Ptolemeer-riket

Alexander den Stores gode venn - og en av hans mest betrodde generaler - makedoneren Ptolemaios, ble den som til slutt vant kontrollen og makten over den sørligste delen av hans store rike. Ptolemaios skapte en riksenhet av provinsene Egypt, Kyrenaika, det sørlige Syria og Kypros, samt deler av Lilleasias sørkyst (Cataonia og Cilicia).


Dynastiet han grunnla - Lagidene (etter farens navn Lagos) - satt ved makten helt fram til romernes overtakelse etter slaget ved Actium i 31 BC. I året 323 BC overtok han Egypt som satrap, men utropte seg selv til konge (basileus) i 305 BC. Havnebyen Alexandria, som ble grunnlagt av Alexander, ble residensby, og etter hvert den i særklasse rikeste og viktigste byen ved Middelhavet.


Ptolemeus I Soter, 305-285 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 13.97 gram.
Diameter: 27 mm. Preget i Alexandria.

Advers: Portrettbyste av Ptolemeus I med diadem og aegis mot høyre. Bak kongens øre har kunstneren signert med symbolet D. Merkene i høyre felt er bankierens kontrollstempler.
Revers: Ørn på tordenkile mot venstre. Monogram i venstre felt, med bokstaven P over. Omskrift: PTOPLEMAIOY BA SILEW S.
Svoronos 265; SNG Copenhagen 73. Ex Garth R. Drewry Collection



Ptolemeus I Soter, 305-283 BC. AE 18.
Vekt: 4.6 gram. Diameter: 18 mm.

Advers: Alexander den Store med langt hår, diadem og Ammons horn mot høyre.
Revers: Ørn med utslåtte vinger på tordenkile mot venstre. Tekst i venstre felt: PTOLEMAIOY. Monogram TI. Symbol over.
Sear nr. 7766 var.


Etter å ha regjert som satrap i 18 år lot Ptolemeus seg utrope til konge over Egypt i 305 BC, og var raskt ute med å portrettere seg selv på myntene. Siden mynten over bærer Alexander den Stores portrett, er den trolig preget mens Ptolemeus ennå var satrap i Egypt. I 285 BC utnevner han sin sønn Ptolemeus II til medregent, og to år senere dør han fredelig i sin seng. Ptolemeus I er også kjent for å ha forfattet den første Alexander-biografien. Dette verket er gått tapt, men var hovedkilden til den senere romerske historikeren Arrian's Alexander-biografi.


Ptolemaios II Philadelphos, 285 – 246 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: ca. 14,2 gram. Diameter: 25 mm. Preget i Sidon i året 258 BC.

Advers: Portrett av Ptolemaios I med diadem mot høyre. Han bærer egide (Zevs skjold). Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Ptolemeernes herskersymbol - ørnen - stående på tordenkile mot venstre. Omskrift: PTOLEMAIOY SWTHPOS (Ptolemaios Soter = frelseren).I feltet til venstre den syriske kystbyen Sidons myntmerke SI, (symbolene under er muligens myntmesterens bumerke). I feltet til venstre ser vi dateringen LG = 33 = 258 BC. Ptolemeerne daterte sine mynter etter et regnalt system, dvs. at man begynte på en ny tidsregning for hver ny regent.
Sear nr. 7772 (var).


Ptolemaios II regjerte sammen med sin far Ptolemaios I Soter de to siste årene han levde. Han giftet seg først med Lysimachos' datter Arsinoe I, og deretter (etter egyptisk skikk) med sin egen søster Arsinoe II. Det var i hans regjeringstid at det berømte biblioteket i Alexandria ble bygget. Et av oldtidens syv underverker - fyrtårnet på Faros - ble også bygget mens han var regent.



Ptolemeus III Euergetes, 246-221 BC. AE 38.
Vekt: 43.1 gram.

Advers: Zevs Ammon med diadem mot høyre, omkranset av perlebord.
Revers: Ørn sittende på tordenkile mot venstre, snur hodet mot høyre. Cornucopiae i øverste høyre felt. Omskrift: PTOLEMAYOI BA SILEW S. Mellom ørnens ben bokstavsymbolet E. Gammelt sentreringsmerke fra pregningen synlig på begge sider.
Sear nr. 7815


Ptolemeus III var sønn av Ptolemeus II og Lysimachos' datter Arsinoe I. Han var en energisk og krigslysten regent, og under hans styre nådde Ptoleméer-riket sin største utbredelse. Hans første gjerning som regent var å invadere Seleukide-riket, for å hevne mordet på sin søster Berenike, som var gift med Antiochos II. Berenike ble myrdet av Antiochos' første hustru Laodike. Ptolemeus måtte imidlertid oppgi invasjonen på grunn av vansker i hjemlandet, der hans hustru Berenike II regjerte i ektemannens fravær. Han satte kursen mot Egypt etter å ha kommet så langt som Media i Persia.


Ptolemeus IV Philopator, 221-205 BC. AE 36.
Vekt: 32.87 gram. Diameter: 36 mm.

Advers: Zevs Ammon med diadem mot høyre.
Revers: Ørn på tordenkile mot venstre. Symbolet L I mellom bena. Omskrift: PTOL EMAIOY BASILE WS.
Svoronos 1128


Ptolemeus IV var sønn av Ptolemeus III og Berenike II. Han manglet sin fars styrke og besluttsomhet, og overlot langt på vei styret og statsforvaltningen til sin skruppelløse minister Sosibios. Han levde et utsvevende liv med orgier og drukkenskap, og døde bare 40 år gammel. Han etterlot seg et 5 år gammelt guttebarn som arving til tronen. Som skikken var i Egypt, var han gift med sin søster Arsinoe III. I løpet av sin 16-årige regjering vant han imidlertid en betydelig seier over seleukidekongen Antiochos III.


Ptolemeus V Epiphanes, 204 – 180 BC. AR Tetradrachme, Alexandria,
13.63 gram, 27mm.

Advers: Portrett av Ptolemeus V med diadem mot høyre. Han har knyttet egiden (aegis) rundt halsen. Motivet er innrammet av perlebord. Egide var et skjold av geiteskinn, benyttet av blant andre av Zevs, Athene og Apollo - av Ptolemeerne benyttet som et herskersymbol.
Revers: Ptolemeernes herskersymbol - Ørnen - står på tordenkile mot venstre. Omskrift høyre: BASIL EWS. Omskrift venstre: PTOLEMAIOY. Ingen symboler i feltet for øvrig.
Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 7856


Ptolemeus V var bare fem år gammel da faren Ptolemeus IV døde i 204 BC.
Hans mor - Arsinoe III - var farens kjødelige søster. I mange år lå nå ansvaret for styre og stell i Ptolemeernes rike hos en rekke hensynsløse og udugelige ministere, og mange av Egypts oversjøiske besittelser gikk tapt i denne perioden. Da Ptolemeus var 12 år gammel ble han kronet i Memphis, for øvrig samme året som Rosetta-steinen ble inskribert, den som førte til den endelige tolkningen av hieroglyfene. 16 år gammel gifter Ptolemeus seg med Cleopatra I, datter av seleukidekongen Antiochos III. Han dør i en alder av 29 år.


Ptolemeus VIII Euergetes, 145-116 BC. AE 25. Vekt: 11.6 gram.

Advers: Zevs Ammon med diadem mot høyre, omkranset av perlebord.
Revers: Ørn sittende på tordenkile mot venstre. Omskrift: PTOLEMAYOI BAS ILEWS . Regnal datering (ikke synlig på dette eksemplaret): LKZ = 27 = 144 BC.
Sear nr. 7919.


Ptolemeus VIII var sønn av Ptolemeus V og Kleopatra I. Mellom 170-164 BC regjerte han sammen med sin eldre bror Ptolemeus VI, men uvennskap førte til at den yngre broren ble forvist til Kyrenaica i Nord-Afrika, der han regjerte fram til brorens død i 145 BC. Etter brorens død gjorde han krav på tronen, kvittet seg med den legitime tronarvingen Ptolemeus VII, og giftet seg med brorens enke Kleopatra II, som også var hans søster. I 142 BC giftet han seg med Kleopatra III (stedatter og niese), noe som førte til sterk sjalusi fra hans første hustru. Blant folket i Alexandria gikk han under tilnavnet Physcon (=grytemagen, tjukkasen). Ptolemeus VIII regnet sitt regale år fra 170 BC, og det er ofte vanskelig å skille myntene til brødrene Ptolemeus VI og Ptolemeus VIII fra hverandre.


Ptolemeus IX Soter (Lathyros), 116-106 BC / 88-80 BC. AR Tetradrachme.
Preget i Paphos på Kypros i 116 BC
Vekt: 13.47 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Hode av Ptolemeus I (?) med diadem mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Ørn stående på tordenkile mot venstre. Omskrift: BAS ILEWS PTOLEMAIOY. Datering (LA=1= 116 BC) i venstre felt. I høyre felt PA.
Svoronos 1659; BMC 6, 105, 7; Sear 7921



Ptolemeus X Alexander, 106-88 BC. AR Tetradrachme.
Preget i Alexandria i 97 BC. Vekt: 13.92 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Hode av Ptolemeus I (?) med diadem mot høyre.
Revers: Ørn stående på tordenkile mot venstre. Omskrift: BASILEW S PTOL EMAIOY. Datering (LI I = 17=97 BC) i venstre felt. I høyre felt P A.
Svoronos 1677; BMC 6, 113, 32; Sear 7941


Ptolemeus IX og X var begge sønner av Ptolemeus VIII og Kleopatra III. Den eldste av dem - Ptolemeus IX - etterfulgte faren da denne døde. Morens favorittsønn var imidlertid Ptolemeus Alexander, og etter ca. 10 år ved makten, måtte Ptolemeus overlate tronen til moren og den yngre broren. Selv flyktet han til Kypros, der han regjerte som lokal konge helt til broren døde i 88 BC. Da vendte Ptolemeus tilbake og gjenopptok sin kongegjerning ..


Ptolemeus XII Neos Dionysos, 80 - 51 BC. AR Tetradrachme, Preget i 79 BC på Paphos, Kypros. Vekt: 10.7 gram. Diameter: 26.18 mm.

Advers: Portrettbyste av Ptolemeus XII med diadem og aegis mot høyre. Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Ørn på tordenkile mot venstre. Omskrift høyre: BASILEW S. Omskrift venstre: PTO LEMAIOY. Symbolet B i feltet til venstre betegner det regnale år 2 (=79 BC). Under dette symbolet sees den egyptiske gudinnen Isis' hodeplagg. Til venstre i feltet sees monogrammet PA. Svoronos 1840v.


Ptolemeus XII var sønn av Ptolemeus IX og en gresk konkubine. Da faren døde flyktet Ptolemeus til hoff i Pontos. Etter at Aleksandrinerene hadde kvittet seg med den forhatte Ptolemeus XI, som hadde myrdet sin hustru (og stemor) Kleopatra Berenike bare 19 dager etter bryllupet, kom de på den uekte sønnen til den elskede kongen Ptolemeus IX Soter, og hentet ham tilbake til Egypt. Han besteg så tronen som Ptolemeus XII. Det viste seg snart at han var en svak og lastefull regent, som viste underdanig beundring for romerne. Han fikk derfor raskt det nedlatende tilnavnet Auletes (= fløytespilleren). I året 58 BC ble han avsatt av folket, men greide - med romernes hjelp - å gjenvinne tronen tre år senere. Han døde i 51 BC, og ble etterfulgt av sin ambisiøse datter Kleopatra VII, som skulle bli den siste Ptolemeer på Egypt trone.