Byblos
Byblos var en av de eldste bosettingene langs Fønikia-kysten. Arkeologer har avdekket 7000 år gamle ruiner, og i gamle egyptiske skrifter fra 1550 BC kan man lese at folk herfra var dyktige håndverkere, framfor alt innen treskjæring, steinhogging og skipsbygging. Det gamle fønikiske navnet på Byblos var Gebal, som betyr klippe. Byen lå på en høyde over havet. Det var grekerne som kalte byen Byblos. Byblos er det greske navnet på papyrus, som igjen er blitt betegnelsen på bibel, som betyr bok. Handelsfolk fra Byblos importerte papyrus fra Egypt for preparering og videre eksport. I bytte fikk egypterne cedertre og tinn. Det var her vårt moderne alfabet så dagens lys. Det var også herfra kong Salomo hentet arkitekter til å bygge sitt store tempel i Jerusalem. Byblos ble, som de andre bystatene langs kysten, styrt av konger. Den var et hovedsete for Adonis (Thammouz) -dyrkelsen, som spredte seg til hele den greske verden. Den siste kongen ble avsatt av Pompeius da romerne fikk kontrollen over området. Byblos er en av verdens eldste byer som fortsatt eksisterer. I dag går den under det arabiske navnet for klippe - Gebail (Jbeil).
Byblos, kong Azbaal, 4. århundre BC. AR Dishekel.
Vekt: 13.2 gram. Diameter: 23 mm.

Advers: Fønikisk galei mot venstre. Stavnen er utformet som et løvehode. Om bord sitter det tre hoplitter (fotsoldater) med runde skjold. Under galeien en hippocampus (mytologisk sjøhest) mot venstre, og under denne en konkylie. Mellom galeien og hippocampus et fønikisk monogram ~°.
Revers: Okse knelende mot venstre under vekten av en angripende løve, som biter seg fast i oksens nakke. Omskriften på fønikisk kan oversettes med: Azbaal, kongen av Gebal (Byblos).

Sear 6011. SNG Copenhagen 132; BMC 26. 95, 4-5.