Alexanders bragder

Alexander ble født i Løvens tegn - den 20. juli 356 BC. Han var sønn av den fremadstormende makedonske kongen Philip II og Olympias, en kongsdatter fra Epirus (dagens Albania). Makedonernes tidligste historie kjenner man lite til, men i 495 BC kom Alexander I på tronen og bestrebet seg på å knytte landet kulturelt til den greske verden. Grekerne hadde inntil da ikke anerkjent makedonerne som "verdige" nok til å benevnes som grekere, til det var de altfor barbariske og drikkfeldige. Alexander I var den første makedonske kongen som lot prege mynter i sitt navn - en imponerende oktadrachme i sølv. På adversen er avbildet en kriger til hest, og på reversen kongens navn - ALE XANDPO. Hovedstaden i riket var Aigai, men ble senere flyttet lengre nord til Pella.

Philip II kom til makten i 359 BC. Han var en militær strateg av rang, bygget opp hæren og statsforvaltningen systematisk, og inngikk allianser med nabostater. Uten farens grundige forarbeid hadde ikke Alexander den Store hatt den suksess som etter hvert ble han til del.
Høydepunktet kom etter slaget ved Charonea i august 338 BC, der Philip vant en avgjørende seier over de sterke greske bystatene Athen, Theben. Philip dannet det korinthiske forbund som skulle hjelpe ham til den endelige seier over det forhatte Perserriket, og fra da av var de greske bystatenes uavhengige stilling varig svekket. Før Philip rakk å gjennomføre sine store planer - det store hevntoget mot perserkongen Xerxes - ble han offer for et komplott og myrdet i 336 BC. Det hevdes at det var hans sjalu hustru Olympias som sto bak komplottet. Philip hadde nemlig nylig vraket henne til fordel for den makedonske adelspiken Cleopatra. Philip pleiet også homoseksuelle forbindelser, og et spesielt nært forhold hadde han til sin livvakt Pausanias.

Det falt følgelig i den 20-årige Alexander III's lot å gjennomføre farens grandiose planer om et verdensrike. Alexander hadde fått en grundig utdannelse, ikke bare militært, men også kulturelt, blant annet ved privat-undervisning av filosofen Aristoteles. Alexander og faren var aldri kommet godt overens, men han hadde et nært forhold til moren. Moren forsøkte forgjeves å vekke Alexanders interesse for kvinnekjønnet, og var svært sjalu på Hephastion - Alexanders nære venn og elsker fra guttedagene. Både moren og Alexanders enke Roxanne ble etter Alexanders død myrdet av Cassander - en nær venn og elsker.

To år etter farens død - våren 334 BC - var Alexander klar for sine erobringstokter. Året etter vant han sin første store seier over perserkongen Dareios III's hærstyrker ved byen Issos i Syria, til tross for at perserne var overlegne militært. Deretter frigjorde han de greske bystatene langsmed Lilleasias, Syrias og Fønikias kystland, før han satte kursen mot Egypt.
I Egypt ble Alexander mottatt som en frelser fra persernes tyranni. Han grunnla en by - Alexandria - ved kysten, og etter et besøk i tempelet for Zevs Ammon, ble han utropt til Farao. Etter dette dro Alexander igjen inn i Perserriket for å møte Dareios. I nærheten av den gamle assyriske hovedstaden Ninive ble det avgjørende slag utkjempet. Etter seieren i slaget ved Gaugamela lot Alexander seg utrope til konge over Asia. Dareios hadde også denne gang lykkes i å unnslippe, men Alexander fulgte etter ham østover. Dareios ble til slutt myrdet av en iransk satrap. De iranske satrapiene kom også under Alexanders kontroll, og veien lå nå åpen mot India. Alexander var nå besatt av å finne oseanet Okeanos (Ganges) ved verdens ende. Dette prosjektet måtte imidlertid Alexander oppgi, da troppene hans var dyktig slitne, og gjorde opprør. De fulgte så Induselvens løp sørover til det Indiske hav. Etter en strabasiøs ferd gjennom den ugjestmilde ørkenen i Sør-Iran mistet mange av soldatene livet, og det var en redusert hær som endelig nådde Persepolis i 324 BC. Alexander hadde nå planer om å utvide riket vestover, men disse ble forpurret av hans plutselige død året etter. Det ble en ussel febersykdom som til slutt skulle knekke en av verdenshistoriens største erobrere i en alder av bare 33 år.



Aleksanders mynt

Alexander hadde store tanker om seg selv. Forbildet hans var den greske halvguden Herakles. Dette guddommelige opphavet lot Alexander gjenspeile på sine mynter, der han fremstår som en moderne Herakles kledd i løvemanke. På reversen lot han avbilde Feidias' kultstatue av Zevs fra helligdommen i Olympia. Zevs sitter her på sin trone med en ørn i sin utstrakte høyre hånd og et septer i venstre. Som dagens Euro ble Alexanders Tetradrachme med en vekt på 17 gram benyttet som felles valuta over hele det enorme hellenistiske riket. Alexander benyttet den attiske vektstandard på sine mynter (i hjemlandet Makedonia holdt de fremdeles på den lettere trakisk-makedonske vektstandard med en Tetradrachme på 14.4 gram).


Det er vanskelig å typebestemme den enorme produksjonen av disse myntene. Spørsmålet om når og hvor de er preget må overlates til ekspertene. Alle varianter er derfor ikke på langt nær beskrevet i for eksempel Sears' verker. På reversen på mynten over forekommer det et symbol (olivengren?) på venstre side, samt et monogram under Zevs trone. Det er på grunnlag av slike symboler/monogrammer at mynten muligens kan stedfestes og tidfestes mer nøyaktig. Alexanders mynt ble også hyppig plagiert av kelterne ved nedre Donau, men forfalskningene er preget av slett håndverk og kan uten vansker skilles ut fra originalen. Etter Alexanders død endrer Herakles' portrett karakter, slik at man kan gjenkjenne Aleksanders egne ansiktstrekk. Hans generaler, og senere arvtagere, Lysimachos og Ptolemeus var de første som lot prege Alexanders portrett på sine mynter.


Alexander III den Store, 336-323 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 17.09 gram Diameter: 30 mm. Preget i Tarsus i Cilicia.

Advers: Hode av Herakles med løvemanke mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Zevs på trone mot venstre. Holder ørn i utstrakt høyre hånd, septer i venstre. Monogram under tronstolen. Omskrift: BAS ILEWS ALEXANDPOY. I venstre felt bevinget Nike som rekker Zevs en seierskrans. Motivet er omsluttet av perlebord.
Copenhagen 779



Alexander III den Store, 336 - 323 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.27 gram. Diameter: 35 mm. Preget i Temnos, Aiolis.

Advers: Hode av Herakles ikledd løvemanke mot høyre.
Revers: Zevs sittende på tronstol mot venstre, holder septer og ørn. Tekst i høyre felt: ALEX ANDPOY. I nedre venstre felt amfora og oenochoe. Monogram under Zevs høyre arm. Sfinxer på tronstolens ben.
Price 1686; Müller 958



Alexander III den Store, 336-323 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.9 gram. Diameter: 31 mm. Preget i Messembria.

Advers: Hode av Herakles med løvemanke mot høyre.
Revers: Zevs ikledd himation på tronstol mot venstre med ørn i utstrakt høyre hånd og septer i venstre. Tekst: BASIL EWS AL EXANDPOY. Korintisk hjelm i midtfeltet, monogram under tronstol.
Price 1005



Alexander den III den Store, 336-323 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.95 gram. Diameter: 25 mm. Preget i Susa.

Advers: Herakles iført løvemanke mot høyre.
Revers: Zevs på tronstol mot venstre. Holder en ørn i sin utstrakte høyre hånd, septer i venstre. Seierskrans i venstre felt, monogram under tronstol. Tekst under: BASI?EOS, tekst til høyre: ALEX ANDPOY.
Price 3853



Alexander III den Store, 336-323 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.88 gram. Diameter: 31 mm. Preget i Miletos, 210-190 BC.

Advers: Hode av Herakles med løvemanke mot høyre.
Revers: Zevs på tronstol mot venstre, holder ørn og septer. Tekst i høyre felt: ALEXANDPOY. Løve og stjerne,
samt by-monogram MI i venstre felt. Monogram under tronstol.
Price 2172 (monogram)