Lilleasia og øyene.

Det var her i det vestlige Lilleasia - Lydia og Ionia - at idéen om å bruke mynter som verdimåler og byttemiddel først oppsto. Før perserkongen Kyros' invasjon i Lydia i 546 BC, og annekteringen av de greske bystatene langs kysten året etter, så statsinndelingen i Lilleasia omtrent slik ut:


Pamphylia.

Pamphylia var det antikke navnet på det strategisk viktige området innerst i Antalia-gulfen. Det avgrenses av Lycia i vest, Pisidia i nord og Cilicia i øst. I dag er området sentralt for turistindustrien i Tyrkia. De viktigste byene i antikken var Aspendos, Perge og Side, som var medlemmer av det deliske sjøforbund helt til 425 BC. Da Alexander den Store i 333 BC kom til havnebyen Aspendos, som den gang ble styrt fra Perserriket, ønsket ikke innbyggerne noen "befrielse" fra perserstyret. Derimot forsøkte de å yte motstand mot Alexander, blant annet ved å bestikke ham med tusenvis av hester og 50 gulltalenter. Alexander lot seg imidlertid ikke bestikke og Aspendos ble beleiret. Senere utgjorde området en del av kongeriket Pergamon (189-133 BC) før det ble oppslukt av det mektige Romerriket. Aspendos er i dag kjent for sitt romerske amfiteater fra 100-tallet AD, som regnes for å være det mest intakte i verden.

Aspendos, 385-370 BC. AR Stater. Vekt: 10.9 gram.
Diameter: 22 mm.


Advers: To nakne atleter i brytekamp, tar armfeste på hverandre.
Symbol LF mellom atletene. Hele motiver omkranset av perlerad.
Revers: Slyngekaster mot høyre, i ferd med å spenne slyngen med stein. Veske til oppbevaring av steiner hviler mot hoften. Omskrift til venstre: ESSTFELIIVS = Estvediys= Aspendos. Symbolet i feltet til høyre er en triskele (figur som forestiller tre knebøyde bein som utgår fra samme punkt). Motivet er omkranset av perlekvadrat.
Sear nr. 5390

Bryting var en av de mest populære øvelsene som ble arrangert i de Pan-Hellenske lekene, blant annet i Olympia. Den hadde vunnet som først greide å få motstanderen på rygg tre ganger. Denne myntserien fra Aspendos er svært ettertraktet blant numismatikere. På andre mynter er de nakne atletene avbildet under andre faser av kampen. Slyngekasteren på reversen henspiller på byens navn Aspendos, som er det greske ordet for slyngekaster. Grekerne valgte ofte motiver som henspilte på byens navn, for eksempel krabbe på mynter fra Akragas (gr. krabbe), rose på mynter fra Rhodos, delfin på mynter fra Delphi, osv.

Side, 190-150 BC. AR Tetradrachme. Vekt: 16.26 gram.
Diameter: 25mm.


Advers: Skytsgudinnen Pallas Athene mot høyre. Bærer korintisk hjelm med fjærbusk.
Revers: Seiersgudinnen Nike med vinger går mot venstre. Holder seierskrans i høyre hånd. Tekst: KLE/YX. I feltet (over teksten) et granateple.
Sear nr. 5436

Side var i antikken en viktig kystby ved munningen av elven Melas - sørøst for Aspendos. Melas betyr eple på gresk, og nettopp granateplet var et motiv som gikk igjen på myntene herfra. Side ble grunnlagt av sjøfarere fra Kyme i Aiolis i det 7. århundre BC. Innbyggerne snakket en underlig lokal dialekt som var vanskelig å forstå for andre grekere. Videre var de kjent for å være uærlige, og byen ble etter hvert et senter for piratvirksomhet.


Sicilia.

I oldtiden (fra ca. 1650 BC) var landskapet Sicilia en slags "buffersone" mellom det mektige Hetitter-riket i nordøst og Mitannifolket i sydøst. Senere - fra ca. 1196 BC - var Sicilia innlemmet i det nyhetittiske riket Kueli. I det 7. århundre BC ble området utsatt for angrep fra fremstormende Skytere og Kimmeriere, helt til perserne festet grepet om landskapet.

Tarsos, satrapen Datames, 378-372 BC. AR Stater.
Vekt: 10.73 gram. Diameter: 23 mm.


Advers: Baal på tronstol mot høyre. Han holder et septer, prydet med en ørn, over høyre arm. I venstre hånd holder han en drueklase. I øvre høyre felt et thymiaterion og et kornaks. Blomst under tronstolen. Arameisk tekst i venstre felt (= Baal tarz). Motivet er omkranset av symbolsk bymur.
Revers: Satrap på tronstol mot høyre. Han undersøker en pil. Over høyre skulder et pilkogger, og i nedre høyre felt en bue. Tekst på arameisk i venstre felt (= Tadnmu). I øvre høyre felt sees en bevinget solskive, som er overstemplet med en okse mot høyre.
SNG Levante 85 (denne mynten); SNG France 282; Sear 5645

Tarsos , satrapen Datames, 384-361 BC. AR Stater.
Preget under satrapens revolt 369-381 BC.
Vekt: 10.32 gram. Diameter: 22 mm.


Advers: Guden Baal sittende på tronstol mot høyre. Han holder kornaks og drueklase i sin venstre hånd, thymiaterion i bakgrunnen. I høyre hånd holder han et septer, prydet med en ørn. Tekst på arameisk (= baal tarz) i venstre felt. Omkranset av symbolsk bymur.
Revers: Himmelguden Ana stående naken til venstre, hilser Datames til høyre med sin hevede høyre hånd. Tekst på arameisk i nedre venstre felt (= ana). Tekst foran Datames (= tadnmu). Thymiaterion mellom dem. Motivet omkranset av kvadratisk perlebord og heltrukket bord. I øvre felt halvmåner.
SNG von Aulock 5948; SNG Copenhagen 301

Datames overtok kommandoen av det egyptiske felttoget etter at Pharnabazos døde I 374 BC. Noen år senere deltok han i opprøret mot perserkongen. Han utvidet sitt territorium helt opp til Svartehavskysten, der han blant annet okkuperte bystaten Sinope.


Tarsos, 361-334 BC. AR Stater. Vekt: 10.85 gram.
Diameter: 25 mm.


Advers: Guden Baal av Tarsos på trone mot venstre. Hodet og den nakne overkroppen er vendt framover. Holder ørn, kornaks og drueklase i høyre hånd, septer med lotushode i venstre. Omskrift på arameisk til høyre (= Baal tarz), samt arameiske tegn i venstre felt. Motivet omkranset av perlerad.
Revers: Løve angriper okse mot venstre. Løven har bitt seg fast, og festet klørne, i den knelende oksen. Arameiske tegn i feltet (=Mazdai). Motivet omkranset av perlerad. Denne mynten ble preget under den persiske satrapen Mazaios' regjeringstid.
Sear nr. 5650.

Fram til ca. 400 BC var Tarsos hovedstaden for lokale herskere i Cilicia. Byen Tarsos lå på det fruktbare slettelandet øst for elven Kydnos, ca. 2 mil fra havet. I 333 BC inntok Alexander den Store området. Før Alexanders ankomst var Tarsos hovedsete for myntpregningen i de persiske satrapier. I 103 BC ble Cilicia en romersk provins, og Tarsos ble hovedstaden. Området var beryktet for sin piratvirksomhet, helt til Pompeius fikk bukt med uvesenet i ca 66 BC. Tarsos var apostelen Paulus' fødeby, og er også kjent for å være elskovsrede for Antonius og Kleopatra.

Pharnabazos, Tarsos, 379-374 BC. AR Stater. Vekt: 10.15 gram. Diameter: 25 mm.


Advers: Kvinnehode med flommende hår en face - - ser mot venstre. Håret er knyttet over pannen med sphendone. Hun bærer perlekjede rundt halsen. Motivet er omkranset av perlebord. Motivet er inspirert av Arethusa-myntene preget av Kimon på Sicilia.
Revers: Mannshode med skjegg mot høyre. Hjelmen er krenelert og dekorert med blomstermotiv. Arameisk tekst i høyre felt (= Pharnabazu khilik). Motivet er omkranset av perlebord.
Sear nr. 5640

I året 379 BC ble satrapen av Daskylion i Bithynia - Pharnabazos - pålagt oppgaven å gjenerobre Egypt for Perserriket. Han fikk assistanse fra satrapen av Cappadocia - Datames. For å finansiere dette foretaket ble det preget store mengder sølvmynt - for det meste i Tarsos.

Nagidos, 374 - 356 BC. AR Stater. Vekt: 10.5 gram.
Diameter: 24 mm.


Advers: Afrodite på trone mot venstre. Føttene på krakk. Holder phiale (patera=offerskål) over et rundt alter. Bak henne står Eros med gren. Motivet omkranset av perlebord.
Revers: Dionysos stående mot venstre, holder drueklase i høyre hånd, thyrsos i venstre. Thyrsos er en slags ornamentert vandrestav med kongle på toppen, som var et av Dionysos' faste attributter. Tekst til høyre: NAGILE WN. Monogram (Z) i nederste venstre felt.
Sear nr. 5585.

Nagidos var en viktig havneby i det vestlige Cilicia. På denne tiden måtte byen stå på høyden av sin makt, som en rik og blomstrende handelsby, noe den store myntproduksjonen vitner om. I dag er det bare ruiner igjen.

Caria.

Caria var navnet på landskapet lengst sydvest i Lilleasia. Historiens far Herodot (484-425 BC), som var født i Halikarnassos i Caria, forteller at folket herfra opprinnelig kom fra øyene i vest, og at de var kjent som dyktige sjøfarere. Den athenske historieskriveren Thukydid (460-439 BC) hevder imidlertid at de gamle carierne var kjent for sin piratvirksomhet. Uansett hva som er sannhetens kjerne - under krigene mot perserne stilte carierne opp med massive flåtestyrker. Herodot hevder de stilte på persisk side i sjøslaget ved Salamis i 480 BC, under ledelse av sin dronning Artemisia, men at de senere skiftet side. Caria var - i likhet med de andre greske bystatene - under persisk overhøyhet igjen fra ca. 400 BC, og helt til Alexander den Stores "befrielsestog" i 334 BC nådde Caria. I året 377 BC ble Mausolus utnevnt til persisk satrap i Caria. Han greide å utvikle en større uavhengighet i regionen uten å støte perserne. Han er imidlertid mest kjent for å stå for byggingen av ett av oldtidens 7 underverker - nemlig hans eget gravmæle i Halikarnassos (dagens Bodrum). Et overdådig vakkert gravmæle har siden fått betegnelsen mausoleum nettopp etter kong Mausolus.


Maussolos, satrap av Caria, 377-352 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.60 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans en face.
Revers: Zevs Labraundos stående mot høyre. Han bærer en dobbeltøks over høyre skulder og et reversert spyd i venstre hånd. Tekst i høyre felt: MAYSSW LLO.
SNG Keckman 276; SNG Copenhagen 591; SNG Kayhan 874; SNG von Aulock 2361-4; Ex. Triton X; Ex. David Herman Coll.

Rhodos, ca. 250-230 BC. AR Didrachme.
Vekt: 6.64 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Hode av solguden Helios med strålekrans en face.
Revers: Rose med knopp. Nederst til venstre Athene mot venstre med aphlastron (skipsstavn) i høyre hånd. P / O på hver side av blomsterstilken. Magistratens navn MNASIMAXOS over rosen.
SNG Keckman 537-38; Sear 5048 var.

Rhodos, 205-188 BC. AR Drachme. Vekt: 2.55 gram.
Diameter: 15 mm.


Advers: Solguden Helios en face. Noen forskere hevder at dette Helios-portrettet er en gjengivelse av ansiktet på Kolossen på Rhodos - et av antikkens 7 underverker.
Revers: Utsprunget rose med knopp til høyre. I venstre felt en caduceus. Bokstavene P / O (= Rhodos) på hver side av stilken. Over rosen sees myntmagistratens navn: APISTAKW S.
SNG Hel. 588; Sear 5051 var.

Utenfor Caria-kysten ligger den store og strategisk viktige øya Rhodos. Fra de tre største byene på øya - Ialysos, Kamiros og Lindos - ble det produsert en mengde mynt opp gjennom hele den arkaiske perioden, helt til persernes overtakelse gjorde en brå slutt på myntpregningen. Fra ca. 408 BC blomstret øya opp igjen, Rhodos by blir gjort til øyas nye hovedstad, og skipsfart og handel tok seg kraftig opp. På 300-tallet utøvde Rhodos sterk innflytelse over det østlige Middelhavet på grunn av dets store flåtestyrke. Etter at romerne erklærte øya Delos som frihavn i 167 BC, gikk det tilbake med Rhodos. Rhodos betyr rosenes by, og dette gjenspeiles på nesten samtlige myntreverser, der rosen er avbildet i forskjellige stadier.


Ionia.

Ionia var det gamle navnet på det forrevne kystlandskapet mellom Caria og Aiolis. I vest grenset det til kongeriket Lydia. Det var her idéen om bruk av mynter som byttemiddel og verdimåler først oppsto. Den ioniske migrasjonen til Anatolia fant sted en gang mellom 1200-1050 BC. Ifølge gamle greske tekster var det kongssønnen Androklus fra Athen som ledet den første migrasjonen, og som grunnla bystaten Ephesos. Etter hvert ble det grunnlagt hele 12 bystater innenfor dette begrensede området, et vitnesbyrd om velstand og et blomstrende kuturliv. De to viktigste bystatene var Ephesos og Miletos. Mens det var Athene som var skytsgudinnen i hjemlandet, ble det Artemis som først og fremst ble dyrket blant de greske innbyggerne i det vestre Lilleasia. Artemis-templet utenfor Ephesos regnes blant oldtidens 7 underverker.


I kunsthistorien er ionisk stil blitt et begrep. De ioniske marmorsøylene ble avsluttet med et typisk ionisk kapitél. Herskertittelen tyrann oppsto første gang i Ionia. Det er opprinnelig et lydisk ord, som betyr herre (Lord). Ved siden av arkitektur og kunst, blomstret vitenskap, litteratur og filosofi. Flere kjente tenkere hadde sitt opphav og virke her i Ionia. De mest kjente er Heraklit fra Ephesos (540-480 BC), Xenophanes fra Colophon (509-477 BC), Demokrit fra Teos (460-390 BC) og Thales (625-545 BC). Sistnevnte regnes som grunnleggeren av vestlig filosofi. I 545 BC ble bystatene i Ionia, som i resten av Lilleasia, underelagt persisk overhøyhet, helt til de ble befridd av Alexander den Store. Etter at kongeriket Pergamon gikk til grunne i 133 BC, ble Ionia innlemmet i Romerriket.

Ephesos, ca. 500-420 BC. AR Drachme.
Vekt: 3.21 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Bie med avrundede vinger. E F (= Ephesos) på hver side av bien. Spiraler over. Perlebord rundt.
Revers: 4-delt nedsenket kvadratisk avtrykk.
Karwiese Series VI, 2B; SNG Kayhan 122;

Ionia, Phokaia, ca. 478-387 BC. EL Hekte. Vekt: 2.55 gram.
Diameter: 10 mm.


Advers: Hode av gudinnen Athene mot venstre, iført attisk hjelm dekorert med en griff.
Revers: Nedsenket avtrykk i vindmølle-mønster.
Bodenstedt Em 91

Ionia, Efesos, ca. 387-295 BC. AE 11. Vekt: 1.42 gram.
Diameter: 11 mm.


Advers: Kvinnehode (Artemis?) mot venstre.
Revers: Bie. I øvre felt bokstavene E - F (= Efesos).
SNG Cop 256; Sear 4409

Ionia, Magnesia ad Maeandrum, 2-1 århundre BC. AE 20.
Vekt: 10.85 gram. Diameter: 20 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med dekorert attisk hjelm mot høyre.
Revers: Kriger på galopperende hest mot høyre. Krigeren bærer senket spyd og en chlamys (kappe) over rustningen, som flagrer i vinden bak ham. Omskrift over: MAGNHTGON. Omskrift under: EYKLHS / KPATINOS (myntmagistratens navn).
SNG Cop 849; BMC 44; Sear 4492.

Bystaten Magnesia lå sørøst for Efesos, ved en bielv til Meander-floden. Den ble opprinnelig grunnlagt av sjøfarere fra Thessalia, men det var først etter at kolonister fra Miletos slo seg ned i det 7. århundre BC, at bystaten fikk sitt oppsving.


Ionia, Smyrna, ca. 190-75 BC. AE 21.
Vekt: 8.56 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre. Endene på kransen krøller seg nedover halsen.
Revers: Dikteren Homer sittende mot venstre, med en dokumentrull hvilende i fanget. Høyre hånd støtter haken. Bak stolen en vandrestav. Tekst til høyre: IMYPNAIWN (= Smyrna). Tekst til venstre: NIKIA S / LEP TWS (= Nikias / Leptos). Nikias og Leptos er navnene på myntmagistratene.
Milne 336; Sear nr. 4571 var.

Smyrna (dagens Izmir) var en viktig havneby i klassisk og hellenistisk tid. Arkeologer har funnet rester etter bosetting her fra 3000 BC. Greske kolonister fra Colophon etablerte seg her ca. 1000 BC. I 600 BC falt Smyrna i hendene på den lydiske kongen Alyattes, som selv måtte gi tapt for perserkongen Kyros i 547 BC. Både perserne, og senere romerne, lot Smyrna beholde mange av sine privilegier som selvstendig havneby. I AD 178 ble Smyrna ødelagt under et jordskjelv, men ble gjenoppbygd under keiser Markus Aurelius. Smyrna er også kjent som dikteren Homers fødeby.


Ionia, Kolophon, 330-285 BC. AE 18.
Vekt: 5.4 gram.
Diameter: 18 mm.


Advers: Hode av Apollo med tainia mot høyre.
Revers: Steilende rytter med lanse og flagrende kappe mot høyre.
In exergue: myntmagistratens navn (?).
SNG Cop, 159-168; Sear 4354var.

Kolophon lå ved elven Halesos i innlandet - omtrent midtveis mellom de mer kjente byene Smyrna og Efesos. Den var kjent for oraklet Apollo Klarios, og for å være filosofen Xenophanes og poeten Homers fødeby.


Ionia, Chios, 2-1 årh. BC. AE 18.
Vekt: 3.31 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Sfinks sittende mot høyre. Kornaks i høyre felt.
Revers: Amfora. Drueklase i venstre felt. Tekst til venstre: XIOS (= Chios). Myntmagistratens nevn i høyre felt: ..APOXTP..
Sear 4613-16 var.

Byen Chios på øya Chios hadde en utmerket havn, og var et blomstrende handels- og kultursenter i antikken. I 86 BC ble byen ødelagt av Mithradates' tropper, men den ble senere gjenoppbygd under den romerske generalen Sulla. Etter dette ble Chios tildelt spesielle privilegier som koloni under Romerriket.


Lycia

I det sørvestre hjørnet av Lilleasia lå landskapet Lycia. Det grenset mot Caria, Phrygia, Pisidia og Pamphylia i nord og øst, og mot Middelhavet i sør. Landskapet er vilt, og isolert fra nabostatene av massive fjellkjeder både i øst, vest og nord. De høyeste fjelltoppene når opp i 3000 m.o.h. Landskapet formet folket som bodde her, som opp gjennom historien var kjent for sin uregjerlige stolthet og villskap. Etter at perserne inntok Lydia i nord i 546 BC, sto nå Lycia for tur. Det avgjørende slaget sto ved Xanthos. Herodot beretter den tragiske historien om det som skjedde. Lycierne samlet alle kvinner og barn i citadellet og satte så fyr på det. Deretter dro alle menn ut for å møte den overlegne fienden, og kjempet mot dem til siste mann. Historien gjentok seg 500 år senere. Cæsars drapsmann Brutus inntok området i 42 BC, og Lycierne gjorde som sist. De slaktet alle kvinner og barn, før de satte byen Xanthos i brann, og dro for å møte fienden. Historikeren Plutarch forteller at Brutus senere tok til tårene hver gang han tenkte på det som var skjedd. Lycia var således det siste området i Lilleasia som fikk romersk provinsstatus.
Hvem var så disse lycierne? Hetittene og egypterne refererer til et sjøfarende folkeslag de kalte Lukka eller Lukki, som holdt til her i det 14. århundre BC. De var fryktet på havet for sitt sjørøveri. Opp gjennom århundrene var det mange som forsøkte å få en slutt på uvesenet, men det lykkes ikke før romernes Pompeius greide å få en viss kontroll over området i 67 BC. Piratvirksomheten blomstret imidlertid opp etter at Romerriket gikk i oppløsning, og ikke før den britiske marine i det 18. og 19. århundre AD ryddet opp langs denne kyststripen, ble det endelig slutt på sjørøveriet.

Innenfor numismatikken refereres det til ulike dynastiske perioder i Lycia, helt fram til kong Maussolleus' invasjon i 360 BC.


Lycia dynasts, Kherei, 440-410 BC. AR Obol.
Vekt: 0.47 gram. Diameter: 9 mm.


Advers: Skytsgudinnen Athene med attisk hjelm mot høyre.
Revers: Byste av Kherei mot høyre. Han bærer en persisk tiara på hodet. Bysten er omkranset av en perlebord.
SNG von Aulock 4177. Ex. Spivey Collection.

Lycia, Perikles, 380-362 BC. AE 13.
Vekt: 2.6 gram. Diameter: 13 mm.


Advers: Ungdommelig portrett av skogsguden Pan med bukkehorn mot venstre.
Revers: Triskele med initialene PE / KL (= Perikles).
Sear 5243

Perikles tilhørte dynastiet Antiphellos, og før han døde i 362 BC hadde han lagt under seg store deler av Lycia.


Lycia, Masikytes, ca. 160 BC. AR Drachme.

Vekt: 1.78 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Hode av musikkens gud Apollo mot høyre. Håret er bundet med tainia. Nederst i venstre felt bue og pilkogger (ikke synlig her).
Revers: Nedsenket kvadrat med avbildning av en lyre. På begge sider av lyren bokstavene: MASI (= Masikytes). Over lyren teksten: L YKIWN (= Lycia).
SNG von Aulock 4335; Sear 5298v

Masikytes var navnet på et fjellområde i det sentrale, sørlige Lycia, øst for elven Xanthos. Mynten er trolig preget i Myra, der myntverkene var situert. Disse myntene var utgitt som føderal valuta (league coinage).


Lycia. Kragos, 48-23 BC. AR Diobol.
Vekt: 0.80 gram. Diameter: 13 mm.


Advers: Portrettbyste av jaktens gudinnen Artemis. Håret er knyttet og oppsatt med ampyx og sphendone. Bak nakken hennes attributter bue og pilkogger.
Revers: Pilkogger og kvist i nedsenket kvadrat. I hjørnene bokstavene LY / MA.
BMC 52, 15; Sear 5272 var.; Troxell 125.2

Kragos lå i et fjellområde i de vestlige delene av Lycia, mellom kysten og elven Xanthos.


Lydia

Lydia, Kong Krøsus (Kroisos), ca. 561-546 BC. AR Siglos (1/2 Stater).
Preget i Sardes. Vekt: 5.15 gram. Diameter: 16 x 10 mm.


Advers: Hode av brølende løve i konfrontasjon med stangende oksehode. Kong Krøsus var legendarisk kjent for sin rikdom (jmfr. "Rik som en Krøsus").
Revers: Dobbelt kvadratisk hammeravtrykk. Dette er en av verdens eldste mynter, og ble preget før persernes invasjon av Lydia i 546 BC.
Rosen 663-5; SNG Copenhagen 456; SNG von Aulock 2875

Etter at perserkongen Dareios I erobret Lydia i 546 BC, overtok han også myntverkstedene i hovedstaden Sardeis. Her produserte han sine egne daric (8.35 gram) i gull og siglos (5.35 gram) i sølv, med den knelende bueskytteren som motiv, helt til Alexander den Store erobret Lydia i 330 BC. Etter dette begynte de ulike byene i Lydia å prege sine egne mynter, og fortsatte med denne praksisen som lydrike under kongene av Pergamon (fra 189 BC), og senere under romersk styre (fra 133 BC).

Lydia, Sala, ca. 98-117 AD. AE 18.
Vekt: 3.33 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Drapert portrettbyste av Demos med løvkrans (?) mot høyre. Omskrift ikke tolkbar. Motivet omsluttet av perlebord
Revers: Budbringeren Hermes stående naken mot venstre. Han holder kornaks i sin høyre hånd, mens hans attributt - en caduceus (Merkurstav) hviler i hans venstre arm. Omskrift ikke tolkbar. Motivet omsluttet av perlebord.
SNG Cop 416; SNG von Aulock 3107

Mysia

Mysia var navnet på et landområde i det nordvestre Lilleasia, sør for Marmarahavet (Propontis). I sør grenset det mot Lydia og Phrygia, og mot nordøst mot Bithynia. Langs kystlinjen i nord ble det grunnlagt mange greske handelskolonier. De viktigste byene var Pergamon i innlandet og langs nordkysten Kyzikos, Parion, Lampsacus og Abydos.

Pergamon, etter 133 BC. AR Cistophorisk tetradrachme.
Vekt: 12.6 gram. Diameter: 28 mm.


Advers: Cista mystica med slange, omkranset av eføy
Revers: Buekogger mellom to slanger. Bynavnet til venstre (P EPG=PERG) i monogram. Til høyre legekunstens gud Asklepions stav.
Sear nr. 3947

Pergamon lå i Kaikos-dalen, ca. 2.5 mil fra Middelhavskysten. Den var ikke særlig betydningsfull før Alexander den Stores tid, men ble under kongene av Pergamon gjort til hovedstad for Attalide-dynastiet. Under hellenismen vokste byen til å bli et av de viktigste kulturelle sentra i hele den greske verden. Da romerne overtok i 133 BC, ble Pergamon gjort til hovedstad i provinsen Asia.

Parion, 350-300 BC. AR Hemidrachme.
Vekt: 2.20 gram. Diameter: 13mm.


Advers: Okse stående mot venstre, ser seg tilbake. Tekst: PA/PI over og under oksen. Under oksen er det også avbildet en halvmåne.
Revers: Gorgoneion. Gorgoneion var en maske som skulle illudere en gorgon. En gorgon var i gresk mytologi et uhyre, som ved sitt skrekkinnjagende blikk kunne forvandle planter, dyr og mennesker til stein. Medusa med slangehåret (som ble drept av Perseus) var en av Gorgonene.
Sear nr. 3922 var.

Parion, som lå ved Propontis-kysten, ble grunnlagt av greske sjøfarere ca. 710 BC, og ble raskt en blomstrende handelsby på grunn av de gode havneforholdene.

Kyzikos, 480-450 BC. AR Trihemiobol. Vekt: 1.3 gram.
Diameter: 11 mm.


Advers: Løpende villsvin mot venstre. Utydelige symboler til venstre.
Revers: Brølende løvehode mot venstre.
Sear nr. 3846 var.

Kyzikos ble grunnlagt i 756 BC av grekere fra Miletos. Kyzikos var en rik og blomstrende handelskoloni. Gullstateren fra Kyzikos ble lenge betraktet som den mest stabile valutaen i området, helt til den ble forbigått av Philip II's gullstater. I 387 BC ble Kyzikos - i likhet med de andre greske bystatene - underlagt persisk styre. Etter Alexander den Store ble Kyzikos en del av kongeriket Pergamon, helt til romernes ankomst. Kyzikos støttet romerne mot kong Mithradates VI av Pontos i en konfrontasjon i 74 BC, og ble belønnet med privilegier for sin lojalitet. Senere ble Kyzikos rammet av en rekke jordskjelv - det siste i AD 1063 - som la byen i grus. I dag kan man bl.a. se ruinene etter et tempel viet til keiser Hadrian. Dette templet ble ofte regnet blant oldtidens syv underverker, og så sent som i 1444 sto ennå 31 enorme søyler tilbake.


Lesbos

Øya Lesbos ligger rett utenfor Mysia-kysten. Etter Kreta og Euboia er Lesbos den 3. største øya i Egéerhavet. I antikken var øya et religiøst og kulturelt senter. Den var også kjent for sitt milde klima og fruktbare jord. Det var i oldtiden 5 byer på Lesbos. Den største og viktigste var Mytilene. Her lå også myntvekstedene. Lesbos er kjent for sin produksjon av mynter preget i elektrum (en naturlig forekommende legering av gull og sølv).

Mytilene, 521-478 BC. EL Hekte.
Vekt: 2.56 gram. Diameter: 10 mm.


Advers: Brølende løvehode mot høyre
Revers: Kalvehode mot høyre i nedsenket pregning (incuse).
Bodenstedt Em. 14; Sear 4240 var.

Bithynia

Kalchedon, tidl. 4. århundre BC. AR Drachme (Siglos).
Vekt: 5.3 gram. Diameter: 18 mm.


Advers: Okse stående på byggaks mot venstre.
Tekst over: KALX (= Kalchedon).
Revers: Primitivt "vindmølle"- stempel.
BMC 13, 124, 4-7; Sear 3738

Kalchedon ble grunnlagt som koloni under Megara tidlig i det 7. århundre BC. Den lå på den asiatiske siden av Bosporos-stredet, vis-a-vis Byzantion. Det felles motivvalget (ku/okse) viser at Kalchedon og Byzantion hadde nær forbindelse med hverandre i oldtiden.

Aiolis

Landskapet Aiolis grenset i nord mot Mysia, i øst mot Lydia, og i sør mot Ionia. Den viktigste havnebyen var Kyme, en gang regnet som den største ved Middelhavet. Det har vært foretatt utgravninger her siden 1972, og imponerende anlegg har etter hvert blitt blottlagt. I 2004 ble det gjort viktige myntfunn her, og forskere mener nå at Aiolis var aller først ute med produksjon av mynter, og ikke Lydia eller Ionia, som tidligere har vært antatt. Andre viktige bystater var Aigai i innlandet, og Grynion og Myrina ved kysten. Som de andre greske bystatene langs Lilleasia-kysten var også Kyme (og de andre bystatene) i en periode underlagt persisk overhøyhet. Etter Alexander den Stores felttog ble Aiolis en del av Seleukide-riket, før romerne overtok kontrollen.

Kyme, ca. 350-250 BC. AE 11.
Vekt: 1.25 gram. Diameter: 11 mm.


Advers: Ørn stående mot høyre med lukkede vinger.
Revers: Vase med én hank på høyre side. På hver side av vasen bokstavene KY (= Kyme).
SNG Cop. 41; BMC 17, 106, 20; Sear nr. 4186

Kyme, etter 165 BC, under magistraten Olympios. AR Tetradrachme.
Vekt: 16.52 gram. Diameter: 31 mm.


Advers: Hode av amazonen Kyme mot høyre. Håret er oppsatt i tainia og knyttet sammen med et bånd.
Revers: Hest stående mot høyre med høyre framben løftet. Under hesten et drikkebeger med én hank. Motivet er omsluttet av en laurbærkrans. Tekst til høyre: KYMAIWN. In exergue: OLYMPIO S (myntmagistratens navn).

Sear 4183; BMC Troas pg. 112, 80; Pozzi Sale 2302 (same obverse die).


Troas

Troas lå i det nordvestre hjørnet av Lilleasia, avgrenset av Mysia i øst og det smale stredet Hellesponten i nord. Sør for Troas lå øya Lesbos. Her lå det sagnomsuste Troja, og det var her Alexander den Store ankom med sine tropper etter å ha krysset Hellesponten. Hit kom også apostelen Paulus på sitt 2. evangeliserings-tokt til Lilleasia. Han steg i land i den viktige havnebyen Alexandria Troas, før han dro videre til Lesbos og Khios. I nord - ved Hellesponten - lå den gamle greske bystaten Abydos, som ble grunnlagt av sjøfarere fra Milos.

Abydos, 4. århundre BC. AR Drachme.
Vekt: 3.48 gram. Diameter: 15 mm.


Advers: Hode av Apollo med laurbærkrans mot høyre.
Revers: Ørn med sammenfoldede vinger mot venstre. Halvmåne og ABY i venstre felt. I høyre felt navnet på myntmagistraten: XAN QIPPO S.
SNG Delepierre 2546

Abydos, ca. 320 – 250 BC. AE 16.
Vekt: 3.79 gram. Diameter: 16 mm.


Advers: Hode av guden Apollo med laurbærkrans mot venstre.
Revers: Ørn med sammenfoldede vinger mot høyre. I nedre høyre felt sees en halvmåne. Tekst: ABY.
BMC, p.4, 35; Sear 4015

Alexandria Troas, AD 2.-3. årh. AE 21.
Vekt: 6.36 gram. Diameter: 21 mm.


Advers: Drapert portrettbyste av skytsgudinnen Tyche med tårnkrone mot høyre. Bak Tyche et vexillum (banner) med bokstavene CO / AV.
Omskrift vanskelig tolkbar.
Revers: Ulvetispe som dier tvillingene Romulus & Remus mot høyre.
Tekst over: COLA VG. In exergue: TRO.
SNG Cop. 104; Lind, Asia Minor 326.