Arados
Arados var det greske navnet på denne mektige fønikiske bystaten – fønikerne selv kalte bystaten for Arvad. Arados var den nordligste av de fønikiske bystatene, og lå på en øy utenfor Syria-kysten. De kontrollerte også store områder på fastlandet innover Orontes-dalen. I likhet med de andre fønikiske bystatene, maktet Arados å beholde mye av sin selvstendige status opp gjennom historien. Både Assyrerne, Babylonerne, Perserne, Seleukidene og Romerne aksepterte Arados’ selvstendige status. Myntpregningen tok til mot slutten av 5. århundre BC.
Arados, 168 BC. AR Drachme. Vekt: 3.83 gram. Diameter: 19 mm.
Advers: Bie omsluttet av perlebord. Datering i øvre høyre og venstre felt: qB = 92 = 168 BC. Bien var gudinnen Artemis’ symbol.
Revers: Hjort står mot høyre foran daddelpalme. Tekst i høyre felt: APAIN. Dette motivet går også igjen på tilsvarende mynter fra Efesos i perioden 174-110 BC, noe som skulle indikere en form for monetært samarbeid mellom disse bystatene.
BMC Phoenicia pg .20, 150; Rouvier pg. 164, 214; Sear 5989 var.
Arados, ca. 150 BC. AE 16. Vekt: 3.2 gram. Diameter: 16mm.
Advers: Portrett av Zevs med laurbærkrans mot høyre. Motivet er omsluttet av perlebord.
Revers: Rambukk på galei – med 3 spydhoder. Fønikisk tekst over og under. Teksten under angir dateringen.
Sear nr. 6001; BMC 26, 17, 111-12.
Arados, 69 BC. AR Tetradrachme. Vekt: 14.5 gram. Diameter: 28 mm.
Advers: Drapert portrettbyste av skytsgudinnen Tyche med tårnkrone og slør mot høyre.
Revers: Seiersgudinnen Nike stående mot venstre. Hun holder aplustre (dekorert skipsstavn) og palmegren i hendene. Tekst til høyre: APADIWN. Datering i venstre felt: ZOP = 177 = 69 BC. Under dateringen fønikisk bokstav. Motivet omkranset med laurbærblader.
Sear 5992 var.