Magna Graecia.

Så tidlig som i det 8. århundre BC begynte greske sjøfarere å grunnlegge små handelsstasjoner langsmed kysten på den Italiske halvøya. Disse handelsstasjonene utviklet seg etter hvert til kolonier, og senere til selvstendige bystater, som fikk stor innflytelse på vareutvekslingen i Middelhavs-området. Betegnelsen Magna Graecia (Stor-Hellas) stammer fra det 6. århundre BC. Først ute var Kyme (Cumae) i landskapet Campania, som ble grunnlagt av handelsmenn fra Euboia - den store øya øst for Athen. Det var også kjøpmenn fra Chalkis i Euboia som grunnla Rhegium ved Messinastredet - ytterst på "støveltåen". Siden fulgte koloniene Sybaris (721 BC) og Kroton (703 BC) i landskapet Bruttium. De ble grunnlagt av sjøfarere fra Achaia på Peloponnes.
I motsetning til de greske bystatene på Sicilia, som alltid måtte forsvare sine interesser overfor fønikerne (karthagerne), fikk bystatene i Magna Graecia utvikle seg i fred for ytre fiender. I 510 BC oppsto det imidlertid gnisninger mellom de to mektigste bystatene Kroton og Sybaris. Kroton seiret og la Sybaris i grus. Etter dette gikk det langsomt tilbake med bystatene i Magna Graecia. Dionysos fra Syracuse påførte Kroton et alvorlig nederlag i 389 BC - og ødela bystaten Kaulonia. Den bystaten som holdt stand lengst var Tarentum (Taras) i Calabria. Tarentum ble grunnlagt av flyktninger fra Sparta i 706 BC, men også denne mektige bystaten måtte til slutt gi tapt overfor de ambisiøse romerne, som dukket opp i Tarantingulfen første gang i 282 BC.


De første myntene ble preget i Magna Graecia ca. 530 BC. Bystatene Kaulonia og Kroton i landskapet Bruttium ser ut til å være blant de første som tok mynter i bruk. Det som særpreger disse eldste myntene er at reversen er en konkav gjengivelse av relieff-motivet på adversen. Noen forskere hevder at det var den berømte matematikeren Pythagoras som var opphavsmannen til disse myntene. Myntenheten var Stater - en sølvmynt på ca. 8.5 gram - basert på den korintiske vektstandard. Gull- og bronsemynter ble ikke produsert.

Apulia

Arpi, 3.årh. BC. AE 21.
Vekt: 8.8 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Zevs med laurbærkrans mot venstre. Bak hodet en av hans attributter - tordenkilen. Tekst i venstre felt: DAIOY.
Revers: Det kalydoniske villsvin løpende mot høyre. In exergue: APPANWN (= Arpi). Ifølge gresk mytologi var det kalydonske villsvin et kjempemessig villsvin som ble sendt til jorden av Artemis for å straffe kalydonerne for sine manglende offergaver til grødens gudinne. Flere sagnhelter målte sine krefter med uhyret, helt til Meleagros til slutt felte det.
Sear GCV 569

Innbyggerne i Arpi allierte seg med romerne i 326 BC, og støttet dem under deres kriger mot samnittene. Senere støttet arpierne Hannibal under den 2. puniske krig, 217-213 BC.


Bruttium.

Kroton, 480 - 430 BC. AR 1/3 Stater.
Vekt: 2.41 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Delfisk tripod. En tripod var et 3-bent bronse stativ for offerskåler til bruk i templer. Tripoden var et ofte benyttet symbol i forbindelse med Apollo-dyrkingen. Tripodens ben ender i løveføtter, og øverst har den 3 sirkelformede håndtak. Til venstre for tripoden står en stork (el hegre?) mot høyre.
I høyre felt bokstavene YPO (= Kroton).
Revers: Omvendt avtrykk av tripoden på adversen. Kroton ble grunnlagt som koloni i 710 BC.
Sear nr. 258; SNG ANS 303. Ex Lakeview Collection.

Kroton, ca. 430-420 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.50 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Delfisk tripod med løveføtter og tre sirkelformede håndtak. I venstre felt en hegre (stork?) med løftet ben. I høyre felt bokstavene QPO (= Kroton).
Revers: Samme motiv som på adversen.
SNG ANS 320 (samme preg); HN Italy, men cf. 2113. Ex. Garth R. Drewry Collection.

I begynnelsen av det 4. århundre BC ble bystaten Kroton flere ganger utsatt for angrep fra Dionysos I av Syracuse, og senere lå byen i stadige feider med de lokale bruttierne. I 299 BC ble Kroton erobret av Agathokles av Syracuse, og 22 år senere gjorde romerne sitt inntog i byen.


Kroton, 330-300 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.49 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Tripod. I venstre felt olivengren med girlander. I høyre felt: KPO.
SNG ANS 390; HN Italy 2177

Kaulonia, 480-388 BC. AR Stater.
Vekt: 7.6 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Naken Apollo går mot høyre. Holder laurbærkvist i høyre hånd. På venstre arm en liten figur som løper mot høyre (ikke synlig på denne mynten). Under Apollos venstre arm en hjort mot høyre, med hodet vendt mot venstre. Tekst i venstre felt KAV? (=KAUL) med retrograd skrivemåte (fra høyre mot venstre).
Revers: Hjort står vendt mot høyre. Bynavnet over hjorten er ikke synlig på denne mynten, heller ikke hjortens gevir eller kvisten til håyre. Hjorten var symbolet (ledsagerdyret) til Apollos søster Artemis. Bystaten Kaulonia ble lagt i grus av tyrannen Dionysos I av Syracuse i 388 BC.
Sear nr. 462

Terina, ca. 350-275 BC. AE 15.
Vekt: 2.61 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Hode av nymfen Terina med øreanheng mot venstre. Motivet omsluttet av perlebord
Revers: Krabbe. Halvmåne over. Tekst under: TEPI (= Terina).
BMC 1, 54; Sear 697

Lokroi Epizephypioi, 300-268 BC. AE 24.
Vekt: 10.97 gram. Diameter: 24 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med korintisk hjelm mot venstre.
Revers: Pegasus i flukt mot venstre. Tekst under: ?OKPON. Symbol (tordenkile?) under hestens framben.
Sear 669 var

Lokroi Epizephypioi ble grunnlagt i 680 BC. Bystaten var alliert med tyrannen Dionysos I av Syracus, da denne herjet rundt i de andre bystatene i Magna Graecia i 388 BC, og ble dermed skånet for ødeleggelser. Allierte seg med romerne i 277 BC, men støttet deres erkefiende Hannibal under den 2. puniske krig. Ble til slutt beseiret av Scipio i 205 BC.


Bruttium, Brettiske forbund, 216-214 BC.
AE Uncia. Vekt: 9.38 gram. Diameter: 25 mm.


Advers: Hode av Zevs med laurbærkrans mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Ørn stående på tordenkile, med utslåtte vinger, mot venstre. Tekst i høyre felt: BPET. Motivet er omsluttet av perlebord.
SNG ANS 3; HN Italy 1942

Brettiene (el Bruttiene) var en gruppe opprørere fra Lucania, som allierte seg med Hannibal under den 2. puniske krig. Etter at kartagerne ble beseiret, mistet de sin selvstendighet og ble brutalt behandlet av de seirende romerne.


Bruttium, Brettiske forbund, ca. 210 BC. AR Drachme.
Vekt: 4.23 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av skjebnegudinnen Nike med diadem mot høyre. Uidentifisert symbol bak hodet. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Naken Dionysos vendt framover. Han kroner seg selv med høyre hånd, og holder et septer i venstre. Tekst i venstre felt: BPETTIWN. I høyre felt capricorn (eller sjøhest), bokstaven M under. Motivet er omsluttet av perlebord.
Scheu II, 37-44.

Calabria.

Taras, ca. 500-480 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.93 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Phalanthos ridende på delfin mot høyre, holder blekksprut i høyre hånd. Phalanthos var, ifølge sagnet, en spartansk hærfører som led skipbrudd utenfor Calabriakysten. Han ble reddet i land av en delfin, og grunnla bystaten Taras.
Revers: Fabeldyret Hippocampus svømmende mot høyre. Musling under.
Vlasto 98 (denne mynten); HN Italy 827; Ex. Vlasto Collection; Ex. Pegasi IV (Sep. 2000).

Taras, 281-272 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.60 gram (ny vektstandard, tidligere 7.90 gram). Diameter: 20.1 mm.


Advers: Naken gutt på hesterygg mot venstre. Naken mann til venstre bekranser hesten. Under hesten teksten: API / STI / P.
Revers: Phalantos ridende på delfin mot høyre, holder pil og bue. Under delfinen: elefant mot høyre, samt bokstavene AP. I øvre venstre felt: TA (PAS).
München 668; Sear 370 var.

Taras, Aristokles, 272-235 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.39 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Naken kriger på hesteryggen mot høyre. Holder rundt skjold, to lanser og et spyd. Myntgravørens monogram til venstre: LI. Tekst under: API-STO/K L-HS
(= ARISTOKLES).
Revers: Bystatens skytsgud(inne) Taras ridende på delfin mot venstre. Holder en kantharos i sin utstrakte høyre hånd, trident i venstre. Byste av nymfe mot venstre i høyre felt. Tekst under: TAPA.
Sear nr. 375. SNG ANS 1201. Vlasto 877ff.

Bystaten Taras, eller Tarentum, som romerne senere kalte den, var den viktigste bystaten i det sørlige Italia i det 5. og 4. århundre BC. Til tross for Pyrrhos iherdige forsøk på å redde byen, bukket den til slutt under for romerne i 272 BC. Mynten over er preget under den romerske magistraten Aristokles' styre.


Taras, 272-235 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.5 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Naken gutt på hest mot venstre. Gutten kroner hesten med sin høyre hånd. Bak gutten et monogram: NK. Tekst under hestens buk: F ILOKPA.
Revers: Taras ridende på delfin mot venstre. Holder kantharos i høyre hånd, trident i venstre. Tekst under til høyre: AP OL. Testkutt litt til venstre for sentrum.
Sear nr. 374 var.

Calabria, Brundisium, 245-217 BC. AE Triens.
Vekt: 5.17 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av havguden Neptun med laurbærkrans mot høyre. Bak hodet skimtes skjebnegudinnen Nike, som plasserer en krans på Neptuns hode. Under Nike en trident. Under Poseidon fire "pellets".
Revers: Ung gutt på delfin mot venstre. Gutten holder Nike i sin høyre hånd og en lyre i venstre. In exergue: 3(4) pellets og bokstavene (A)BR (= Brundisium).
SNG Copenhagen 731; HN Italy 750. Ex. Tony Hardy Collection.

Brundisium ble kolonisert av romerne så tidlig som 245 BC, og ble et knutepunkt mellom Roma og den greske verden - en forlengelse av Via Appia.


Campania.

Neapolis, 450-340 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.9 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Hode av nymfe med diadem og ørepynt mot høyre. Bak nakken til venstre en figur som muligens skal forestille en type gresk vase/skål? Foran halsen et monogram TK (myntgravørens initialer?). Motivet omsluttet av perlebord.
Revers: Okse med mannsansikt mot høyre, bekranses av Nike som flyr over. Under buken initialene NT i monogramstil. In exergue: NEOPO LITHS.
Sear nr. 299 var.

Neapolis ble opprinnelig kolonisert av sjøfarere fra øya Rhodos, og fikk da navnet Parthenope. Rundt 600 BC ble stedet kolonisert på ny av handelsfolk fra Kyme, og ca. 450 BC endret stedet navn til Neapolis (den nye byen). Fra 326 BC var bystaten alliert med Roma.


Neapolis, 450-340 BC. AR Didrachme.
Vekt: 7.0 gram. Diameter: 22 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med krenelert hjelm mot venstre.
Revers: Okse med mannsansikt går mot høyre. Inskripsjon over: NEPOLITES.
Sear nr. 296 var.

Neapolis, 340-241 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.9 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Hode av Nymfe med diadem mot venstre. Hun bæ,rer ørepynt og perlekjede. Cornucopiae i nederste høyre felt.
Revers: Okse med mannsansikt går mot høyre. Nike flyr over med laurbærkrans. Under oksen bokstavene IS. In exergue (ikke lesbart på denne mynten) skal det stå: NEOPOLITWN.
Sear nr. 309 var.

Lucania

Poseidonia, ca. 445 BC. AR Stater.
Vekt: 7.81 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Naken Poseidon mot venstre. Han bærer en chlamys (kort kappe) over skuldrene, og er i ferd med å kaste en trident (trefork). Tekst i høyre felt: POMEZ. Revers: Okse mot venstre. Tekst over oksen: ?MO.
Sear nr. 424 var.

Poseidonia ble grunnlagt som koloni under Sybaris i det 7. århundre BC. Tidlig i det 4. århundre BC ble Poseidonia gjenerobret av de lokale lucanierne, som endret bystatens navn til Paestum. Fra 273 BC var Poseidonia (Paestum) en romersk koloni.


Thourioi, ca. 443-400 BC. AR Triobol.
Vekt: 1.12 gram. Diameter: 12 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med fjær- og ekeløvsprydet attisk hjelm mot høyre.
Revers: Stangende okse mot venstre. Tekst over: QOYPI WN. In exergue: Tunfisk mot venstre.
SNG ANS 1108; HN Italy 1777; Sear 438 var.

Thourioi ble grunnlagt som koloni under Athen i 443 BC i nærheten av det gamle Sybaris, som ble lagt i ruiner av nabostaten Kroton i 510 BC. Bystaten kalte seg derfor Nye Sybaris den første tiden, men endret senere navn til Thourioi.


Metapontion, ca. 495-480 BC. AR Nomos.
Vekt: 8.12 gram. Diameter: 24 mm.


Advers: Byggaks. Tekst i nedre høyre felt: META. Perlebord.
Revers: Negativt avtrykk av samme motiv.
Johnston-Noe 166 (same dies); Gorini 23; SNG ANS 223

Metapontion, ca. 340-330 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.84 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Skjeggprydet Leukippos med korintisk hjelm mot høyre. Tekst i øvre høyre felt: LEYKIP POS (= Leukippos). I nedre venstre felt: en sittende hund. Leukippos var den legendariske grunnleggeren av Metapontion.
Revers: Byggaks. Over bladet til høyre en fugl (due?) i flukt. Under bladet teksten: AMI Tekst i venstre felt: META.
Johnson, Class B, 3.2 (same dies); SNG ANS 444; Ex. Tony Hardy Collection.

Metapontion ble først grunnlagt av grekere fra Achaea, men rekolonisert i det 7. århundre BC av sybaritter under ledelse av Leukippos. Byen var kjent for sitt blomstrende jordbruk, men ble forlatt under den 2. puniske krig i 207 BC.


Herakleia, 281 – 278 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.84 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Portrett av skytsgudinnen Athene mot høyre, iført Korinthisk hjelm med egrett. Hjelmen er dekorert med en avbildning av det mytologiske sjøuhyret Scylla, som kaster en stein. Under hjelmen bokstaven E.
Revers: Sagnhelten Herakles i helfigur forfra. I sin høyre hånd holder han sitt symbol - klubben. Klubben er besatt med torner og utvekster, og krones av en ugle. Over venstre arm holder han en løvefell. Det å beseire den nemeiske løve var et av Herakles' tolv manndomsprøver. På andre mynter i denne serien, kan man se Herakles i ulike faser i kampen mot denne løven. Nederst i venstre felt bokstavene [AR]IS.
Van Keuren 87; SNG ANS 79; Saer nr. 391 var.

Herakleia ble grunnlagt av kolonister fra Taras og Thourioi i 433 BC. Her lå setet for folkeforsamlingen for grekerne i Magna Graecia. I 272 BC måtte bystaten gi tapt for de fremrykkende romerske styrker.


Velia, ca. 280 BC. AR Nomos.
Vekt: 7.22 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med fjærprydet attisk hjelm mot venstre. På hjelmen sees Pegasus i flukt mot venstre. Dekor på nakkeskjoldet. Bak nakkeskjoldet en kvadratisk nedsenking med bokstavene IE (myntgravørens signatur?). I venstre felt bokstaven A. Foran nakkeskjoldet bokstaven F.
Revers: Løve angriper kronhjort mot venstre. Løven biter seg fast i hjortens nakke. Omskrift i øvre høyre felt: YELHT WN.
Williams 541; SNG ANS 1400 (identisk pregning); Sear 461 var.

I motsetning til de fleste andre av de gamle greske bystatene i Sør-Italia greide Velia å motstå alle gjenerobringsforsøk fra de lokale lucanianerne, og beholdt sin selvstendige stilling helt til 275 BC, da de allierte seg med romerne.


Sicilia.

Øya Sicilia har sitt navn etter urinnvånerne Siceli-folket. På grunn av øyas fruktbare vulkanske jordsmonn har den opp gjennom historien vært ettertraktet land, og stått i fokus for storpolitiske maktkamper helt fram til våre dager. Den mest kjente konflikten var den lange striden mellom romerne og fønikerne (kartagerne) om kontroll over den viktige kornproduksjonen - de puniske krigene fra 264 BC. Før dette var det grekerne og kartagerne som kjempet om overherredømmet. Grekerne opprettet sin første handelskoloni på Sicilia allerede i 734 BC. Det var sjøfarende handelsfolk fra Chalkidia som grunnla kolonien Naxos. Grekerne hadde allerede satt seg fast på den italiske halvøya ca. 40 år tidligere (Kyme, Ischia). Ikke lenge etter grunnla bystaten Korinth sin koloni Syracuse. Syracuse skulle etter hvert utvikle seg til å bli den førende kolonien/bystaten på Sicilia.

Fønikerne (kartagerne), som hadde dominert middelhavshandelen fram til grekernes ankomst, følte sin posisjon truet. Dette utløste en rekke handelskriger mellom partene på 500-tallet, og i 480 BC invaderte kartagerne Sicilia. Det hele endte med at kartagerne og grekerne delte øya mellom seg - kartagerne i vest, grekerne i øst.



De greske myntene som ble preget på Sicilia regnes blant de vakreste i hele den greske verden, og er svært ettertraktet blant samlere. Kunstnerisk og håndverksmessig er disse myntene noe av det ypperste som er produsert, og de ble etter hvert forbilledlige for myntpregere i resten av den greske verden. De dyktigste kunstnerne signerte også sine verker.

Gela, 490-475 BC. AR Didrachme.
Vekt: 8.63 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Naken rytter, klar til å kaste sitt spyd, i galopp mot høyre.
Revers: Forpart av svømmende okse med mannshode - elveguden Gelas - mot høyre. Tekst under: CELAS.
SNG ANS 21; Sear 713

Bystaten Gela ble grunnlagt av kolonister fra Rhodos og Kreta ca. 688 BC. Bystaten hadde navn etter elven Gelas, som hadde sitt utløp øst for den nye kolonien. Gela hadde en rik og blomstrende periode, inntil kartagerne ødela byen, først i 405 BC, og senere i 311 BC.

Selinus, 520 - 490 BC. AR Didrachme.
Vekt: 8.39 gram. Diameter: 23 mm.


Advers: Selleriblad.
Revers: Arkaisk vindmølleformet avtrykk etter revers-hammeren.
Sear nr. 730.

Selinus var den vestligste av de greske bystatene på Sicilia. Den ble grunnlagt rundt 651 BC av kolonister fra Megara. Navnet tok den etter den viltvoksende selleriplanten - selinon - som det var store forekomster av i området. Landskapet var imidlertid svært myrlendt, og mye av tiden gikk med til å omgjøre myrene til fruktbart land. Dette arbeidet illustreres ofte på senere myntutgivelser. Det myrlendte landskapet var grobunn for epidemier. Filosofen Empedokles rådet derfor selinerne til å grave ut nye elveløp, et råd som viste seg å være svært vellykket. Karthagerne la Selinus i ruiner i 409 BC, da de satte seg fast på det vestlige Sicilia.

Himera, 515-500 BC. AR Litra.
Vekt: 0.8 gram. Diameter: 12 mm.


Advers: Hane/høne mot høyre.
Revers: "Vindmølle"- mønster i kvadratisk forsenkning.
Sear 717

Kolonien Himera ble grunnlagt i 650 BC av sjøfarere fra Zankle, som tilhørte det chalkidikiske sjøforbund. Himera ble i 482 BC erobret av tyrannen Theron fra Akragas, og senere lagt i grus etter kartagernes invasjon i 408 BC.

Leontinoi, 476-468 BC. AR Didrachme.
Vekt: 8.18 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Naken gutt på galopperende hingst mot høyre, holder i tømmene med venstre hånd, mens høyre hånd hviler på hoften. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers: Brølende løvehode mot høyre, omkranset av fire byggkorn.
Omskrift: LEONTINON.
SNG ANS 207; Sear 826; Ex. Kardatzke Collection; Christie's 14. juni 1993

Bystaten Leontinoi ble grunnlagt av sjøfarere fra Naxos i 729 BC. I første halvdel av det 5. århundre BC ble Leontinoi styrt av tyranner fra Gela og Syracuse, men vant sin uavhengighet i 466 BC. Det brølende løvehodet ble selvsagt bystatens "varemerke" - Leontinoi betyr jo løvebyen.

Kamarina, 461-435 BC. AR Litra.
Vekt: 0.8 gram. Diameter: 12 mm.


Advers: Skjebnegudinnen Nike flyr mot venstre. Under Nike en svane mot venstre. Motivet er omsluttet av olivenkrans.
Revers: Skytsgudinnen Athene med korintisk hjelm mot venstre. Holder skjold og spyd. Omskrift (retrograd): KAMA.
Sear 757

Kamarina ble grunnlagt som koloni under Syracuse ca. 600 BC. Etter å ha blitt lagt i grus av tyrannen Gelon fra Syracuse, ble Kamarina rekolonisert av Gela i 461 BC. Byen ble erobret av kartagerne i 405 BC, og befolkningen evakuert til Syracuse. Den ble totalt ødelagt av romerne under den 1. puniske krig i 258 BC.

Kamarina, 413-405 BC. AE Trias.
Vekt: 3.34 gram. Diameter: 14 mm.


Advers: Gorgonhode med perlediadem.
Revers: Ugle stående mot venstre, hodet rettet framover. Uglen holder en øgle med høyre klo. Tekst i høyre felt: KAMA. In exergue: tre pellets.
Calciati 21; Sear 1062

Messana, 460-446 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.97 grams. Diameter: 24x27 mm.


Advers: Biga med muldyr, drevet av mannlig kusk mot høyre. Over muldyrene sees Nike flygende mot høyre, i ferd med å bekranse muldyrene. In exergue: olivenblad.
Revers: Hare løpende mot høyre. Under haren en olivenkvist. Omskrift: MESSANION.
Sear 847

Bystaten Messana lå i den nordøstlige delen av Sicilia (ved dagens Messina-strede). Den ble styrt av tyranner fra Rhegion til 461 BC - først av Anaxilas, og deretter av hans sønn. I 461 BC vant Messanerne tilbake sin uavhengighet, men i 396 BC ble bystaten lagt i grus av Karthagerne under ledelse av Himilco. Adversmotivet på mynten over skal hedre Anaxilas seier i muldyr-kappløpet under de Olympiske leker i 480 BC, og ble også benyttet på mynter fra hjembyen Rhegion. Messana kom imidlertid til hektene igjen etter karthagernes angrep i 396 BC, men i 288 BC ble bystaten erobret av de maritime leiesoldatene Mamertinerne. Innbyggerne ble massakrert, og Messana ble styrt av mamertinerne helt til romernes overtakelse

Syracuse, Timoleon, 344-336 BC. AE Drachme. Preget 338-36 BC.
Vekt: 21.29 gram. Diameter: 26 mm.


Advers: Hode av Zevs Eleutherios med laurbærkrans mot venstre.
Revers: Hest galopperende mot venstre.
CNS II 80 st. 8; SNG ANS 533

Timoleon var den som til slutt befridde syracuserne fra tyranniet til Dionysos d.y. i 344 BC. Han beseiret også tyrannen Hiketas av Leontini, som sto i ledtog med karthagerne. Etter å ha innført demokratiet i Syracuse, beseiret han til slutt den karthagiske krigsflåten i 339 BC. På sine eldre dager ble han blind, og trakk seg tilbake fra politikken.

Syracuse,460-450 BC.AR Tetradrachme.
Vekt: 16.9 gram. Diameter: 27 mm.


Advers: Firspann med hester i sakte trav mot høyre. Føreren som holder i tømmene er utstyrt med piggstav. Seiersgudinnen Nike flyr over og kroner hestene med laurbærkrans.
Revers: Gudinnen Artemis/Arethusa mot høyre, med håret sirlig oppsatt med perlediadem og rullet sammen i nakken. Omkranset av fire delfiner.
Omskrift: SVPAKOSION.
Sear nr. 924 var.

Under tyrannen Gelos’ styre (485-478 BC) vokste Syracus' innflytelse på Sicilia, spesielt etter seieren over kartagerne ved Himera i 480 BC. Syracuse opprettholdt sin fremstående posisjon under hele 400-tallet, helt til kartagerne til slutt lykkes i å få permanent fotfeste på øya (ca. 400 BC). Denne mynten er preget under en relativt fredelig periode i Sicilias historie.

Syracuse, Agathokles, 317-289 BC. AR Tetradrachme (kopi).
Vekt: 17.5 gram. Diameter: 30 mm.


Advers: Hode av gudinnen Persefone mot venstre. Hun har en krans av kornaks i håret, og bærer perlekjede og øreanheng. Rundt henne svømmer det tre delfiner. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Kusk med piggstav driver en quadriga med fire steilende hester mot venstre. I øvre felt sees Nike, med laurbærkrans i høyre hånd, flygende mot høyre. Motivet er omsluttet av sirkel. In exergue: SYPAKO SIWN samt monogram AV. Mellom de to linjene in exergue har den bulgarske myntgravøren Slavei Petrov signert med sitt navn i kyrilliske bokstaver.
Etterlikning av Sear 971

Syracuse, Hieron II, 275-215 BC. AE 20.
Vekt: 5.43 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Hode av gudinnen Persefone med kornaks i håret mot venstre. Bak hodet en kantharos (?). Omskrift til venstre: SYPAKO SIWN (= Syracuse).
Revers: Stangende okse mot venstre. Over oksen en Herakles-kølle og bokstavene DI. In exergue: IE. Motivet omkranset av ubrutt sirkel.
BMC 2, 618; Sear nr. 1218. Ex. Tony Hardy Collection.

Syracuse, Hieron II, 275-215 BC. AE Litra.
Vekt: 16.5 gram. Diameter: 26 mm.


Advers: Hode av Hieron II med diadem mot venstre.
Revers: Spydbærende kriger på steilende hest mot høyre. Monogram i høyre felt.
In exergue: IEPWNOS (= Hieronos).
Sear Greek 1222v; SNG ANS 924

Hieron tjente som officer under Pyrrhos, en gresk eventyrer, som hadde kontroll over Syracuse 278-276 BC. Etter at Pyrrhos ble fordrevet fra Sicilia, gjorde Hieron statskupp i Syracuse. For å befeste sin stilling giftet han seg med datteren til en av de mest innflytelsesrike familiene i byen - Philistis. I 265 BC vant Hieron en avgjørende seier over mamertinerne, en gruppe leiesoldater som hadde grunnlagt en sjørøverstat i den viktige byen Messana. Etter dette ble han utropt til konge av Syracuse. Den delikate maktbalansen mellom stormaktene Hellas, Karthago og Roma, ble imidlertid forstyrret ved denne seieren, og var en utløsende årsak til den 1. puniske krig i 264 BC. Syracuse var alliert med karthagerne mot Roma, men Hieron fant det nå klokt å bytte side. I 263 BC inngikk han derfor en vennskapstraktat med romerne, der han bl.a. måtte love å betale tributter og forsyne Roma med korn. Hieron var tro mot romerne resten av sin levetid. I de 60 årene han satt ved makten, ble store deler av Syracuse gjenoppbygd (i dag kan man se ruinene av et stort Zevs-alter og et gresk teater). Ifølge Plutarch var Hieron en nær slektning av Archimedes, som han ofte rådførte seg med i milit&aelif;re spørsmål. Da Hieron døde i 215 BC, næ,r 90 år gammel, ble han etterfulgt av sin sønnesønn Hieronymos. Tre år senere ble Syracuse invadert og plyndret av romerne. Hieronymos og hele hans familie ble myrdet, deriblant Archimedes. Syracuse ble etter dette redusert til en liten provinsby i Romerriket, og gjenvant aldri sin fordums prakt.

Akragas, 500-480 BC. AR Didrachme.
Vekt: 8.47 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Ørn - med sammenslåtte vinger - stående mot venstre. Over ørnen bynavnet AKRA.
Revers: Krabbe. Muligens skal det være et symbol under krabben.
Sear nr. 709 var. Jenkins Group IIc, SNG ANS 923-9.

Akragas, 425-406 BC. AE Hemilitron.
Vekt: 21.2 gram. Diameter: 26.86 mm.


Advers: Krabbe. Under krabben en triton som blåser i en konkylie. Tre "pellets" i feltet. Calciati 49. Ex Moretti Collection.
Revers: Ørn med hare i klørne flyr mot venstre.

Bystaten Akragas (romernes Agrigentum) ble grunnlagt på Sicilias sydkyst i 582 BC. Det var innbyggere i nabobyen Gela - immigranter fra Rhodos og Kreta - som først koloniserte stedet. Bystaten fikk navn etter elven Akragas som renner gjennom landskapet. Akragas betyr også krabbe på gresk, og det er nettopp krabben som går igjen som et hovedmotiv på myntene herfra. Akragas blomstret under tyrannen Phalaris (570-554 BC) og senere under Theron (488-471 BC). Soldater fra Akragas deltok under slaget ved Himera i 480 BC, der kartagerne ble slått tilbake. Byen ble ødelagt flere ganger under de puniske krigene mellom Roma og Kartago, spesielt under romernes beleiring i 261 BC, men den ble gjenoppbygd hver gang. I dag kan turister beskue ruinene fra noen av de best bevarte templene i den greske verden. I 406 BC ble Akragas plyndret av kartagerne, og gjenvant etter dette aldri mer sin fremstående posisjon. Fra 210 BC fikk romerne kontroll over byen.

Akragas, Phintias, 287-279 BC. AE 20.
Vekt: 7.07 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Hode av gudinnen Persephone med kornaks i håret mot venstre. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers: Villsvin i angrep mot venstre. Tekst: BASI LEO FINTIA (= kong Phintias).
SNG ANS 1123; SNG Cop 103; Sear 1032v.

Under tyrannen Phintias' styre ble Akragas' moderby Gela lagt i grus av mamertinerne. Phintias evakuerte da innbyggerne til en ny by som han oppkalte etter seg selv - Phintias (i nærheten av dagens Licata).