringstid ble det produsert store mengder mynt. Mithradates VI la under seg Kolchis og Bosporos i nordøst, Paphlagonia og Bithynia i vest, og førte en aggressiv utenrikspolitikk overfor sine naboer. Han ble etter hvert en stor trussel for det voksende Romerriket.
Møtet med Pompeius den Store ble han endelikt, og han ble tvunget til å ta sitt eget liv - 69 år gammel - i 63 BC.


Amisos (som Peiraeos), ca.400-350 BC. AR Siglos (Drachme).
Vekt: 5.62 gram. Diameter: 19 mm.

Advers: Hode av gudinnen Hera (el. Tyche) mot venstre. Hun bærer stephanos (med tårn?) på hodet. Halskjede og øre-anheng (av perler?).
Revers: Ugle en face med utslåtte vinger, stående på skjold. Magistratens navn: HLIODW i nedre midtfelt. In exergue: Ankersymbol og teksten: GEIPA (= Peiraeos).
SNG BM Black Sea 1074 (same reverse die); SNG Stancomb 658 var. (different magistrate)



Amisos, 400-350 BC. AE 19.
Vekt: 8.16 gram. Diameter: 19 mm.

Advers: Hode av gudinnen Artemis med diadem mot høyre. Bak nakken et pilkogger.
Revers: AMI - SOY på begge sider av en tripod-lebes.
Sear 3645



Amisos, 300-250 BC. AE 21.
Vekt: 7.4 gram. Diameter: 21 mm.

Advers: Aegis (Zevs beskyttende skjold av geiteskinn) med gorgonhode i sentrum.
Revers: Skjebnegudinnen Nike går mot høyre. Hun bærer en palmegren over skulderen. Tekst i midtfeltet: AMI / SOY (= Amisos). Monogram i venstre og høyre felt.
BMC 12, 20, 74; Sear nr. 3642


Bosporos

Krimhalvøya og området rundt var i oldtiden tilholdssted for Kimmerierne eller Taurierne, og var kjent som taurisk cheronesos. Kimmerierne var blitt drevet hit ned av Skytherne fra de sentral-asiatiske steppene lengre øst på 700-tallet BC. På 500-tallet BC grunnla de kongeriket Bosporos. Greske handelsfolk hadde da for lengst etablert kolonier i hele regionen (se Greske bystster/Nord-Hellas og Thrakia). Skytherne fortsatte imidlertid å presse på fra øst, og ca. 110 BC søkte innbyggerne støtte hos de pontiske kongene i sør. Det fikk de av kongen Mithradates VI, men prisen var at de ble inkorporert inn i hans stadig ekspanderende kongerike. Da romerne gjorde sitt inntog litt senere, allierte de seg med kongene av Bosporos, som fungerte som effektive vaktposter mot rikets nordøstlige grense.


Mithradates VI, 41-45 AD. AE 24.
Vekt: 7.7 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Posthum portrettbyste av Mithradates VI med diadem mot høyre. Omskrift: BASILEW S MIQPAD ATOY.
Revers: Sentralt sees en løvefell, som henger over en Herakles-klubbe. Til venstre et pilkogger, og til høyre en trident. Under sees initialene IB?
RPC 1910; SGI 5432.



Phanagoria, under Mithradates VI. AE Tetrachalkion, 109-100 BC.
Vekt: 6.7 gram. Diameter: 23 mm.

Advers: Gudinnen Artemis mot høyre. Bak hodet en figur (?).
Revers: Liggende hjort mot venstre. Tekst: FANAG / OPITON.
Anokhin 194; Sear 3616

Phanagoria ble grunnlagt som gresk koloni under øya Teos i det 6.århundre BC. Bystaten lå ved elven Hypanis på den asiatiske siden av Kerch-stredet, og var en viktig havn for eksport av hvete, fisk og slaver. På 400-tallet BC fikk de thrakiske spartocidene kontroll over området, og grunnla et dynasti, som varte til 110 BC, da Phanagoria ble innlemmet i det pontiske storriket, sammen med resten av Bosporos.



Dronning Gepaepyris, AD 37-39. AE 12 Nummia. Preget i Assarion.
Vekt: 8.04 gram. Diameter: 23 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av dronning Gepaepyris med diadem mot høyre. Omskrift: BACILICCHC GH PAIPYPEW C.
Revers: Portrettbyste av Afrodite Urania med slør mot høyre. Hun bærer kalathus på hodet. Bokstavene IB i nedre høyre felt. (trolig uregistrert med bokstavene på høyre side). Motivet er omkranset av perlebord.
Anokhin Bosporos 326 var.; MacDonald 306; Ex. Garth R. Drewry Collection.

Gepaepyris var datter av Mithradates VI av Pontos (120-63 BC), som la under seg kongeriket Bosporos i 106 BC. Hun etterfulgte kong Aspurgos på tronen i AD 37, og ble etterfulgt av sin sønn Kotys I.



Sauromates I, AD 93-124. AE 25.
Vekt: 11.25 gram. Diameter: 25 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av Sauromates med diadem mot høyre. Omskrift: BASILEW C CAYPOMATOY. Motivet er omkranset av perlebord. Revers: Bokstavene MH omsluttet av ekeløvskrans. Over kransen et solsymbol? Bokstavene MH uttrykker myntens verdi etter byzantisk mønster, der M representerer verdien 40 Nummi og H står for 8 Nummi, dvs. til sammen 48 Nummi. Motivet er omsluttet av perlebord.
Anokhin 454



Sauromates I, AD 93-124. AE 25.
Vekt: 9.21 gram. Diameter: 25 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av Sauromates med diadem mot høyre. Omskrift som på mynten over.
Revers: Skjebnegudinnen Nike går mot venstre med krans i sin utstrakte høyre hånd.
I venstre hånd holder hun en palmegren. Verdiangivelse MH, som på mynten over.
Motivet omsluttes av perlebord.
SNG Copenhagen 39



Kotys II, AD 123-132. AE 24.
Vekt: 8.23 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av Kotys II med laurbærkrans og brystharnisk mot høyre. Omskrift: BACILEW C KOTYOC.
Revers: Verdiangivelsen MH (= 48 Nummi = 1 sestertius) omsluttet av ekeløvskrans.
Anokhin Bosporus 481



Bosporos, Thothorses, AD 285-309. AE Stater.
Vekt: 7.6 gram. Diameter: 20 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av kong Thothorses med diadem mot høyre. Omskrift: BASILEWS QOQWPS OY (ikke leselig på dette eksemplaret).
Revers: Drapert portrettbyste av keiser Diokletian med diadem mot høyre. Datering in exergue: AqF = 591 (retrograd staving). Med det pontiske æra-år 297 BC som referanse, skulle det tilsvare året AD 294.
SGIC 5502 var.; Mitchiner ACW 235



Bosporos, Rhescuporis V, AD 318-336. AE Stater.
Vekt: 8.4 gram. Diameter: 20 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av Rhescuporis V med diadem mot høyre. I høyre felt en trident. Omskrift: BACILEWC PHCKOVP OPIC.
Revers: Drapert portrettbyste av keiser Konstantin den Store med diadem mot høyre. Foran keiseren ørn på globus med seierskrans i nebbet.
In exergue, datering KX = 620 = AD 323.
Anokhin 770



Bosporos, Rhescuporis V, AD 318-336. AE Stater.
Vekt: 7.2 gram. Diameter: 19 mm.

Advers: Drapert portrettbyste av Rhescuporis V med diadem mot høyre. I høyre felt en trident. Omskrift: BACILEWC PHCKOVP OPIC.
Revers: Drapert portrettbyste av keiser Licinius med diadem mot høyre. I høyre felt en ørn med seierskrans og globus. Motivet er omkranset av perlebord.
SGIC 5505 var.