Bystater og kongeriker langs Afrikas nordkyst


Byzacium Egypt Kyrenaica Mauretania
Numidia Syrtica Zeugitania


Kyrenaica

Landskapet Kyrenaica (tilsvarte omtrent dagens Libya) lå mellom Syrtica og Egypt. Grekere fra øya Thera fikk kontroll over området ca. 630 BC, og grunnla handelskolonien Kyrene, som skulle bli den mektigste bystaten langs Nord-Afrikas kyst, nest etter fønikernes Karthago. Bystaten Barke i innlandet, ble grunnlagt av bosettere fra Kyrene ca. 560 BC. Ptolemé,erne i Egypt tok kontroll over området i 322 BC.

Bystaten Kyrenes velstand var primært basert på inntektene fra den nå utryddede stedegne medisinplanten Silphium. Silphium tilhørte arten Ferula av . Forsøk fra grekere og romere på å dyrke den andre steder mislyktes, og i løpet av det første århundre AD var den utryddet. Den beste gjengivelsen av plantens utseende stammer fra reversene på samtidige mynter. Planten var relativt høy og kraftig, med en tykk saftig rotknoll. Stengelen kunne minne om dagens fennikel, med selleriliknende utvekster, som endte i en klase med gule blomster på toppen, som utviklet seg til hjerteformede frukter som ble kalt phyllon.

Den greske historikeren Plinius beskriver plantens bruksområde. Saften fra rot og stengel kunne kurere alt fra hoste, sår hals og feber, til fordøyelsesbesvær, håravfall, vorter, kramper og smerter. Den ble etter hvert svært ettersøkt som både et afrodisium og et fosterfordrivende middel. Små piller laget av saften fra Silphium ble oppløst i te eller vin (angrepille). Rot og stengel ble brukt som grønnsaker, og fra blomstene ble det utvunnet olje til parfyme. Romerne var så overbegeistret for denne vidunderplanten, at det ble landesorg da den ikke lengre var å oppdrive. Ifølge Plinius var den verd sin vekt i denarii.


Kyrene

AR Didrachme, ca. 308-277 BC. Vekt: 7.82 gram.
Diameter: 19 mm.


Advers: Hode av skytsguden Apollo Karneios med bukkehorn mot venstre. Tilnavnet karneios betyr den hornede.
Revers: Silphium-planten. Stjerne med åtte stråler i øvre venstre felt. Monogram i øvre høyre felt. Tekst i midtfeltet: KY / PA. Forsøk på gjennomhulling i ytre høyre felt.
BMC Cyrenaica 242; Ex. Garth R. Drewry Coll.

Mauretania

Maurernes land - Mauretania - strakte seg fra Numidia i øst til Atlanterhavet i vest. Mot slutten av det 3. århundre BC, hadde flere mauriske (berberiske) stammefolk sløtt seg sammen, og opprettet kongedømmet Mauretania, som - til tross for stadige konflikter med romerne - besto helt til keiser Claudius offisielt innlemmet det i Romerriket i AD 42. Mauretania ble delt inn i to provinser - Mauretania Tingitana (med hovedstaden Tingis), og Mauretania Caesarensis (tilsvarte dagens vestlige og sentrale Algerie).

Etter kong Bocchus III's død i 33 BC, ble landet i praksis et romersk lydrike, men i 25 BC plasserte keiser Augustus Juba II pø tronen i Mauretania (som erstatning for faren Juba I av Numidia's tapte kongerike). Juba II, som hadde vokst opp i Roma, og var romersk statsborger, regjerte nø Mauretania som et romersk klientkongedømme. Juba II var gift med Cleopatra Selene, datter av Cleopatra VII og Marcus Antonius, men da hun døde, giftet han seg med Glaphyra, datter av kong Archelaos av Cappadocia.

Da kong Juba II døde i AD 23 - etter nesten 50 år på tronen - ble han etterfulgt av sin sønn Ptolemeus. Ptolemeus ble til slutt myrdet etter ordre fra keiser Caligula i AD 40.


Juba II & Kleopatra Selene, 25 BC-23 AD. AR Denarius.
Vekt: 2.70 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Ungdommelig portrett av Juba II med diadem mot høyre. Omskrift: REX IVBA (= kong Juba). Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: I venstre felt den egyptiske Isis-kronen pyntet med byggaks, i høyre felt en sistrum - et tamburinliknende rytmeinstrument. Tekst under: BACILICCA KLEOPATPA (= dronning Kleopatra).
SNG Copenhagen 570; Mazard 319; SGI 6003 var. Ex. Tony Hardy Collection.

Kong Juba var en lærd konge, som skrev en rekke bøker. Hans guide om Arabia ble en bestseller i Roma. Han var også en oppdagelsesreisende, som bl.a. "oppdaget" og utforsket Kanariøyene og Madeira. En medisinsk plante har også fått navn etter ham - Euphorbia regis jubae.


Numidia

Kongeriket Numidia lå vest for fønikernes Karthago, og grenset i øst til Mauretania. Det var et fruktbart landskap, som var viden kjent for sin kvegavl. Nomade-stammene som opprinnelig befolket denne kyststripen, ble etter hvert påvirket i urban retning av den puniske sivilisasjonen, og i 202 BC utropte Masinissa seg til konge av Numidia. Han var i alle år en lojal alliert av romerne. Den senere kongen Jugurthu reiste seg mot romerne, men ble beseiret i 106 BC. Siden ble Numidia regjert av romerske klientkonger, og i 46 BC ble landet innlemmet i Romerriket som provinsen Africa Nova.

Micipsa, 148-118 BC. AE 25 (bly?).
Vekt: 11.6 gram. Diameter: 25 mm.


Advers: Kong Micipsa med laurbærkrans og spisst skjegg mot venstre. Revers: Steilende hest mot venstre. Pellet under hesten.
SNG Copenhagen 505; Sear 6597

Micipsa var den eldste av Masinissas tre sønner. Han besteg tronen i 148 BC sammen med sine brødre. Brødrene døde imidlertid etter kort tid, og Micipsa satt igjen som enehersker over Numidia.


Juba I, 60-46 BC. AR Denarius.
Vekt: 3.5 gram. Diameter: 19 mm.


Advers: Drapert portrettbyste av Juba I med diadem mot høyre. Han har "afrofrisyre" og bærer septer på høyre skulder. Omskrift i høyre felt (utvisket): REX IVBA.
Revers: Tempel med 8 bæresøyler. Neo-punisk tekst på begge sider
(= Yubai hammamleket).
Müller III, 42, 50; Sear 6607

Juba var sønn av Hiempsal II. Han var en ambisiøs regent, notorisk kjent for sin grusomhet og arroganse. Han støttet Pompeius under borgerkrigen i Romerriket, og begikk selvmord etter Cæsars seier under slaget ved Thapsus i 46 BC. Etter dette ble Numidia en romersk provins, og fikk navnet Africa Nova. Jubas sønn - Juba II - ble ført til Roma, og vist fram under Cæsars triumfmarsj. Han vokste opp ved det keiserlige hoff, og ble en nær venn av Octavian (senere keiser Augustus). Han fikk en god utdannelse, og romersk statsborgerskap. I 30 BC fikk han tilbake kongetronen i Numidia, men fem år senere ble Numidia innlemmet i Romerriket, og som kompensasjon fikk Juba II tildelt kongeriket Mauretania.