Sentral-Hellas

Omfatter i alt 14 distrikter:
Illyria, Epeiros, Corcyra, Thessalia, Akarnania, Aitolia, Lokris, Phokis, Boeotia, Euboia, Attica, Megaris, Aigina, Corinthia.
Illyria, Corcyra og Aigina ligger utenfor dette kartet.


Athen - kort historikk.

Under den store koloniseringsbølgen i perioden 700 - 500 BC, markerte Athen - i landskapet Attica - seg snart som den mest innflytelsesrike bystaten. En av årsakene til Athens fremstående stilling var oppdagelsen av rike sølvforekomster i Laurion i det sydlige Attica. Dette falt sammen med oppbyggingen av demokratiet i Athen ca. 508 BC på grunnlag av Kleisthenes' og Themistokles' reformer. (Den endelige demokratiske forfatningen ble imidlertid ikke fullbyrdet før Perikles kom til makten i 461 BC.)

Straks etter ble grekerne utsatt for massive angrep fra perserne. Det hele startet med at de greske bystatene langs Lilleasias vestkyst gjorde opprør mot det persiske overherredømmet i 499 BC. Opprøret ble slått ned av perserkongen Dareios I, som i 490 BC styrte sjøflåten sin i et hevntokt mot det greske fastland. Bystatene Athen og Eretria på øya Euboia hadde støttet opprøret. Perioden som nå følger er levende skildret av historiens far Herodot (f. 484 BC) i 9 bøker.

Etter å ha lagt Eretria i grus, gikk perserne i land på Marathon-sletten i det nordlige Attika i september 490 BC, men ble her - til tross for sin tallmessige overlegenhet - slått av grekerne under ledelse av den geniale strategen Miltiades. Grekerne fikk nå en velkommen pause på 10 år før det neste angrepet kom. Denne tiden utnyttet de til å mobilisere forsvaret og utvide flåtestyrken sin. Themistokles startet utbyggingen av havnebyen Pireus for å gjøre plass til den store flåten med triremer*. De to mektigste bystatene Athen og Sparta forente sine styrker under Spartas ledelse året før invasjonen.
* Krigsskip med tre rekker av roere over hverandre, til sammen 170 roere.



Våren 480 BC braket det løs på nytt. Dareios' etterfølger Xerxes valgte en annen rute enn sin far, og ledet sine 1200 skip nordover mot Thrakia og Thessalia. Hærstyrken besto av mellom 100 000 og 200 000 mann! Xerxes' arméer ble stanset ved det trange passet Thermopylene på grensen mellom Thessalia og Lokris. Spartanerkongen Leonidas og hans tapre krigere ofret alle livet for å forsinke perserhæren i marsjen mot Athen. Athenerne rakk dermed å rømme byen før perserne nådde fram og la Athen i grus. I september utfordret Themistokles Xerxes til et sjøslag i det smale sundet mellom øya Salamis og Attika. Grekerne vant en overlegen seier, og Xerxes vendte tilbake til hjemlandet. Flere av de persiske troppene var imidlertid blitt igjen i Hellas. Det siste og avgjørende slaget sto ved Plataiai i Boiotia. Grekerne seiret også her, og de siste persiske troppene ble tvunget til å forlate gresk jord. Xerxes' allianse med Karthago om å invadere de greske besittelsene på Sicilia ble likeledes en fiasko.


Slaget ved Marathon

Slaget ved Salamis

Etter at trusselen fra øst var avverget innledet nå Athen sin kulturelle gullalder. Demokratiet fikk fotfeste, og handel- og håndverks-
næringen blomstret. Under billedhuggeren
Pheidias ledelse ble det omfattende tempelanlegget Parthenon på Akropolishøyden bygget. Forsvarspolitikken ble styrket ved at det deliske sjøforbund ble opprettet, med Athen som den førende bystaten. De greske bystatene i Lilleasia ble befridd for persernes åk og innlemmet i forbundet, som nå vokste seg stekt. Spartanerne var imidlertid ikke med i dette forbundet, noe som førte til at det raskt oppsto konflikter mellom de to sterke bystatene Athen og Sparta. I 446 BC ble det inngått en 30-årig fredsavtale mellom partene. Denne fredsavtalen holdt i 15 år, men så braket krigen løs mellom erkerivalene Sparta og Athen - en krig som skulle vare i 30 år, og som i historien går under navnet Peloponneserkrigen. Athen kom seg betydelig svekket ut av denne krigen, og ble aldri mer den samme.


Athens mynter.

De eldste myntene man kjenner til fra Athen er de såkalte Wappenmünzen, som ble preget omtrent midt på 500-tallet BC, mens tyrannene Peisistratos, Hippias og Hipparchos hadde makten i bystaten. Betegnelsen Wappenmünzen (våpenmynter) henspeiler på at myntenes adverser ofte fremstilte mønstre som kunne minne om middelalderens heraldiske våpenskjold. Reversene var primitive hjul- eller vindmøllemønstre. Da demokratiseringsprosessen startet rundt 510 BC ble det satt i gang pregning en ny mynttype - en tetradrachme i sølv med skytsgudinnen Pallas Athene som adversmotiv og hennes symbol uglen som reversmotiv. Denne mynttypen skulle vise seg å bli Athens "varemerke# i flere århundrer. Selv om det kunstneriske uttrykket endret seg over tid, var grunnmotivene alltid de samme. Produksjonen av disse myntene økte betraktelig ved oppdagelsen av de rike sølvminene i Laurion straks etter århundreskiftet, og de ble et påbudt betalingsmiddel for medlemsstatene i det deliske sjøforbund.

AR Tetradrachme, Athen 455-49 BC.
Vekt: 16.3 gram. Diameter: 22mm.


Advers: Pallas Athene i profil mot høyre. Hjelmen er prydet med olivenblad og blomster, og håret kunstferdig oppsatt på gresk vis, og hun bærer ørepynt. På denne eldre varianten fremstår øyet en face og ikke i profil som på senere pregninger. Ansiktet har arkaiske trekk.
Revers: Ugle sittende mot høyre med hodet dreid framover. Detaljert fjærdrakt med atskilte halefjær, som på senere utgaver smelter sammen. Øverst til venstre olivenkvist og halvmåne.
Til venstre bokstavene AQE = Athe = Athen.
Sear nr. 2521.

AR Tetradrachme, Athen 393-300 BC.
Vekt: ca.17 gram. Diameter: 22mm.


Advers: Pallas Athene i profil mot høyre. Hjelmen er prydet med olivenblad og blomster, og håret kunstferdig oppsatt på gresk vis, og hun bærer en enklere form for ørepynt. Øyet fremstår profilert, og ansiktet har klassiske trekk.
Revers: Ugle sittende mot høyre med hodet dreid framover. Detaljert fjærdrakt, men halefjærne er her sammensmeltet. Øverst til venstre olivenkvist og halvmåne. Til venstre bokstavene AQE.
Sear nr. 2537.


AR Tetradrachme, Athen, 91–90 BC.
Vekt: 16,7 gram. Diameter: 28 mm.


Advers: Pallas Athene (Athena Parthenos) i profil mot høyre. Hun bærer en athensk hjelm prydet med trippel fjærbusk. Fjærbusken nærmest hodet er formet som vingehesten Pegasus, og er ellers dekorert med hestehover og olivenkvister. Hele motivet omkranses av perlebord. Mynten er preget i Athen under hellenismen, og ansiktstrekkene er mer naturtro enn på de foregående myntene.
Revers: Ugle sittende bredbent på en liggende amphora mot høyre med hodet vendt fremover. Teksten i feltet brytes av uglen: A/QE (Athen), XE/NO/KLHSAPMO/XENOS = XENO KLIZARMO XENOZ = myntmagistratens navn. Til høyre i feltet sees en nise under en fork (trident). Thompson 1086.
Sear nr. 2537.


Korinthia

Korinth, 330-300 BC. AR Stater (innfatning i 18 karat gull).
Vekt: 14.35 gram. Diameter: 30 mm.


Advers: Den mytologiske vingehesten Pegasus flyr mot venstre. Under Pegasus symbolet µ (mi).
Revers: Skytsgudinnen Athene i korinthisk hjelm mot venstre. I nedre høyre felt sees flere symboler: Bokstaven N, en satyr og et bucranium.
I øvre venstre felt bokstavene KLE.
Sear nr. 2630 var.

Korinth, 345-307 BC. AR Stater.
Vekt: 8.5 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med korinthisk hjelm mot høyre. I feltet til venstre er det avbildet et bucranium og bokstaven N. Et bucranium var et oksekranium, som var et hyppig benyttet symbol i oldtiden.
Revers: Den mytologiske vingehesten Pegasus (med spisse vinger) flyr mot venstre. Under buken sees den greske bokstaven koppa, som betegner at mynten er preget i selve Korinth.
Ravel 1064. Pegasi 382.

Korinth var med sin strategiske plassering på eidet (isthmus), som skilte fastlandet fra halvøya Peloponnes, en svært viktig by i oldtiden. Byen kontrollerte handelen med det vestlige Middelhavet, og myntene med vingehesten ble et like anerkjent varemerke for handelsfolk som "uglemyntene" fra Athen. Korinth grunnla flere kolonier rundt i Middelhavet, bl.a. Syracus, Corcyra og Leukas. Byen ble okkupert av Ptolemeus I fra 308-306 BC, og straks etter opphørte pregningen av sølmynt. Korinth var knyttet til det Achaeiske sjøforbund på 200-tallet, men opponerte mot det voksende Romerriket, og ble ødelagt i 146 BC under konsulen L. Mummius. Korinth var et senter for kommersiell keramikkproduksjon, og arrangør for de Istmiske leker. De Pan-Hellenske lekene, som var åpne for alle greske statsborgere, ble arrangert hvert år. Arrangør-ansvaret gikk på rundgang mellom byene Olympia, Nemea, Isthmia (Korinth) og Pythia.

Boeotia

Thebes (føderal valuta), 395-387 BC. AR Stater.
Vekt: 12.20 gram. Diameter: 22 mm.


Advers: Boeotisk skjold. Antikk graffiti på skjoldet.
Revers: Amphora. Tekst på begge sider: BOIO. Herkules-klubbe mot venstre over.
BCD Boiotia 17; SNG Copenhagen 169 var. (klubbe mot høyre); SNG Lockett 1770


Thebes, 379-371 BC. AR Hemidrachme.
Vekt: 2.5 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Boeotisk skjold. Dette adversmotivet går igjen på omtrent samtlige mynter fra Boetia.
Revers: Kantharos. Over er det avbildning av en klubbe. Tekst under: BO/I.
Sear nr. 2396

Thebes var Athens erkerival. Byen ståttet Sparta under Peloponneserkrigen. Senere beseiret thebanerne sine tidligere allierte og ble den mektigste av bystatene i Hellas (371 BC). I 338 BC tilførte Philip II av Makedonia Thebes og Athen et knusende nederlag. To år senere la sønnen Alexander den Store Thebes i grus. Selv om etterfølgeren Kassander delvis restaurerte byen, gjenvant den aldri sin tidligere innflytelse.


Thebes, 221-197 BC. AR ½ Stater.
Vekt: 5.0 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Hode av Persefone ¾ mot høyre. Håret er prydet med kornaks. Persefone var datter av fruktbarhetens gudinne Demeter, og var gift med dødsrikets hersker Hades. Hun blir dyrket som sin mor.
Revers: Naken Poseidon ser mot høyre. Han holder sin trident i høyre hånd og en delfin i venstre. Under hans utstrakte venstre arm et monogram: LI og et boeotisk skjold. Tekst til venstre: BOIWTWN.
Sear 2403


Akarnania

Anaktorion, 345-300 BC. AR Stater.
Vekt: 8.39 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Hode av skytsgudinnen Athene med korintisk hjelm (over skinnlue) mot venstre. Bak hodet en tripod og AN i monogram.
Revers: Vingehesten Pegasus mot høyre. AN i monogram under.
Pegasi II 26; Ex. John F. Sullivan Collection

Landskapet Akarnania lå lengst vest i Hellas, ut mot det Ioniske hav. I øst grenset det til elven Achelous. Bystatene her dannet sitt eget sjøforbund mot slutten av det 5. århundre BC, under ledelse av Stratos.


Euboia

Euboia, Histiaia, 4. århundre BC. AR Drachme.
Vekt: 3.29 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Hode av nymfen Histiaia med vinranker i håret mot høyre.
Revers: Ku står mot høyre foran vinranke med to drueklaser. Monogram i høyre felt. In exergue: ISTI (= Histiaia).
BCD 373-6; SNG Cop 516; Weber 3404. Ex. BCD Collection (private treaty).


Chalkis, 340-294 BC. AR Drachme.
Vekt: ca. 3.5 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Gudinnen Hera med opprullet hår (korymbos) mot høyre.
Revers: Ørn flyr mot høyre. Bærer slange i nebb og klør. Tekst under: LAX
(retrograd staving av byens initialer).
Sear nr. 2483


Euboia, Euboian League, ca. 304-290 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.08 gram (redusert attisk standard). Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av nymfen Euboia mot venstre.
Revers: Oksehode pyntet med girlandere. Satyrmaske i nederste høyre felt. Bokstavene EY (= Euboia) over.
Wallace 115; Sear 2468 var.


Histiaia, ca. 200-150 BC. AR Tetrobol.
Vekt: 1.86 gram. Diameter: 12 mm.


Advers: Nymfen Histiaia med sphendone mot høyre. Hårfrisyren sphendone (av gr. sphendos=slynge) var et slags diadem eller tiara som ble festet over pannen for å holde håret på plass (tilsvarer det latinske corona=krone).
Revers: Nymfen Histiaia sitter på en galei mot høyre. Under galeien hodet på en fork, samt teksten: ISTIAIE WN. Motivet på denne mynten henspeiler på forvisningen av den pro-makedonske tyrannen Philistides i 340 BC.
Sear nr. 2496

Bystaten Histiaia lå i den nordlige enden av øya Euboia. Det ble ikke preget mynt her før rundt 350 BC. Den senere enorme myntproduksjonen tyder på at Histiaia måtte være et viktig handelssenter i hellenistisk tid.


Thessalia

Thessalia var et enormt sletteland omgitt av fjellkjeder mot nord og vest. I nord grenset det til Makedonia, i vest til Epeiros og Aitolia, og i sør til Lokris og Euboia. Elven Peneios var landets livsnerve. Thessalierne var viden kjent for sitt hesteoppdrett og sine dyktige ryttere.

Larissa, 370-360 BC. AR Drachme.
Vekt: 5.79 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Hode av nymfen Larissa en face, svakt mot venstre. Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Hest stående mot høyre. Føll i bakgrunnen med venstre ben hevet. Tekst over og i høyre felt: LAPIS AI / WN. Grafitti (P) under hestens buk.
BMC 7, 63-64; Herrmann Group C, pl. VI ,4; Sear 2122 var.

Larissa, 400 – 360 BC. AR Drachme.
Vekt: 5.93 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Naken ung gutt mot venstre forsøker å stagge en urolig okse ved å gripe den om hornene. Kappen hans - chlamys - blåser bakover i vinden. Over kappen et uidentifiserbart symbol eller objekt. Motivet er omkranset av perlebord.
Revers: Hest som galopperer mot høyre. Tekst over/under hesten: LAP / IAS (Larissa). Et slangeformet objekt under hesten. Motivet i en kvadratisk fordypning i mynten.
Sear nr. 2111 var; SNG Copenhagen 110.

Larissa, 420-395 BC. AR Drachme.
Vekt: 5.92 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Nymfe mot venstre. Håret er oppsatt i saccos. Saccos var en type hårnett eller skaut som var knyttet sammen med et sløyfebånd. Det var mange måter å knytte en saccos på, og den kunne også kombineres med et metallbånd (stephane). Motivet er omkranset av perlebord, men sentreringen er noe skjev på denne mynten.
Revers: Steilende hest mot venstre. Over og under hesten byens navn: LAPISAIA.
Sear nr. 2117 var.

Larissa var den viktigste byen i Thessalia, oppkalt etter en datter av Pelasgos. Den ble grunnlagt langs elven Peneios høyre bredd. Larissa begynte å prege mynt tidligere enn de fleste andre byer i regionen. Blant numismatikere er mynter fra Larissa svært ettertraktet, særlig de der nymfen er portrettert forfra med langt krøllete hår og et uttrykksfullt ansikt.

Larissa, 355-344 BC. AR Drachme.
Vekt: 5.98 gram. Diameter: 19.5 mm.


Advers: Nymfen Larissa en face, med hodet dreid litt til venstre. Håret flommer fritt, og er festet i fronten med en ampyx. Hun bærer en halsring.
Revers: Hest som gresser mot høyre med venstre framben løftet (ifølge hestekjennere er hesten i ferd med å rulle seg over på siden). Tornevekst under hesten. Tekst over og under hesten: LAPI SAIWN.
Herman group VII, pl. V-12; Lorber SNR-79, Phase L-III, 63; Sear 2121

Pharsalos, 400-370 BC. AR Drachme.
Vekt: 2.90 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Hode av skytsgudinnen Athene mot venstre. Hun bærer en tettsittende ornamentert attisk hjelm med fjærbusk. Ornamentet skal forestille Skylla som kaster en stein.
Revers: Hestehode mot høyre. Rundt hestehodet bokstavene: F A P S A (= Pharsalos).
BMC Thessaly 15; Lavva 161.1

Pharsalos var en av de viktigste byene i Thessalia. Den lå i de nordlige skråningene av fjellet Narthakios i innlandet. Det var her Julius Cæsar vant sin avgjørende seier over rivalen Pompeius i 48 BC.

Trikka, 420-400 BC. AR Hemidrachme.
Vekt: 2.74 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Naken unggutt forsøker å stagge en okse (forpart) mot håyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Forpart av steilende hest mot høyre. Rundt hesten teksten: TPIKKAI WN. Hele motivet i nedsenket kvadrat.
SNG Cop.262 var.; BMC 6 var.; Sear 2229 var.

Trikka var et senter for dyrkelsen av legekunstens gud Asklepios. Bystaten var oppkalt etter nymfen Trikka, som var datter av elveguden Peneios.

AR dobbel victoriatus. Thessaliske forbund. Larissa, 196-146 BC.
Vekt: 6.0 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Himmelguden Zevs med eikeløvskrans i håret mot høyre. En dobbel victoriatus tilsvarte 1 ½ denarii i verdi.
Revers: Skytsgudinnen Athene Itonia mot venstre. Hun holder et spyd klart til kast i høyre hånd, og et skjold i venstre. Tekst til venstre og høyre: QESSA / LWN (= Thessalia). Tekst i øverste høyre felt: KLH S (= KLIZ = myntmagistratens navn/signatur).
Sear nr. 2232 var.

Det thessaliske forbund var en løst tilknyttet konføderasjon av stater, som ble styrt av noen fremstående familier fra Thessalia. Hovedsetet var i Larissa, og forbundet ble ledet av en tagus. Forbundet ble opprettet etter at den romerske generalen Flaminius hadde seiret over Philip V av Makedonia i 197 BC. Etter seieren proklamerte Flaminius grekernes frihet under en stor tilstelning i Korinth.

Peloponnes

Peloponnes omfattet i alt 12 distrikter når man tok med den viktige handelsstasjonen Aigina på øya Aigina i nordøst:
Achaia, Sikyonia, Phliasia, Argolis, Arkadia, Elis, Messenia, Lakonia, Kythera, Kephallenia, Zakynthos og Aigina.


Halvøya Peloponnes er oppkalt etter halvguden Kong Pelops som holdt hoff i Pisa ved Olympia i Elis. Ifølge sagnet var det Pelops som begynte å arrangere de senere så verdenskjente atletiske konkurransene i Olympia.

Peloponnes var relativt sent ute med sin stedegne myntproduksjon. I begynnelsen - fra ca. 550 BC - benyttet de sølvstaterne fra Aigina som handelsvaluta. Da de startet opp med å produsere sine egne mynter ca. 50 år senere, adopterte de derfor den aiginiske vekststandard for sine mynter, med en stater/didrachme på 12.2 gram. Den mest populære valutaen var imidlertid triobolen eller hemidrachmen som veide ca. 3 gram. Distriktene Argolis, Sikhyonia og Arkadia var tidlig ute, sammen med øyene Zakynthos og Kephallenia. I forbindelse med de store idrettskonkurransene i Olympia ble det produsert statere i sølv fra 470-tallet BC. Spesielt etter Spartas fall i 371 BC ble det satt fart i myntproduksjonen, men ved århundreskiftet fikk Makedonia kontroll over Peloponnes, og den lokale myntproduksjonen stagnerte. På 200-tallet sluttet de fleste bystatene seg til det achaeiske sjøforbundet. Etter dette ble myntproduksjonen standardisert og føderal. Da romerne fikk kontroll over området i 146 BC, og provinsen Achaia ble opprettet, opphørte produksjonen av sølvmynter.


Aigina, 510-490 BC. AR Stater.
Vekt: 12.09 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Havskillpadde. Mynten er restemplet (countermarked) med et symbol på skallet.
Revers: Primitivt 8-delt kvadratisk avtrykk etter mynthammeren. Ofte beskrevet som Union Jack, etter det engelske flagget. Denne mynten blir blant numismatikere regnet som Europas første handelsmynt!
Sear nr. 1849. Asyut-429.

Aigina, 404-340 BC. AR Drachme.
Vekt: ca. 6.1 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Landskilpadde med segmentert skall.
Revers: Kvadrat inndelt i fire "vinduer". I vinduet nederst til venstre diagonal skillelinje. I vinduet nederst til høyre to loddrettstilte pellets.
Sear nr. 2605.

Øya Aigina ligger ca. 2 mil sørøst for Athen, og har sitt navn etter datter av elveguden Asopos. Øya ble kolonisert av dorere fra Epidauros, men vant sin uavhengighet i det 6. århundre BC. Før perserkrigene brøt ut var Aigina vokst til en av de mektigste bystatene i Hellas. Under slaget mot perserkongen Xerxes ved Salamis, bidro Aigina alene med 30 krigsfartøy (triremer). De var tidlig ute med sin myntproduksjon, og man antar at "havskilpaddene" fra Aigina var Europas aller første handelsvaluta. Straks etter at Athen hadde erobret øya i 456 BC ble symbolet endret fra havskillpadde til landskillpadde - uvisst av hvilken grunn. Etter Athens fall i 404 BC gjenvant øya sin tidligere uavhengige posisjon.

Arkadia

AR Triobol, Arkadiske forbund, Megapolis, 280-234 BC.
Vekt: 2.3 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Himmelguden Zevs med laurbærkrans mot venstre.
Revers: Skogguden Pan (med bukkehorn) sittende naken på en stein mot venstre. Han hever sin høyre arm, mens han i venstre hånd holder en lagobolon. En lagobolon var et returnerende kastevåpen som grekerne brukte i harejakt. Under hans høyre arm sees en ørn i ferd med å lette mot venstre. Monogram i nedre høyre felt.
Sear nr. 2689.

I året 404 BC ble selveste Athen og Theben erobret av spartanerne, som nå var den dominerende makten i Hellas. De stolte thebanerne nektet imidlertid å bøye seg for spartansk overhøyhet, og i året 372 BC kastet de ut den spartanske garnisonen i byen. Den modige hærføreren Epaminondas greide å samle en hær, og i slaget ved Leuctra i 371 BC vant de over spartanerne. Epaminondas grunnla året etter byen Megapolis, som skulle bli den mektigste av byene i Arkadia. Uten massiv støtte fra trofaste allierte i det arkadiske forbund hadde ikke Epaminondas kommet seirende ut av denne striden.

Argolis

AR Hemidrachme. Argos, etter 343 BC.
Vekt: 2.24 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Forpart av ulv mot venstre.
Revers: Stor A i nedsenket kvadrat. Ulvehode mot høyre under A. Bokstaver i øvre venstre felt: LD. Bokstaver i øvre høyre felt: YI. Under ulvehodet bokstavene: A DA. Revers-symbolene på denne mynttypen kan variere (ørn, klubbe, halvmåne, pellet, triskele, delfin, harpa).
SNG Cop 43

Ifølge gresk mytologi er Argos en svært gammel by. Sagnet forteller at den ble grunnlagt så tidlig som i 1970 BC av elveguden Inachus, som var sønn av Oceanus og Tethys. Inachus var far til Phoroneus - det første menneske. Phoroneus skjenket menneskene ilden, og oppfordret dem til å slå seg sammen i bysamfunn. Hans sønnesønn - Argus - har æren for å ha lært menneskene å dyrke hvete, som han innførte fra Libya. Dette dynastiet satt ved makten helt fram til perserkrigene i 480 BC. Ifølge Herodot var Argos det opprinnelige navnet på hele Hellas. I Homers Illiaden er det kongen av Argos - Agamemnon - som leder angrepet på Troja. I dag er byen Argos' byvåpen dominert av et ulvehode.

Sikyonia

Landskapet Sikyonia lå i det nordøstre hjørnet av Peloponnes, mellom Korinthia og Achaia. Hovedstaden var Sikyon, som regnes som en av de eldste byene i Hellas, og var en del av kong Agamemnons rike. Byen skiftet navn en rekke ganger opp gjennom århundrene - Aigialeia, Mekone, Telchinia og Demetrias (etter den makedonske kongen Demetrios Poliorketes, som invaderte byen i 303 BC). Sikyonia var et av de mest fruktbare områdene i hele Hellas. Det ble dyrket korn, frukt, grønnsaker og oliven. I innlandet var det rike skoger, som la grunnlaget for en blomstrende skipsindustri. Det ble også drevet hesteavl. Ved kysten ble det drevet fiske etter havål. Sikyonerne var imidlertid mest kjent for sin metallurgiske industri (jern- og bronseprodukter) og keramikk-produksjon. Kunstarter som maleri og skulptur hadde sitt senter her, og mange kjente kunstnere fikk sin utdannelse ved kunstakademiet i Sikyon.

AR Hemidrachme. Sikyon, 360-330 BC.
Vekt: 2.7 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Fabeldyret Kimære (Chimaira) stående mot venstre med hevet høyre framben. SE under. Den ildsprutende Chimaira hadde løve forkropp, geit mellomkropp og drage bakkropp. Uhyret ble til slutt beseiret av Bellerophon på vingehesten Pegasus.
Revers: Due flygende mot venstre. NO i øvre høyre felt.
Sear 2774 var.; SNG Cop. 60

AR Hemidrachme. Sikyon, 256-156 BC.
Vekt: 2.2 gram. Diameter: 17 mm.


Advers: Sikyons "byvåpen" duen - flyr her mot venstre
Revers: Stor S (Sikyon) omgitt av bokstavene AN DPOS (= Andros) - myntmagistratens navn. Andros betyr også menneske på gresk. Motivet nedfelt i kvadrat.
Sear 2777

Elis

Elis var navnet på det fruktbare landskapet som lå i det nordvestre hjørnet av Peloponnes. Den dominerende byen het også Elis, men den byen som i ettertid er blitt mest berømt er Olympia. Her ble det holdt Pan-Hellenske leker hvert fjerde år. De første lekene ble avholdt i 776 BC.


Lekene hadde til å begynne med et sterkt religiøst-rituelt preg, og fant sted foran gudetemplene. Senere, når tilskuerantallet økte, og atletene ble mer spesialiserte, ble det bygget egne arenaer til de ulike øvelsene. Helt i begynnelsen var det kun én øvelse - løp. Distansen var på 1 Stadion (= 192,27 meter). Stadion i Olympia rommet ca. 45.000 tilskuere. Lekene var forbeholdt menn, men kvinnene arrangerte sine egne leker (Heraia). Den viktigste øvelsen - den som ga utøveren størst heder - var pentathlon (femkamp). Øvelsene her besto av løp, lengdehopp (med håndvekter), spyd, diskos og bryting.

AR Hemidrachme. Olympia, ca. 340 BC (108-110 Olympiade). Preget i Hera.
Vekt: 2.93 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av nymfen Olympia mot høyre.
Revers: Ørn med spredte vinger med hodet vendt mot venstre. Bokstavene F - A i venstre og høyre felt.
Ex. BCD Collection (Leu 90, 10 May 2004), lot 336 (part of).

Illyria

Bystatene Dyrrhachium og Apollonia ved Illyria-kysten ble grunnlagt som kolonier under Corcyra (Korfu) i hhv. 627 BC og 588 BC. Dyrrhachium var en viktig havneby, og har overlevd til i dag som Albanias største havneby Durrës. Apollonia lå lenger inn i landet, og var kjent som et valfartssted for pilegrimer fra hele den greske verden. Hit kom de for å ofre til Apollo i det berømte Nymphaeum, men Apollonia overlevde ikke polyteismens sammenbrudd. Illyria ble et romersk protektorat i 229 BC. Etter dette ble den romerske vektstandard benyttet, dvs. 1 drachme = 1 denarius = ca. 3.30 gram.
Majoriteten av de sølvmyntene som ble preget i det 3. og 2. århundre BC, har avbildning av ei ku som dier en kalv på adversen, og et dobbelt kvadratisk stjernemønster på reversen. Motivet på adversen er et gammelt fruktbarhetssymbol fra Euboia, mens reversmotivet trolig er en skjematisk fremstilling av de to stjernene som danner stjernebildet Tvillingene eller Dioskurene, ifølge dr. Gyula Petrányi, som har drevet utstrakt forskning rundt disse myntene.
Petrányi har kategorisert myntene fra Dyrrhachium i 5 hovedklasser, og myntene fra Apollonia i 2 hovedkategorier og diverse underkategorier
se her
Både myntmesterens (moneyer) og myntmagistratens (magistrate) navn er representert på myntene. Det forekommer også ulike symboler in exergue på adversene. Stedsnavnet sees alltid øverst på reversen (A POL eller DYP).


Apollonia, etter 229 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.2 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Ku mot venstre, snur seg mot kalven som hun dier. Tekst over: TIMHN (= TIMIN) (myntmagistratens navn). Monogram eller symbol in exergue. Motivet omkranset av perlebord. Denne mynten er preget mens Illyria var et romersk protektorat.
Revers: Dobbelt stjernemønster omsluttet av kvadrat. Rundt kvadratet teksten: APOL API STIPPOY (= APOL ARISTIPPOY). Etter bynavnet følger myntmagistratens eller myntmesterens etternavn. Apollonia ble grunnlagt som koloni under Corcyra.
Sear nr. 1878.

Apollonia, etter 229 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.21 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Ku med diende kalv mot høyre. Myntmesterens navn over: FILW / TA S (= Filotas).
Revers: Buet dobbelt stjernemønster med tåreformede linjer og pellets (klasse AR2). Omskrift: APOL / IE_PW_NOS (= Apollonia / Ieronos). Ieronos er navnet på myntmagistraten.
Sear 1878-79var; Ex. Gorny & Mosch

Dyrrhachium, etter 229 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.30 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Ku med diende kalv mot høyre. Myntmesterens navn over: A LKAIOS (= Alkaios). In exergue avbildning av en hund (ikke synlig her).
Revers: Rettlinjet dobbelt stjernemønster med "rompetroll" og pellets (klasse D3). Omskrift: DYP / S W_STPI_WNO S (= Dyrrhachium / Sostrionos). Sostrionos er navnet på myntmagistraten.
Sear 1899-1901var; Ex. Gorny & Mosch