Innledning
Før Alexander den Stores erobringstokt hadde det vokst fram en ny sivilisasjon i den karrige Negev-ørkenen i det sørlige Jordan. Nabateerne tilhørte trolig en arabisk stamme som hadde innvandret sørfra i løpet av det 6. århundre BC. Etter hvert forlot de sitt nomadiske levesett og grunnla byer. Hovedstaden deres var det legendariske Petra, som ble hugget inn i de røde sandsteinsklippene sør for Dødehavet. Dette var det gamle kjernelandet til Edomittene, som er godt kjent fra bibelhistorien. For å overleve i dette regnfattige og karrige miljøet utviklet nabateerne et utrolig vanningssystem, der regnvannet ble samlet i sisterner, og ledet ut via kanaler og dammer til det lille jordbrukslandet som fantes.
Det som imidlertid kom til å særprege Nabatea var deres utstrakte handelsvirksomhet. Det startet med utvinning av asfalt fra Dødehavet, som de eksporterte til Egypt. Asfalt var et viktig og etterspurt produkt i Egypt, der det ble anvendt i mumifiseringen av de døde. På grunn av Nabateas sentrale beliggenhet i skjæringspunktet mellom øst og vest, vant de også gradvis kontrollen over viktige handelsruter, først skattla de dromedar-karavanene fra Arabia Felix, som kom med røkelse og krydder til Middelhavslandene, dernest fikk de kontroll over silkeveien fra Kina lengre nord.
Aretas IV, 9 BC - AD 40. AE 17.
Vekt: 3.88 gram. Diameter: 17 mm.
Advers: Portrettbyster av kong Aretas IV og hans dronning Shuqailate mot høyre.
Revers: Kryssende cornucopia. Kongens og dronningens navn skrevet på arameisk.
SNG.ANS 1439

Etter at kong Obodas III (30-9 BC) døde, ble riket en tid styrt av hans minister Syllaeus og en adelsmann ved navn Aretas (muligens sønn av Obodas). Da Syllaeus ble anklaget og henrettet av romerne for høyforræderi, sto Aretas igjen som enehersker over Nabatea. Han lot prege sølv- og bronsemynter. På noen av disse er han avbildet sammen med sin første dronning - Huldu, senere med sin andre dronning - Shuqailate.