Nord-Hellas & Thrakia

Langs kyststripen nord og øst for Thessalia ble det i det 8. og 7. århundre BC grunnlagt en mengde greske bystater. Lokalbefolkningen i disse områdene, som besto av en rekke ulike stammefolk, fikk etter hvert kontakt med gresk kultur gjennom et utstrakt varebytte. Greske handelsfartøy fant etter hvert veien gjennom Bosporos stredet og ut i Svartehavet - Pontos Euxinos - der de grunnla greske kolonier langs hele Thrakia-kysten. Den nordligste kolonien var Olbia i dagens Georgia


Odessos, 270-250 BC. AE 18.
Vekt: 3.88 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Den "Store Guden" hviler på sokkel mot venstre, holder phiale (patera) i høyre hånd, cornucopiae i venstre. Foran ham til venstre sees en thyrsos (røkelsesbrenner). Tekst in exergue: OD HSITWN (= Odessos). Monogram i øvre felt.
SNG BM 294; Sear 1680

Akanthos, 470-390 BC. AR Tetrobol.
Vekt: 2.30 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Forpart av okse mot venstre, som snur seg mot høyre. Over oksen bokstaven A. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Granulert firedelt nedsenket kvadrat.
SNG ANS 47; SNG Cop. 16; Sear 1369

Bystaten Akanthos lå øst på Halkidiki-halvøya. Den ble kolonisert av grekere fra øya Andros i det 7. ørhundre BC. I arkaisk og klassisk tid var Akanthos en sentral handel- og sjøfartsby, og var også kjent for sine sølvminer.

Olynthos, 420-392 BC. AR Tetrobol.
Vekt: 2.29 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Motivet omsluttet av perlebord.
Revers: Kithara (lyre). Omskrift: XALKIDE WN.
SNG ANS 516-7; BMC 518

Olynthos (som betyr fikentre) i Chalkidikia, ble grunnlagt av bottiaioi i det 7. århundre BC. Den ble tilintetgjort av perserne under deres invasjon i 479 BC, og overlatt til de lokale chalkidikerne. I 432 BC overtalte kongen av Makedonia - Perdikkas II - byene i Chalkidikia til å bryte med Athen og danne sin egen konføderasjon - det chalkidikiske forbund. Olynthos ble gjenreist og forsterket med massive bymurer. Etter hvert ble Olynthos den ledende bystaten i forbundet. Da innbyggerne prøvde å gjøre motstand mot makedonerkongen Philip II's ekspansive politikk, ble Olynthos for annen gang lagt i grus (348 BC). Omfattende arkeologiske utgravninger har bl.a. blottlagt flere vakre mosaikker.

Thasos, 510-490 BC. AR Stater.
Vekt:ca. 8 gram. Diameter: 20x23 mm.


Advers: Knelende fallisk satyr mot høyre voldtar en nymfe som hever hånden i protest. Både satyren og nymfen er utstyrt med lange fletter.
Revers: Primitivt kvadratisk svastikaliknende mønster.
Sear nr. 1357.

Thasos er en stor fruktbar øy som ligger utenfor den sørlige Thrakia-kysten. Den var i oldtiden kjent og ettertraktet for sine gullminer. Før grekerne overtok hadde fønikerne kontroll over øya. Grekerne utviklet etter hvert øya til en mektig sjøkrigsmakt, som grunnla flere kolonier (Parium, Datos, m.fl.). I 492 BC måtte også Thasos overgi seg til perserkongen Xerxes, som beslagla krigsflåten og skattla befolkningen. Etter at perserne ble beseiret i 480 BC, sluttet Thasos seg til det Deliske sjøforbund, men kom raskt i konflikt med Athen, som fikk kontroll over øya i 465 BC. Siden vekslet Athen og Sparta om kontrollen over øya, helt til den til slutt ble innlemmet i det makedonske riket. Etter at romerne i 197 BC inntok Makedonia, vant Thasos igjen tilbake sin uavhengige status - men ble tilslutt innlemmet i Romerriket. På grunn av sin fruktbare jord har Thasos opp gjennom tidene vært kjent for sin utmerkede vin, og i oldtiden var øya knyttet til dyrkingen av vinguden Dionysos.

Thasos, 411-350 BC. AR Trihemiobol.
Vekt: 0.70 gram. Diameter: 12 mm.


Advers: Knelende naken satyr mot høyre, holder en kantharos i sin utstrakte høyre hånd.
Revers: Amphora. QAS / IWN.
Sear 1755 var.

Thasos, 148-100 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: 17.4 gram. Diameter: 32 mm.


Advers: Portrett av en ung Dionysos med pannebånd og eføy i håret.
Revers: Naken Herakles stående mot venstre. Holder klubbe i høyre hånd og løvefell over venstre arm. Tekst venstre: S WTHPOS. Tekst høyre: HPAK LEOYS. Tekst in exergue: QASIWN. Monogram (M) i venstre felt.
Sear nr. 1759

Etter at romerhæren i 148 BC hadde slått ned det siste opprøret - ledet av Andriscus, fikk de kontroll over de rike sølvminene. Sølvet ble sendt til myntverkstedene på Thasos og i Maroneia for å omgjøres til mynt. Disse myntutgivelsene ble hyppig kopiert av kelterne ved Donau.

Eion, ca. 480 BC. AR Trihemiobol.
Vekt: 1.05 gram. Diameter: 11 mm.


Advers: Gås stående mot høyre, ser seg tilbake. Over gåsa avbildning av en fisk (?). Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Primitivt firedelt kvadratisk mønster. Sears nr. 1295.

Eion var en blomstrende havneby ved utløpet av elven Strymon i Makedonia. Under perserkrigene var Eion en av hovedbasene for perserne, og perserne beholdt kontrollen over byen helt til 476 BC, da generalen Kimon i det Deliske sjøforbundet beleiret byen. Innbyggerne sultet, og året etter satte den persiske guvernøren Boges fyr på byen og begikk selvmord. Landet ble deretter overlatt til nybyggere fra Athen. I 437 BC ble en ny by - Amphipolis - grunnlagt på en høyde i utkanten av det gamle Eion, som etter hvert ble oppslukt. Bakgrunnen for å velge gåsa som reversmotiv på sine mynter, var trolig at området rundt Eion var et yndet tilholdssted for denne fuglen.

Maroneia, 400-350 BC. AE 15.
Vekt: ca. 2.5 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Steilende hest mot høyre. Monogram under hestens buk.
Revers: Vinstokk innrammet av kvadrat. Tekst rundt kvadratets tre sider: MAPONITON. Monogram øverst.
Sear nr. 1636

Maroneia har fått sitt navn etter en av Apollos prester - Maron, som forekommer i Homers Odyssevs. Byen ble grunnlagt som koloni av grekere fra øya Chios, og var berømt for sin utsøkte vin. Vinguden Dionysos avbildes ofte på Maroneias mynter. Kelterne i innlandet kopierte ofte tetradrachmen med Dionysos portrett, men denne grove varianten er lett å skille fra originalen.

Maroneia, 148-100 BC. AR Tetradrachme.
Vekt: ca. 17 gram. Diameter: 33 mm.


Advers: Portrett av en ung Dionysos - med pannebånd og eføy i håret - mot høyre.
Revers: Naken Dionysos mot venstre. Holder drueklase i håyre hånd, og to "narthex wands" (?) i venstre. Tekst venstre: S WTHPOS. Tekst høyre: LIONYSOY. Monogrammer nederst i høyre og venstre felt.
Sear nr. 1635

Abdera, 360-347 BC. AR Hemidrachme.
Vekt: 2.65 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Griff sittende mot venstre. Tekst (over): ABLH (ikke synlig på denne mynten). Tekst (under): PITEWN.
Revers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre, innrammet av kvadrat. Tekst rundt kvadrat: EPI LIONY SALOS.
Sear nr. 1554

Abdera lå ved munningen av elven Nestus. Den ble grunnlagt som koloni under bystaten Klazomenai i det 7. århundre BC. Stedet fikk først betydning fra 544 BC, da en strøm med flyktninger ankom fra Teos. Abdera er kjent for å ha fostret mange store tenkere og filosofer, der Protogoras er mest kjent. Ikke desto mindre fikk innbyggerne fra Abdera et rykte på seg for å være dumme (Thrakias molboere).

Byzantion, 416-357 BC. AR Drachme/Siglos.
Vekt: 5.4 gram. Diameter: 16mm.


Advers: Ku stående på delfin mot venstre med reist høyre ben. Over bokstavene ?Y (PY).
Revers: Vindmølle-mønster.
Sear: 1579.

Byzantion var en blomstrende handelsby som lå på det stedet der Konstantin den Store senere bestemte seg for å bygge sin nye hovedstad - Konstantinopel. Byzantion ble grunnlagt ca. 657 BC av sjøfarende handelsmenn fra Megara (mellom Athen og Korinth). Med sin gunstige plassering ved innseilingen til Svartehavet, kunne byen kontrollere den livsviktige kornhandelen med statene lengre nord. Byen ble erobret av Philip II av Makedonia i 340 BC. Senere (ca. 280 BC) ble byen utsatt for kelternes herjinger, og måtte punge ut med store årlige tributter for å bli latt i fred. Den utarmede byen måtte etter hvert ty til "gjenbruk" (overstempling) av fremmed valuta, da de ikke lengre hadde råd til å produsere egne mynter.

Istros, 400-350 BC. AR Stater.
Vekt: 5.75 gram. Diameter: 17mm.


Advers: To unge mannsansikter en face. Det ene ansiktet rotert 180° i forhold til det andre.
Revers: Havørn med delfin i klørne mot venstre. Ørnen hakker på delfinen med nebbet. Under delfinen to symboler det til høyre kan være bokstaven lambda.
Sear: 1669.

Istros ble grunnlagt som koloni under bystaten Miletos i Ionia mellom 500-450 BC. Istros preget i en periode anselige mengder sølvmynter, noe som skulle tyde på at det var en rik og viktig handelskoloni. Den lå ved munningen av elven Ister (dagens Donau). Mange har forsøkt å tyde symbolikken på den populære tvehodede mynten over. Noen hevder at det er en fremstilling av Dioskurene, mens andre hevder det symbolierer elven Isters to løp (folk den gang trodde at Ister rant i to retninger - vestover inn i landet, og østover ut i Svartehavet).

Mesembria, 450-350 BC. AR Diobol.
Vekt: ca. 1.4 gram. Diameter: 10 mm.


Advers: Hjelm med visir og fjærbusk sett forfra.
Revers: Hjul med fire eiker. Bokstavene META.
Sear nr. 1673

En av bystaten Megaras (i Megaris) viktigste kolonier. Den lå ved Svartehavskysten i Nord-Thrakia, mellom Istros og Apollonia Pontica.


Pantikapaion, 300-200 BC. AE 18.
Vekt: 6.13 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av satyr mot venstre. Håret er dekket med eføy.
Revers: Løvehode mot venstre. Under løvehodet en størje. Rundt løvehodet bokstavene PAN (= Pantikapaion).
SNG Cop 35-36.

Pantikapaion, 300-200 BC. AE 21.
Vekt: 6.4 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Skogguden Pan med skjegg mot høyre.
Revers: Forpart av fabeldyret griff - halvt fugl, halvt løve - mot venstre. Under griffen en størje. Rundt griffen bokstavene PAN.
Sear nr. 1700

Pantikapaion ble kolonisert av bystaten Miletos i Ionia i 541 BC. Den var residensby for kongene av Bosporos. I dette området er det i senere år avdekket store gullskatter i skythiske graver. Byen har naturlig nok valgt skogguden Pan som sin skytsgud.


Chersonesos, 500-480 BC. AR Diobol.
Vekt: ca 1.4 gram. Diameter: 13 mm.


Advers: Forpart av løve mot høyre - snur hodet mot venstre.
Revers: Firedelt avtrykk, der to av avtrykkene er dypere enn de andre, og har symboler. Det nederste symbolet kan være Athene med fjærprydet hjelm (?), og det øverste en bie (?).
Sear nr. 1350

Chersonesos var også en koloni som ble grunnlagt av bystaten Miletos i Ionia i det 6. århundre BC. Den lå helt sør på det som i dag er Krim-halvøya.


Apollonia Pontica, ca. 450-400 BC. AR Drachme.
Vekt: 2.75 gram. Diameter: 14 mm.


Advers: Gorgoneion.
Revers: Anker med krepsdyr og bokstaven A.
Sear 1655

Apollonia Pontica, ca. 400-350 BC. AR Diobol.
Vekt: 1.2 gram. Diameter: 11 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans en face.
Revers: Anker. Sentralt i feltet bokstaven A (= Apollonia) og et krepsdyr. Lengst til venstre myntmagistratens signatur.
BMC 15; Sear nr. 1657

Apollonia ble grunnlagt som koloni under Miletos. Den var kjent for sitt tempel viet til Apollo, som også var byens skytsgud. Ankeret går igjen som reversmotiv, og har trolig vært et slags byvåpen.


Tyra, 350-340 BC. AE 17.
Vekt: ca. 5 gram. Diameter: 17 mm.


Advers: Byens skytsgudinne Tyra mot høyre.
Revers: Hestehode mot høyre. Tekst: TYPA.
Anokhin 430.

Byen Tyra lå ca. 3 mil innover i landet ved elven Dniester. Den ble grunnlagt av sjøfarende handelsfolk fra Miletos i Ionia i det 6. århundre BC.


Odessos, ca. 270-196 BC. AE 22.
Vekt: 6.58 gram. Diameter: 22 mm.


Advers: Odessos' "store Gud" - Darsalos med laurbæ,rkrans mot høyre.
Revers: Darsalos på hesteryggen i trav mot høyre. Han bærer kappe og kausia på hodet. Under hesten bokstavene X A, som muligens kan være en datering (= 61). Tekst under: ODHS ITWN (= Odessos).
Topalov 24, p. 179; Grose 4416; Sear 1679

Odessos ble grunnlagt som koloni under bystaten Miletos i det 7.århundre BC. Etter Alexander den Stores erobringstokt ble havnebyen og området rundt kontrollert av thrakiske konger, helt til romerne fikk satte seg fast i regionen etter erobringen av Moesia.


Olbia, ca. 200-100 BC. AE 25.
Vekt: ca. 2.5 gram. Lengde: 25 mm.


Denne lille delfinformede mynten fra Olbia i den nordligste enden av Svartehavet (i dagens Georgia) ble bare preget i denne handelsbyen. I likhet med flere av disse handelsstasjonene ved Svartehavet, ble den grunnlagt som koloni under Miletos i Ionia.
Sear nr. 1684