Kongeriket Makedonia

Ifølge gresk mytologi ble kongeriket Makedonia grunnlagt av etterkommere av Temenus - en av heraklidene. Temenus var konge i Argos og tipp-oldebarn av selveste Herakles. Dynastiet refereres det følgelig til som temenidene. Alexander I, som regjerte fra 495 BC - 454 BC - var den første av de makedonske kongene som preget mynter i sitt navn (se kapitlet om Alexander den Store). Alexander kjempet mot grekerne sammen med perserkongen Xerxes, men sympatiserte med grekerne. Natten før det skjebnesvangre slaget ved Platae i 479 BC advarte han derfor grekerne om det forestående angrepet. Som kjent vant grekerne dette slaget. Sønnen Perdikkas II etterfulgte faren på tronen. Da det chalkidikiske forbund ble dannet i 432 BC, var Perdikkas en av de fremste talsmennene. Fire år senere grunnla Athen bystaten Amphipolis på makedonsk territorium. Perdikkas' sønn Archelaus flyttet hovedstaden i riket fra Aigai til Pella. Han forbedret veinettet og bygde festninger, men ble myrdet etter bare 14 år på tronen. Etter flere urolige år, kom Perdikkas III på tronen i 365 BC, etterfulgt av sin yngre bror Philip II. Resten av historien kjenner vi.

Etter Alexander den Stores brå død i 323 BC oppsto det et vakuum som ingen av den avdøde kongens generaler hadde tilstrekkelig autoritet til å fylle. Det ble derfor inngått et slags kompromiss i denne borgerkrigstiden. Alexanders tilbakestående halvbror Arrhidaeus skulle dele tronen med Alexanders nyfødte sønn Alexander IV (Roxanne var med barn da Alexander døde). Arrhidaeus tok navnet Philip III, men han ble myrdet etter 6 år på tronen av Olympias - Alexander den Store's mor.

Den mannen som hele tiden hadde hatt den reelle makten i Makedonia etter Aleksanders død var hans trofaste general Antipater. Antipater hadde tjent trofast under Alexanders far Philip II, og da Alexander dro på sine erobringstokter, lot han Antipater ta seg av styre og stell i hjemlandet. Da Antipater dør i 319 BC, overtar sønnen Kassander. Han er notorisk beryktet for sin brutalitet, og det var han som lot henrette Alexander's enke Roxanne og sønnen Alexander IV i 311 BC. I 305 BC tok han kongetittelen.

I året 294 BC kommer den unge fremadstormende Demetrios Poliorketes på tronen i Makedonia. Han var sønn av den enøyde Antigonos Monopthalmos - satrapen i Lilleasia. Han hadde beseiret Ptolemeus I i slaget ved Salamis i 306 BC (men tapte for ham i slaget ved Ipsos i 301 BC). Med ham kommer et nytt dynasti på tronen i Makedonia - antigonidene - som sitter ved makten helt fram til romernes invasjon og overtakelse i 168 BC.



Perdikkas II, 454-413 BC. AR Tetrobol.
Vekt: 2.36 gram. Diameter: 15 mm.

Advers: Kriger til hest mot høyre. Han bærer to spyd. Motivet er omsluttet av hel sirkel.
Revers: Forpart av brølende løve mot høyre (i forsenkning).
SNG ANG 47; Sear 1491 var.


Archelaos, 413-399 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 10.52 gram. Diameter: 22 mm.

Advers: Hode av Apollo med tainia mot høyre.
Revers: Hest med tømmer mot høyre, innrammet i kvadrat og nedsenket. Tekst over og til høyre: APXELA
SNG ANS 66; Sear 1495


Amyntas III, 389-383 & 381-369 BC. AR Didrachme.
Vekt: 9.28 gram. Diameter: 21 mm.

Advers: Hode av en skjeggprydet Herakles med løveskinnsfell mot høyre.
Revers: Hest stående mot høyre i nedsenket kvadrat. Tekst øverst og til høyre: AMYNTA.
SNG ANS 87; SNG Copenhagen 512; Ex. CNG

Amyntas var barnebarn av Alexander I. Han kom til makten etter å ha styrtet tronrøveren Pausanius i 389 BC. Han måtte gå i eksil da Illyrene inntok landet i 383 BC, men gjenerobret tronen med hjelp av Spartanerne to år senere.



Philip II, 359 – 336 BC. AR Tetradrachme, 14.4 gram, 21mm.
Advers: Portrett av Zevs (med Philips ansiktstrekk) med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Kong Philip II paraderer stolt med sin hest etter å ha vunnet rytterøvelsen i de Olympiske leker i året 356 BC. Holder lang palmegren i høyre hånd. Over rytteren inskripsjonen FI LIP (Philip). Boiotisk skjold mellom hestens forben, slangeliknende symbol bak, og uidentifiserbart symbol over hestens løftede venstre ben. Dette er verdens første myntutgivelse i forbindelse med de Olympiske leker.
Sear nr.6680 var.

Det var en stor ære for Philip å få adgang til disse prestisjetunge lekene, som ble holdt i Olympia hvert fjerde år. Åtte år senere (348 BC) vant han øvelsen for to-spann, en begivenhet han også lot markere med en myntutgivelse. Philips mynter ble preget på to steder - i hovedstaden Pella og i Amphipolis - og ble produsert i lang tid etter hans død (294 BC). Med Philips tronbestigelse i 359 BC innledes en ny æra i den greske verden. Philip var en stor militær strateg og samtidig en listig diplomat. Drømmen om det endelige oppgjøret med perserne fikk han aldri realisert, og ble overlatt til sønnen Alexander III den Store.



Philip II, 359-336 BC. AE 18. Vekt: 5.4 gram.
Advers: Hode av Apollo (?) mot høyre. Håret hans er bundet i tainia. Motivet omkranset av perlebord. Gylden patina.
Revers: Ung gutt på steilende hest mot høyre. Spydspiss under hesten. Teksten over er vanskelig lesbar, men det skal stå: FI LIPP OY (=Phillips mynt).
Sear nr. 6696-98 var.


Alexander III, 336-323 BC. AR Drachme, 4.25 gram, 19mm.
Advers: Portrett av den unge Herakles kledt i løvemanke.
Revers: Zevs på trone med høyre ben tilbaketrukket og plassert på "skammel".
Holder ørn i høyre hånd, septer i venstre. Tekst til høyre: ALEXANL POY. I feltet til venstre et symbol (omvendt S). Under tronen et monogram A med månesigd over.
Sear 6730 var.


Philip III, Arrhidaeus, 323-317 BC. AR Obol, 0.7 gram, 9 mm.
Advers: Portrett av den unge Herakles kledt i løvemanke mot høyre.
Revers: Zevs på trone mot venstre. Høyre ben tilbaketrukket på "skammel". Holder ørn i høyre hånd, septer i venstre. Tekst til venstre (uleselig): FILIP POY (Philip’s mynt). Obolen veide bare 1/6 del av drachmen, og selv om mynten bare måler 9 mm i diameter, greide myntgravøren å få fram alle detaljer!


Kassander, 319-297 BC. AE 20, Vekt: ca 4.7 gram. Diameter: 20mm.
Advers: Hode av den unge Herakles med løvemanke mot høyre. Motivet omkranset av perlebord. Kassander var sønn av Antipater, Alexander den Stores betrodde general. Da faren dør i 319 BC overtar Kassander styre og stell i Makedonia. Etter å ha myrdet Alexanders enke og lille sønn, utroper han seg selv til konge i 305 BC.
Revers: Naken unggutt på travende hest mot høyre. Gutten holder fast i hestens manke med høyre hånd. Symboler under hesten (O) og over hestens hevede framben. Tekst over: BASILE WS, tekst under: KA SSANL POY (= kong Kassander's mynt). Denne mynten må altså være preget etter 305 BC.
Sear nr. 6754.


Demetrios I Poliorketes, 306-285 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 17.0 gram. Diameter: 28 mm.

Advers: Skjebnegudinnen Nike stående mot venstre på dekorert skipsstavn. Hun blåser i en trompet.
Revers: Naken Poseidon, sett bakfra, i ferd med å kaste sin trefork mot venstre. Over venstre arm ligger en chlamys. Tekst i høyre felt: D HMHTPIOY. Tekst i nedre felt: BASIL EWS. Monogrammer i midtre høyre og nedre venstre felt.
Sear 6762; Newell 22


Demetrios I Poliorketes, 306-285 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 17.21 gram. Diameter: 28 mm. Preget i Pella ca. 289-288 BC.

Advers: Hode av Demetrios Poliorketes med diadem og oksehorn mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Poseidon stående naken mot venstre, med høyre fot hvilende på stein og høyre arm hvilende på kne. Han holder sin trident i venstre hånd. Tekst til høyre: BASILE WS. Tekst til venstre: DHMHTPIOY. Monogram i venstre felt. På steinen sees bokstaven K (uregistrert variant). Motivet er omsluttet av perlebord.
Newell 89 var. (ingen K); Sear 6764 var.


Demetrios Poliorketes, 294-288 BC. AE 17. Vekt: 4.2 gram.
Advers: Demetrios (?) i korintisk hjelm med oksehorn mot høyre.
Revers: Forstavn på galei mot høyre. Over stavnen bokstavene BA, under stavnen monogram.
Sear nr. 6775


Antigonos Gonatas, 277-239 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.6 gram. Diameter: 30 mm.

Advers: Makedonisk skjold prydet med portrettbyste av skogguden Pan mot venstre. Pan er utstyrt med bukkehorn i pannen, og bærer pedum (hyrdestav) over høyre skulder. Pan blir hedret på denne mynten, fordi det sies at han bidro til at Antigonos gikk seirende ut av trefningene med de opprørske kelterne i 277 BC.
Revers: Athene Alkidemos går mot venstre. Hun bærer et langt slør over skuldrene. I venstre hånd holder hun en tordenkile, i høyre et skjold. I nedre venstre felt en makedonisk hjelm, og i nedre høyre felt et monogram (W). Tekst til høyre: BASILE WS. Tekst til venstre: ANTI GONOY.
Price, pl.XII, 70; Sear 6783; SNG Cop. 1199


Antigonos Gonatas, 277-239. AE 20.
Vekt: 4.71 gram. Diameter: 20mm.

Advers: Pallas Athene bærer korintisk hjelm med fjærbusk mot høyre.
Revers: Skogguden Pan mot høyre reiser et trofé. Pan er naken og bærer skjegg og horn i pannen. Kongens monogram (ANTI) nederst i feltet.
I venstre felt bokstavene B-A, i høyre felt bokstaven F.
Sear nr. 6786

Antigonos Gonatas var sønn av Demetrios Poliorketes, som døde i fangenskap i Syria i 283 BC, etter å ha blitt beseiret av Lysimachos og Pyrrhos i 288 BC. I det følgende tiåret blir det et interregnum i Makedonia, men både Lysimachos og Pyrrhos utgir noen få mynter i sitt navn - preget i Amphipolis. Antigonos vant en knusende seier over kelterne som hadde invadert Thrakia, og gjorde etter dette krav på farens trone. Makedonia blomstret igjen under hans lange og kloke lederskap. Grunnen til at skogguden Pan så ofte går igjen som motiv på hans mynter er visstnok at han ble tildelt æren for at Antigonos gikk seirende ut av slaget mot kelterne i 277 BC.



Philip V, 221-179 BC. AE 25, 11.32 gram, 25mm.
Advers: Solguden Helios med strålekrone mot høyre.
Revers: Tordenkile omsluttet av ekeløvskrans. Tekst over: BASILEW S, med kongens monogram over. Tekst under: FILIP POY.
Sear nr. 6795

Philip var sønn av Demetrios II, og kom til makten i 221 BC etter at Antigonos Doson var død. Han var en energisk regent, og greide å hevde Makedonias selvstendighet lenge. Imidlertid var han uforsiktig nok til å erte på seg romerne, og i 197 BC led han et forsmedelig nederlag mot den romerske generalen T. Quinctius Flamiminus i slaget ved Kynoskephalai. Etter dette ble Philip i praksis en lydkonge under romerne. Denne romerske generalen lot prege en gullmynt med sitt eget portrett ved et myntverksted i Hellas, noe som hadde vært uhørt i Roma på denne tiden.



Paroreia, 185-168 BC. AE 16. Vekt: 4.6 gram. Diameter: 16 mm.
Advers: Hode av Zevs med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Ørn mot høyre. Monogrammer i øvre venstre (bymonogrammet), og nedre høyre felt.

Denne mynten er preget under kong Philip V's regjeringstid, før den romerske okkupasjonen i 168 BC. Paroreia er en av de numismatisk mindre kjente byer i Makedonia.


Kongeriket Paeonia

I den urolige perioden som fulgte etter Perdikkas III's død i 359 BC, greide paeonerne i det nordvestlige Makedonia, under sin leder Lykkeios, å løsrive seg. De dannet det selvstendige kongedømmet Paeonia, som besto helt til 286 BC.


Patraos, 340-315 BC. AR Tetradrachme. Vekt: 12.37 gram. Diameter: 25 mm.
Advers: Hodet av en ung, korthåret Apollo med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Bevæpnet rytter mot høyre spidder fallen fiende med lanse. Omskrift venstre: PATPAOY. I feltet til venstre en klokke (bjelle).
Sear nr. 1520

Makedonia under romersk styre

Den første konfrontasjonen mellom Makedonia og det voksende Romerriket skjedde i årene 214-205 BC, samtidig med den 2. puniske krig. Kartagos Hannibal og Philip V av Makedonia allierte seg mot romerne. Romerne var krigstrøtte, og trakk seg ut av konflikten med makedonerne. Den tredje og avgjørende konfrontasjonen kom i 168 BC. Romerne, under ledelse av pretor Metellus Macedonicus, erklærte krig mot makedonerkongen Perseus, og beseiret ham i slaget ved Pydna. Antigonide-dynastiets tid var dermed omme, og Makedonia ble inndelt i 4 ulike republikker under romersk jurisdiksjon. Straks etter var det selveste Hellas som sto for tur til å innlemmes i Romerriket.


Amphipolis, 158-149 BC. AR Tetradrachme. Vekt: 16.84 gram. Diameter: 31 mm.
Advers: Portrettbyste av Artemis Tauropolos mot høyre. Bærer bue og pilkogger på skulderen. Hele mynten skal illudere et makedonisk skjold, der Artemis-bysten er den sentrale dekoren.
Revers: Herakles-klubbe omkranset av eikeløv. Tordenkile under. Tekst på begge sider av klubben: MAKELONWN/ PPWTHS.
Sear nr. 1386


Thessalonika, Aesillas, ca. 70 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.21 gram. Diameter: 28 mm.

Advers: Portrett av Alexander den Store mot høyre. Han er utstyrt med Ammons horn og langt bølgende hår. Tekst under: MAKELON WN. Bak hodet symbolet Q (th).
Revers: Omkranset pengekiste, Herakles-klubbe og Quaestor-stol. Over stolen bokstaven Q (=Quaestor). Aesillas var quaestor i den romerske republikken Makedonia.
Sear nr. 1463


Vespasian, AD 69-79. AE 24.
Vekt: 9.3 gram. Diameter: 24 mm.

Advers: Barhodet (?) Vespasian mot venstre. Omskrift: AYTOKPATWPO YE SPASIANO S KAISAP.
Revers: Makedonsk skjold. Omskrift: SEBAS TOS MAKEDON WN.
Sear GIC 696


Makedonia, Koinon, AD 3.århundre. AE 26.
Vekt: 7.5 gram. Diameter: 26 mm.

Advers: Hode av Alexander den Store mot høyre. Omskrift: ALE XANDPOY.
Revers: Herkules nedkjemper okse. Omskrift: KOINON MAKEDON WN B NEW

Koinon er betegnelsen på en konføderasjon av bystater, et slags distriktsråd. Under romersk styre hadde koinon ingen reell makt. En av deres viktigste oppgaver var å arrangere festivaler og leker til ære for den romerske keiseren.